I villrede

Jeg vil flytte hjemmefra. Er 20 år gammel og føler det er på tide! Problemet er at jeg skal gå siste året på videregående om igjen, så jeg er på en måte knyttet til denne byen jeg bor i nå.

Har en fast jobb atm, og jeg vet at jeg kan få bortebostipend, så jeg ser ikke noe spesielt FARLIG for meg etter sommerferien hvor jeg begynner på skolen igjen + at jeg kan ta på meg en kveldstidjobb. Hovedårsaken til at jeg vil flytte, er foreldrene mine. De forstår meg ikke, og rett og slett er nedverdigende mot meg. De rakker ned på meg, skjønner ingenting og til tider virker det som at de ikke har tro på meg overhode. Dette er kanskje ikke bevisst fra deres sin side, men jeg bærer preg av det.

Men den leiligheten jeg har sett på nå, koster 5000 i måneden, jeg tjener ca 13000 i måneden. Har ikke penger NÅ, til dags dato, og har en kredittkortregning å betale. Får lønning i Mars, men tror ikke den er så stor fordi jeg har vært mye borte fra jobb i Februar måned pga sykdom + at jeg må betale depositum på 10000. Hvilket jeg ikke har råd til i Mars måned og leiligheten er ganske ettertraktet.

Jeg er i villrede akkurat nå. Aner ikke hva jeg skal gjøre... jeg vil bort fra foreldrene mine fortest mulig, men hvordan skal jeg gjøre det med minst mulig inntekt NÅ?

@...
Hvis du virkelig vil så finner du en vei. Ha kustus på økonomien din, og ta en sjangse --> finn deg ditt eget sted som du er sikker på at du klarer å betale for. Hadde jeg vært deg hadde jeg først og fremst gjort opp all gjeld, spart opp litt på kontoen, minimum til depositum, men aller helst så du alltid har pluss på kontoen din..økonomi er viktig, og har du kaptal på konto er det alltid betryggende. Heller bite i seg å bo et par tre mnd ekstra hjemme da.

Første du bør gjøre er å sette opp et budsjett.
Før det du får inntekter, og det du trenger for å leve hver dag.. få med alt.. mat, månedskort etc.
Vær realistisk, du lurer bare deg selv...
På denne måten blir det mye lettere for deg å se hvordan du kan få det til å gå rundt.
Når du har fått oversikt og har en plan så går du i en dialog med han du leier fra og kredittkort selskapet ditt.

Går ikke budsjettet opp har du rett og slett for høyt forbruk i forhold til inntekt, og da må du gjøre justeringer.
Bruk for all del ikke enda mer penger du ikke har.. Ingenting er dyrere enn å leve på kreditt og du graver deg bare ned i gjeld du kan risikere å bruke mange år å komme ut av.

Husker godt jeg hadde det som deg da jeg var på din alder.. ;) Det ordner seg nok, men bare du kan gjøre det!

Sånn jeg ser det, så burde du klare det på den inntekten der, mange unge studenter har mindre å rutte med....
Ta sjansen du, og lykke til :)

Et skikkelig dilemma, dette, og jeg er ikke sikker på om jeg kan gi et veldig godt tips. Men vurder for all del økonomien i det. Sett opp et regnskap over hva du bruker i en måned, finn 5.000 kroner der og spør deg om det er verdt å forsake det du i dag bruker disse 5.000 kronene på for å flytte. Eventuelt kan du jo vurdere noe billigere, en hybel eller et rom i kollektiv eller lignende, siden du jo tar opp videregående, så regner jeg med at du er ferdig til sommeren, og det er jo ikke så lenge. For å grave deg ned i gjeld er det dummeste du kan gjøre.

Er mye jeg savner ved ikke å være 20 mer - dette er imidlertid IKKE en del av det.

Men et annet relatert spørsmål - får du ikke sjukelønn der du jobber?

inntekt på 13.000 i måneden, da tror jeg du kvalifiserer til å kunne få bostøtte gjennom kommunen

Snøheksa:
Jeg vet ikke hvordan det er nå, men jeg husker en venninne av meg som var litt i samme situasjon, dvs. det var andre grunner til at hun flyttet hjemmefra, og hun fikk bostøtte, men det var hysj-hysj, sosialkontoret hadde egentlig ikke lov til det siden hun gikk på videregående og mottok borteboerstipend og studielån. Og hun var vel også tilsvarende etter normert progresjon.

Er egentlig ganske merkelig, det her, hadde hun vært arbeidsløs hadde hun hatt krav på det, men når hun fullførte videregående, delvis på lånte penger, hadde hun ikke det. Men sånn var det i hvert fall for 15-16-17 år siden.

Sannsynligheten er stor for at foreldrene dine hadde kunnet fortelle historien på en litt annen måte. Og sikkert mer realistisk :o))

Synes det høres merkelig ut dette med sykelønn, for om du har ringt, eller endog bare sendt SMS, og gitt beskjed om at du er syk, dvs. ikke bare latt være å møte opp, så regnes det som egenmelding, og da har du krav på sykepenger så fremt du har vært ansatt i minst to måneder. Det er nok enkelte arbeidsgivere som forsøker å jukse med dette ved å ansette folk på timebasis, eller endog uten arbeidskontrakt, men det er en omgåelse av regelverket.

Men jeg tror jeg ville hørt med mitt lokale NAV-kontor, jeg, er antakelig langt bedre kompetanse der enn på Sukker-forumet, selv om du bør huske at det er mye strengere regler for folk som er under utdanning som ikke er tilvist av NAV enn for folk som ikke er under utdanning.

Driver:
Har ikke du vært rundt 20 år noen gang?

Joda, Qwerty, jeg har vært 20 år. Og foreldrene mine hadde mye bedre vett enn meg ( og jeg hadde ikke kredittkortgjeld).

Husker godt hvordan det var å bo hjemme i den alderen, og tror nok at TS kommer til å ha et annet syn på situasjonen om noen år, men det er følelsen som er nå som gjelder og den bør tas på alvor. Har dessverre ingen gode råd som ikke er gitt til deg allerede TS, men ville nok gått litt for rådene til labbetjukk om å betale gjeld og ordne opp i økonomien først, og heller holde ut med foreldrene noen måneder til.

1. Klipp kredittkortet ditt i to og bruk det aldri igjen!!!!!
Det krever enten at du har veldig god råd eller har ekstremt god oversikt over økonomien din for å ha et slikt. Jernhånd over økonomien til en hver tid.
2. Betal ned kredittkortgjelden din.
3. Spar så du har økonomi til depositum og til det du trenger å kjøpe når du flytter. Ha en liten tilleggsbuffer også.
4. Flytte ut.

Stipent og studielån har jeg ikke oversikt over, men det kan du fint finne ut av.

Både nå og senere vil selvsagt økonomien din være dårligere enn hvis du bor hjemme, så lenge du passer på økonomien din og tar ansvar så er det verdt et forsøk hvertfall.

Sett opp budsjett og ikke bruk penger du ikke har. Finn ut hva som er billig mat. Nesten alt går til spaghetti :))

Lykke til !!!

Bo så lenge hjemme du kan og snakk med foreldrene dine å få satt noen kjøreregler som du også kan bidra til. Det å flytte ut altfor tidlig er bare kostbart. Ta imot den gavepakken du får fra foreldrene dine for det vil ta år før du tjener nok til å innhente dette økonomisk.
Bo hjemme og legg deg opp en god buffersone med penger slik at du kan kjøpe deg en leilighet senere.
Slik boligmarkedet er nå er du rimelig fucked hvis du ikke kan stille med tilstrekkelig egenkapital.
Myndighetene stiller strengere krav til bankene om dagen før de kan gi ut lån og med den temperaturen en ser i dagens boligmarked vil de nok komme med strengere krav og får å dempe på trykket.
Det vil si at dere som er i 20 årene vil få det svært tøft med å skaffe dere noe eget.

Spørs..er du jente kan du lage en annonse og legge ut og få svar ganske kjapt..er du gutt så tror jeg ikke du kommer under 7000 for en leilighet