Hmmm...

Igår møtte jeg en dame/jente jeg kjenner fra barn/ungdommen. Vi hadde en veldig hyggelig prat og hun fortalte meg at hun likte meg veldig godt den gangen og at jeg var prikk lik nå. Både væremåte og utseende. Jeg ble selvfølgelig smigret og tenkte jammen da holder jeg meg jo godt.

Nå en dag etter og jeg har landet fra skyene og fått tenkt meg litt om, ser jeg litt annerledes på det. Er det ikke flott og til og med vakkert å eldes med stil. Ikke være den samme gutten/jenten resten av livet lissom?

The One.

Kjære deg: Slutt å tenk, start å handle! Hva venter du på? Hva hindrer deg? :-)

Skulle til å skrive at du må slutte å vri på, og analysere komplimenter som kommer din vei. Men Z tok ordene fullstendig ut av munnen på meg! :)

Hva i alle dager tenker du på? Ta et kompliment, og get over it! (sagt av en som ikke er den flinkeste til å motta komplimenter selv)

:)

Ok handling:

1. Liker du jenta?
2. Er du tiltrukket av henne?
3. Er hun singel?

Så tar vi det fra der..... ;-)

Ikke lag problemer - er nok av de der ute.

Nei, nei....dere missforstår. Hun er ikke singel (tror jeg) så det var ikke temaet. Det jeg mente er at vi higer etter å holde oss unge hele tiden og er veldig fornøyd når vi klarer det sånn noenlunde. Poenget er at er det ikke like flott å være eldre i både sinn og kropp. Hvorfor er denne ungdommen så attraktivt?

The One? Hjelper det at jeg sier at du ser helt flott ut for alderen din, sånn som de fleste på din alder? ;-))
Neida, kødda. Du holder deg godt og du er gutteaktig nøyaktig som jenta sier!

Jeg holder meg derimot ikke så godt, og skulle ønske jeg hadde holdt meg så godt som du. Trist, men sant.

Hvorfor det? Når jeg ser meg rundt og ser veldig mange pene unge berter på 20 år. De er veldig fotopene, men ikke i nærheten å være like attraktive som deres eldre medsøstre. Er ungt synonymt med pent/vakkert liksom?

har fått høre at "eldre" menn er "kjedelige og gamle" ;-p *hihi*

Du får nyte godene livet mens du ennå har sjansen The One ;-)

The One.
Jeg er faktisk enig med deg. Den siste mannen jeg var glad i blir bare vakrere og vakrere. Han har dette uforklarlige som gjør at han bare får mer karakter, mer integritet og mer glimt i øyet jo eldre han blir. Hadde jeg truffet ham da han var ung ville jeg nok ikke falt for ham. Jeg synes det er så FLOTT når jeg ser dette!

Og om man ikke synes struttepupper og deilige miss sixty-stjerter er verdens beste, så kan man alltid velge å se det vakre i alle aldre. Det jeg synes er litt "rart" å se, er det som ikke aksepterer alderen sin og leker "ung".

Apropos: Sitter og ser på NRK2...Placido Domingo er jo en av disse som virkelig eldes vakkert :-)

Å eldes med stil for meg har mindre sammenheng med akkurat kva utseende man har, meir med å bygge personlighet, integritet, gode holdninger og verdier. Å bli reflektert, klokere, sterkere, få en slags indre ro, bli varmere som person, få større kapasitet til å ta vare på seg selv og folk rundt seg.. Så man kan vel si at man eldres med stil, selv om man ser yngre ut enn kva man er.

Eg synes iallefall å få en slags spesiell følelse når eg treffer noen, at dette er en person med tyngde, verdighet, selv om kanskje personen ikke ser en dag eldre ut enn 20. Veit ikkje om dette i det hele tatt ga noe mening, eller om eg bare surrer..