Barn eller ikke barn

Jeg er litt usikker på om jeg vil ha barn. Det er mulig at dette er noe som endrer seg når man treffer "den rette", men samtidig er det jo en del ting man må velge bort når man får barn.

Blir man sett på som merkelig fordi man ikke vil ha barn?

Og er det sånn at 99 % av alle jenter ønsker seg barn og at utvalget i potensielle partnere, blir drastisk mindre for menn som ikke vil ha barn?

Jeg er jente (31) og er selv usikker på om jeg vil ha barn, men som du sier - det er jo kanskje noe som endrer seg når man møter noen man virkelig liker og vil være sammen med.

Akkurat nå klarer jeg ikke helt å se for meg at jeg får barn, jeg synes livet uten er så fantastisk bra og jeg har jo likevel mange nære barn i livet mitt gjennom familie og venner. Jeg hadde derfor ikke reagert negativt dersom en potensiell kjæreste ga uttrykk for usikkerhet rundt dette.

Men jeg ville kanskje reagert om vedkommende var veldig bastant på dette - ettersom jeg ennå ikke vet hva jeg vil og det kan bli et stoooort issue om jeg vil og han ikke vil (or the opposite selvfølgelig....).

"...jeg synes livet uten er så fantastisk bra og jeg har jo likevel mange nære barn i livet mitt gjennom familie og venner."

Det er veldig likt sånn jeg har det også. Jeg er onkel til flere og synes det er superkoselig å være sammen med niese/nevø og er faktisk en veldig bra barnevakt :-)

Min x ville ikke ha barn, var såååå bastant på det. Så ble jeg gravid, greit nok at forholdet ikke holdt, men han sier nå at han ikke klarer å tenke seg et liv uten henne, og at han tydeligvis ikke visste helt hva han snakket om før, når han sa han ikke ville ha barn.. Dette var en gutt som ikke taklet barn i det hele tatt, før han fikk datteren vår i armene var den yngste babyen han hadde holdt 8 mnd. Så man vet egentlig ikke hva man snakker om når man snakker som dere.. Dette er ikke et angrep på dere i det hele tatt, men jeg lover, den dagen dere holder deres eget barn i armene vil det være den lykkeligere dagen i deres liv..

Jeg oppfatter ikke dette som et angrep (det var jeg som skrev over), men vennligst reflektere over følgende:

Dersom jeg som i utgangspunktet ikke ønsker barn har forståelse for dere som ØNSKER barn - må dere som ønsker barn ha forståelse for meg som i utgangspunktet IKKE ønsker barn. Get it?

Det er nemlig ikke slik at alle som ikke ønsker seg barn tar "feil"....

viktig at man er ærlig når man fyller ut profilen,om man ikke vil ha barn,huk av på det.
om man ønsker,evnt ikke vet om man vil ha,huk av for det...

Det med barn er det jeg sjekker først og det som er viktigst for meg. Jeg ønsker meg barn og vil ha en partner som vil ha det. sdkjønner at det er et dillemma for de som ikke vet, hadde en fyr sagt til meg at han ikke var sikker på om han ville ha bvarn hadde jeg gått videre.

Viktig å være ærlig. Barn er ikke noe hundevalp eller kattunge som kan utplaseres. Vi har nok skilsmisse barn fra før. Så tenk deg meeeeeget godt om før du redigerer profilen din.

Det er noe heeelt annet med egne unger, eller å være bonuspappa for et barn, enn unger du tilfeldigvi møter. Selv har jeg ingen i familien som har små barn, jeg er nest eldst av alle fettere og kusiner samt at søstra mi ikke har noe. Var bonuspappa i mitt siste forhold og har siden fått en HELT annen instilling til barn, spesielt i den alderen jentungen var. Vil du ikke ha barn, er du ikke noe for meg ;-)

har absolutt null lyst til å ødelegge livet mitt med barn. Men man vet jo aldri hva man mener 10-15 år frem i tid.
Men jeg ville tro at det i 2011 er ganske vanlig med oss som ikke vil ha barn.