Jeg fant, jeg fant! Og jeg lot ham gå...

Nå har jeg fått på meg raggsokkene, og plutselig virker alle motargumentene jeg hadde ganske så bleike...

Jovisst, det var ulikheter. Det var mismatch på detaljer jeg trodde var viktige, men er de egentlig det?

Jeg var jo så bestemt i mitt nei. Jeg slettet ham på alle arenaer.

Og pokker som jeg angrer!

Vil en sikkert både fornærmet og krenket mann kaste prinsippene overbord og gi meg en ny sjanse hvis jeg tar lua i handa? Jeg vet at jeg selv er alt for stolt og hardnakket. Hadde jeg vært ham, hadde jeg garantert slengt døra i ansiktet mitt...

Ta lua i handa....forklar ting som det er, og du kommer nok å se at det ordner seg.

Det er vel ingen her inne som ikke dømmer eller blir dømt for noe, og ofte blir vi dømt av at andre er redde for noe som egentligen ikke har noe med oss å gjøre med....vi blir dømt fordi andre er redde for å gjøre feil.

Angrer du og sier fra at du tok feil, så er det et enda sterkere tegn på at du faktiskt liker han enn om du hade tatt emot han med åpne armer til å begynne med.

så...finn frem lua di, si fra til han...og lykke til :D

You can do it!!!

På hvilken måte da du nei? Fikk litt inntrykk av "avskjed på grått papir" her? ;-)

Hvis jeg hadde likt deg spesiellt godt, så hadde jeg nok satt pris på at du tok kontakt, og da hadde jeg syntes det var fint at du ville prøve på igjen.
Da hadde jeg nok blitt sjarmert......

Men hvis jeg bare likte deg godt, og ikke hadde utviklet de helt store følelsene ennå, så hadde det nok ikke vært noen vits.
Da hadde jeg ikke blitt sjarmert......

Men det er MEG, det er jo ikke sikkert at alle tenker sånn, så go for it :-))

Livet er for kort til å tenke på hva man kunne/burde gjort - bare gjør det!! :)

Jeg tenker det er bare èn måte å finne ut av det på, HeltEnkelt.
Og selv om du ville reagert slik og sånn (fornærmet og krenket er vel en antagelse ut fra deg selv her?), og er stolt og hardnakket...betyr jo ikke det at han er det?
Og hva er evt det verste som kan skje dersom du tar kontakt igjen, da? Døra i ansiktet?
Da VET du i det minste...dersom ikke stoltheten din hindrer deg fra å finne det ut, selvfølgelig.
:-)

Tusen takk alle sammen! Så flotte dere er!

PHJ1; Jeg lar meg stadig imponere av refleksjonene og treffsikkerheten din! "....vi blir dømt fordi andre er redde for å gjøre feil." Du har så veldig rett i akkurat det!

Som vanlig tenker jeg og buddha veldig likt, men jeg lover å finne frem lua og gjøre et forsøk *ler*

Og for å svare BjarneRimi; Jeg ble skremt av en praktisk detalj i hans bagasje, og derfor la jeg et så stort fokus på ulikhetene våre i telefonsamtaler, at vi "ble enige" om å avslutte. Men han var nok egentlig mer villig til å gi det en sjans enn hva jeg var... Og fordi jeg pleier å være helt enkelt kontant og tydelig i alt jeg foretar meg, så slettet jeg ham fra alle lister her inne, fra alle telefonlister, fra facebook osv.

Og nå driver altså hjertet mitt og maser om at fornuften min tok feil avgjørelse denne gangen...

:-)

Jeg sendt samboeren min ut av livet mitt og så begynte jeg å tenke som deg.
Da hørte jeg en CD av Lars Winnerbäck

"Tänk om jag ångrar mig och sen ångrar mig igen"

Vær sikker på hva du gjør. For da har du ikke retrett mulighet :(

Hvorfor angrer du? Hvorfor var det viktig da og uviktige detaljer nå? Var du for rask? Eller er det desperasjonen som her gjør sin entre? Jeg mener ikke være frekk. Bare kjenner meg igjen... :)

Ingen desperasjon i sikte, @meg. *ler*

Muligens var jeg for rask. Muligens ga tiden litt perspektiv. Jeg vet ikke om detaljene er uviktige, jeg lot meg jo skremme innledningsvis. Det jeg vet er at dette er en mann jeg finner tiltrekkende på mange vis. Han er et menneske jeg har lyst til å kjenne, en jeg gjerne vil ha i mitt liv, og det kan ikke fornektes at han har en type utseende som tiltaler meg rent fysisk. (Og bare for å presisere; Vi har begge alderstillegg av ulike slag, så dette er altså ikke et resultat av noen jakt på det perfekte *ler*) Det jeg angrer på er at jeg lot detaljene og omstendighetene skremme meg fra å slippe denne mannen inn i mitt liv, fordi jeg nå i retrospekt ser at det finnes en reell mulighet for at jeg tapte mer enn jeg unnslapp, om jeg kan formulere det slik.

Jeg vet ikke. Men noe forteller meg nå her i ettertid, at jeg burde ha gitt det en sjanse...

Da gjør du det. Det verste som kan skje er at han likner deg såpass at han reagerer slik du selv ville gjort.... :) Men kanskje blir du positivt overasket.