Noen som får høre dette fra venninner ?

Vært på fjelllet med venninner, begge er samboer/gift med barn. Jeg har også barn men vært singel +/- snart 2 år.
Begge mente at jeg måtte finne meg en kjæreste raskest mulig ?????
Ok - hvorfor ??
Ingen av de har noen gang vært alene siden de var 18 år ?
De mente at de hadde ikke klart seg alene, mens jeg da sier at jeg aldri ville vært foruten disse to årene som singel.
Tror ikke det er bra å rase rett inn i et nytt forhold, jeg har nå fått gjort det jeg måtte ønske som singel men er da langt ifra desperat. Jeg skal finne mannen med stor M - den som gjør at jeg smiler fra morgen til kveld og som gjør meg/oss til noe stort sammen. En som jeg er stolt av og motsatt, en som får meg til å slappe av, en å nyte etter alle kunstens regler.
En som gjør at alle de små tingene virker som STORE :O)
Er det galt å vente ....? Neppe !!

Noen flere som får høre slikt ?

Jeg får høre det...
Fra venninne mine får jeg høre "du må skaffe deg en kjæreste snart!"
så sier de alle grunnene til hvorfor jeg ikke burde ha noen problemer med å skaffe meg kjæreste...
Hørt den mange ganger før... veldig koselig at de trekker frem de positive sidene mine... men det hjelper jo veldig lite med mindre noen andre ser de... :P

Fra kompisene mine får jeg stadig høre "du trenger å få deg et ligg snart..." :P

så det er klart skille mellom gutter og jenter her vertfall :P

@terje 87 hehe ja det der hørtes som en typisk samtale :P

jeg får hele tiden høre at noen MÅ da være bra nok for meg? hvorpå de kommer med flere forslag, blir stadig forsøkt spleisa av velmenende venninner og kompiser :P og mormor lurer på hva som feiler ungdommen nå til dags :P

var på fest hos en kompis på fredag. Så sto jeg å snakka med ei jente jeg aldri hadde møtt før. Så sa hun i forbifarten "jeg kjønner ikke hvorfor du er singel?!" så gikk hun bort til en annen fyr som hun satt å klina med resten av kvelden! hahahaha ! :P
The irony!

Hørt at jeg må få meg dame i alle år..... til slutt ble jeg så irritert at jeg ikke gadd bruke tid på det som en protest.
Ikke at det var det smarteste.... Men det som er patetisk er at de som oftest er mest bombastisk om at man må være i et forhold er de samme som egentlig ikke har det noe bra i et forhold. De er veldig ofte i det for det er bekvemt eller redd for å være alene....

Vil gjerne finne kvinnen i mitt liv. Og da skal det være for at det er med rett kvinne som er glad i meg for den jeg er og som jeg igjen er glad i på samme måte.

...feige medsøstre....hva? klarer seg ikke alene??? Jeg har ingen venninner som det du beskriver, tafatt og gammeldags. .. I dagens samfunn MÅ man klare seg alene.

Får høre at jeg må få meg kjæreste ja, men de har forståelse for at jeg ser etter Mr.Right og ikke Mr.Right Now.... :)

Masingen viser en vesens forskjell mellom kvinner og menn;

Kvinnfolka graver og spør om hvordan det går på datingfronten og at man må få se dame (ikke at jeg føler så mye mas).

Mannfolk er påtatt misunnelig på singeltilværelesen man lever og "misunner" deg den der de sitter med kjerring og unger (like idiotisk hver gang dem sier det).

Hm, ei venninne av meg som jeg klaget min nød til her om dagen sa bare jeg måtte slutte å være så rar. Ikke helt sikker på hvor komplimentet lå hen der ;-D

Får høre det hver dag:)

Venner og bekjente har tom arrangert skaff rosmarin en kjæreste prosjekt som var ganske ss mislykket:)

Vil heller finne han på egenhånd enn at noen skal finne han for meg.

Jeg har selv vært i forhold siden jeg var 18 men etter noen mnd med kjærlighetssorg fant jeg ut at singellivet ikke er så ille:)

@TAZ: Hm...jeg kjenner meg mer igjen i hvordan mannfolka ser på det... de fleste av venninnene mine som har fått familie har sagt: nyt singel tilværelsen, jeg misunner deg at du får se verden, at du får realisere deg selv. Disse venninnene var med i byturgjengen før og var heldige og fant sine menn. Alt vi snakket om var at vi ønsket å finne prinsen og få barn. De har fått det--ikke jeg---og nå er de misunnelige på meg. Da pleier jeg å si, kutt ut pisspreiket...gi meg mann og barn som du har og vær selv singel i 3 år. Da holder de fort kjeft. Vi sittter altså på hver vår haug og misunner hverandre. Min filosofi: nyte singellivet max inntil man har funnet mann med stor M og kan man få barn er det jo en fantastisk bonus!

Jeg hadde kjærester og kortere forhold konstant fra jeg var 16-30. Nå 3 år senere har jeg vært singel og kun vært i 2 kortere forhold, og har det så mye bedre! Trenger ikke en mann for å være lykkelig, men det er sabla mye bedre i en armkrok:)

@ Takk takk - Enig med dere.

@ Terje 87 - Sorry men jeg må le litt.....Hun var sikkert ikke deg verdig uansett. :O)

Var min beste vennine som originalt laget profil til meg her inne om det svarer på spørsmålet ditt *rister oppgitt på hodet*
Nå hadde jeg tross alt vært singel lenge nok så dette må kureres. Men har nå møtt noen hyggelige mennesker her inne så langt ihvertfall :-)

Min teori er at sånne mennesker er redde for å være alene, jeg kjenner fler som umiddelbart hiver seg inn i et nyt forhold så snart det blir slutt. For meg virker det nesten om om det er uvesentlig HVEM de blir sammen med så lenge de har noen(?) Og jeg syntes ganske synd på dem som har det sånn med seg selv. Jeg er veldig glad i mitt eget selskap, og syntes det er både arti og spennende å være single.

@LAM
Haha! takk! ;-)

Kjenner meg ikke igjen. Jeg opplever mer av det motsatte faktisk. Altså at venninner sier: Du skulle ikke ta deg litt tid uten å lete etter noen, da? MÅ du treffe flere nå da? haha...

De mener jeg kunne brukt energien og tiden på ting som er nyttigere å investere i. Og jeg kan forstå det. Det har ikke vært så mye å skrive hjem om totalt sett, selv om det har vært mye moro også.

Én ting er de som sier det - en annen ting er når kompiser faktisk forsøker å sjekke damer på mine vegne. For eksempel han som sto i over en time før stengetid og snakket med ei jente. Jeg reagerte litt, siden fyren jo allerede hadde samboer, men når det ble stengetid fortalte han at, nei, han hadde jo samboer. "Men han," sa han og pekte på meg, "er singel..."

Men selv om det ikke alltid er så ekstremt, begynner jeg å bli litt lei av det. Når jeg for eksempel får spørsmålet på byen om hvorfor jeg ikke prøvde meg på noen der, eller når reaksjonen på at, nei, jeg dater ikke noen, er et nesten konfrontativt "Hvorfor det?", så synes jeg ikke noe om det. Det er bare bra at kompiser bryr seg, at de gir uttrykk for at de vil meg vel, men med mindre de faktisk har noen å spleise meg med, foretrekker jeg å legge premissene selv.