Jeg føler at alle rundt meg enten er forlovet eller samboere, noen også gift, de lever det lykkelige familie livet sammen, med barn og ett flott hus med flott interiør, gode venner, og nydelig dager.
Så sitter man selv i en liten kjedelig leilighet, ensom med to vakre barn takk gud for det, men ikke noen gode venner.
Det virker som det er umulig når man har små barn og møte noen, gud så lei meg jeg er hver kveld når man kan sette seg ned etter en slitsom dag, da kommer savnet for fullt.
Jeg skjønner det at mange par ikke har det så flott som det ser ut til, men alikevel, det jeg ser! er det jeg vil ha, men virker som jeg bare ikke skal få det..
Jeg vet også jeg ikke er alene og føle det sånn her men måtte bare få det ut..