Hvordan ville dere forholdt dere til en mann dere kjente ganske godt fra før, som etter å ha begynt å date viser seg å være veeeldig sjalu? I følge ham er det fordi han finner meg flørtete og fordi jeg har snakket med, klemt på og ifølge ham flørtet med tidligere ekser. Jeg må presisere at jeg ikke flørter med andre når jeg er med ham, men er utadvendt og smilende og det derfor oppleves slik for ham. Han mener av denne grunn at sjalusien er på grunnlag av mine handlinger, at han aldri har vært slik før... Jeg tenker jo at det ligger mer i at han er redd for jeg skal såre ham (har blitt såra før, som resten av befolkningen), og at jeg er på utkikk etter noe bedre.... Noe jeg stadig avkrefter, men han velger å ikke ta det innover seg.
Jeg bryr meg veldig om ham, men blir kvalt av denne sjalusien. det er totalt turn off for meg... Han er en meget smekker og attraktiv mann, slik at jeg ser jo at andre jenter er etter ham også. Men jeg tenker jo heller "han er min". Han velger jo å tenke at jeg er interessert i alt og alle andre. Om det faktisk var slik, hadde jeg jo ikke vært med ham. Nå er det slik at han blir sur hver gang vi er ute og tro meg, det er ikke lenger på bagrunn av mine handlinger. Jeg er veldig sensitiv med tanke på hans følelser.
Tenker dere ikke at sjalusi dilemmaet her er noe han selv må jobbe med? Det er jo ikke min feil han er sjalu, og kan neppe påta meg ansvaret for det, det som er skjedd er skjedd og jeg kan uansett ikke endre det. Jeg kan selvsagt prøve å bli enda mer sensitiv, men det er jo han som må prøve å tro på det er ham jeg ønsker å være med... eller?