Løsning på parforhold problematikken

I gamle dager hadde man klare roller og faste rammer når det gjelder delt arbeid i en familie. Far var den som jobbet mest og tjente mest mens mor skulle vise mer omsorg og mer knyttet til hus og barn. Poenget var at disse to skulle sammen utfylle hverandre godt, da mor respekterte og verdsatte det far gjorde for familien, samtidig som far verdsatte den kjærligheten mor hadde å gi. Men man så jo at dette ikke fungerte i praksis, da kvinnene ble misbrukt og undertrykt mannen.

Vi ser at familiemønstret har endret seg dramatisk i løpet av de siste 40 årene. Samtidig som skilsmisse stastistikken har steget på høyt nivå. Nettopp fordi rollene har blitt mer diffuse. Den sterke graden for avhengigheten man hadde tidligere til hverandre har til en viss grad blitt nesten borte, da man fint kan klare seg aleine. Noe jeg mener er uheldig for parforhold situasjonen.

Dagens kvinner krever MER av mannen da de også er yrkesaktive, mannen har blitt frarøvet den respekten de engang hadde som familiens eneste forsørger. Og flere menn løser saken ved å "hente" damer fra lavkostland fordi de takler ikke de høye kravene damene her i landet krever.

For å løse denne problematikken bør vi gjøre denne avhengigheten mellom kjønnene være sterkere. Altså MER samarbeid mellom kjønnene. Hvor egoismen ikke måtte råde, dette oppstår raskt særlig når det gjelder fordelingen av utgifter og inntekter hvor man selv selv beholder for å skaffe egne verdier. Også dette med "jeg klarer meg fint uten deg" holdning. Det er flott at man har en felles konto med både faste inntekter og utgifter, hvor begge bidrar med å sikre familiens beste og barnas fremtid. La menn få lov til å være menn og kvinner være kvinner. Han måtte gjerne tjene mer. Mens kvinnen også er yrkesaktiv men med mer fokusering mot hus og hjem. Det at økonomien er splittet i et hjem fører automatisk til mer uenigheter i et hjem også.

Hva mener dere om saken? Skal kvinnen tjene mer, mindre eller lik mannen? Felles kostnader og inntekter eller delt økonomi? Hva slags kvinner og menn ønsker dere, familie eller karriere typer sammenliknet til dere selv?

Ha ha! En gammel slager dette : D.
Skillsmissestatestikken går helt klart opp når damer får en mer selvstendig økonomi. Det er faktisk en av de sikreste parameter ift skillsmissestatestikk. Det er klart det var mye var lettere før når målet på om man var i et velykket forhold var at han kom hjem med lønnsingsposen og hun hadde mat på bordet. Men jeg tror ikke vi kan komme tilbak dit gitt. Og jeg vil helst ikke. Jeg setter stor pris på å vite at jeg kan klare meg selv mentalt og økonomisk og skal jeg være i et parfohold er det fordi jeg ønsker det ikke fordi jeg må.
Det er heldigvis endel par som har muligheten til å skille seg nå, som ikke kunne gjort det før, og der et brudd er den beste løsningen for alle involverte parter, barna inkudert.

Jeg skulle ikke like om økonomien var det som høll ekteskapet sammen.

Man må jobbe i forhold, ikke på arbeidsplassene, men hjemme..samholdet bør komme ut av at man faktiskt passer sammen og er intressert i å gjøre det som måtte gjøres for at begge skal ha det så godt som mulig, og det er sjelden penger kan bidra noe som helst i dette.

oppmerksomhet, kjærlighet, åpenhet, tillitt..meget viktig, å ta over den andres "oppgaver" hjemme da den andre er trøtt og sliten uten at du blir bedt om det er viktig...man er like mye "mann" om man tar oppvasken eller vasker klær, og kvinnen er like mye kvinne om hun tjener mer.
kjønnsrollene kommer i spill i hvordan man er i forhold til hverandre, ikke i ting man gjør..mannen som den som bidrar med trygghet, og da tenker jeg på følt trygghet..ikke nødvendigvis økonomisk trygghet (fast det skader ikke det heller) og kvinnen den som trenger å bli forstått, lyttet på, trøstet...det er disse som er kjønnsrollene slik jeg ser det, ikke ting som oppvask eller jobb.

hver par er et eget univers med egne naturlover...det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for andre, selvfolgelig...men, for meg så er det helt uvesentlig hvem som tjener mer.

Da var det alle disse mennene her inne som ønsker seg en selvstendig ambesiøs jente, med bein i nesa og som tar vare på seg selv.....
Jeg oppfatter dette som bare tull og bull.. For menn som det der... Er vettskremt slike som "oss"... Tror man ikke tenker over konsekvensen av en dame med evner utover husmorrollen.. Vi er sta, vi kan masse, vi lar oss ikke plukke på nesen, vi har faktisk ironi og humor pga livserfaringen som gjorde oss selvstendige.
Og fleste av oss bryr seg om åssen vi oppfattes utseendemessig..

Du finner ikke mange streetsmarte, utdannet/ambesiøse jenter blandt bimboseksjonen..( Det forekommer selvsagt).. Men gi dem en fisk og be de sløye den, så skriker de æsj, og mest sannsynlig kan ikke du (som skriver du søker selvstendige damer) ikke det heller. Og ørten andre eksempler på mangel av huslige, økonomiske, sosialnormale og naturkunnskaper..

Just saying..

Foreløpig er det kun kategori "tøffel" menn som har taklet jenter som oss, for de orker ikke å utfordre oss..

Gi oss en mann som faktisk ER selvstendig, har ambisjoner, som ikke er luksusfellen kandidat, eller neandertalisk i meninger og holdninger.

Huff, nei, jeg vil ikke tilbake til femtitallet!!!

Husk, det er ikke fordi kvinner er økonomisk selvstendige at antaller skilsmisser øker. Økonomisk selvstendighet er snarere en katalysator som gjør det lettere å komme seg ut av et forhold man ikke trives i. Og det er jo bare bra, det.

Interessant hvordan Duchampion trekker parallellen "trent = verdensvant".
Jeg veit ikke om du har fått det med deg, men det er nerdene som i større og større grad har inflytelse på verden vi lever i. De lager filmer, musikk, tv. De har ledende roller i næringsliv og politikk. Bortsett fra Arnold så kan jeg ikke si jeg kjenner til så innmari mange muskelbunter som har de samme rollene (bortsett fra på film, selvsagt).

Det at unge menn (og kvinner) tilbringer mye tid foran en datamaskin er ikke nødvendigvis det samme som at de mangler sosiale antenner eller evne til å hevde seg her i livet, akkurat som man ikke lenger kan si at mye muskler = liten hjerne. Jeg tror du generaliserer litt i overkant i innlegget ditt, akkurat som jeg satt ting på spissen med Arnold-kommentaren min.

Og når det gjelder å hente partnere fra andre land, så gjøres det av norske menn også, og da sikter jeg ikke til å hente inn "underdanige" koner fra østlige land for å komme tilbake til gamle, utslitte kjønnsrollemønstre. Bare i min nærmeste vennekrets teller jeg følgende nasjonaliteter blant koner og kjærester: Italia, Frankrike, Island, England, Irland og Wales. Kan jeg utifra disse observasjonene si at det nødvendigvis er noe galt med norske kvinner, siden mine venner (alle med høy utdannelse og gode jobber) har valgt utenlandske partnere? Så klart jeg ikke kan det.

Men, vi har sporet helt av fra debatten her. Jeg støtter helt og holdent PJH1 her, selv om jeg er usikker på om de rollene han beskriver innenfor forholdet (mann=sikkerhet, kvinne=en som må lyttes til/trøstes) er like relevante i dag som de har vært. Jeg tror dette skillet også viskes ut, sakte men sikkert. Så blir jo spørsmålet om de mennene som ikke klarer å tilpasse seg denne nye hverdagen sakte men sikkert dør ut også.

@M. Reynolds.
"Jeg støtter helt og holdent PJH1 her, selv om jeg er usikker på om de rollene han beskriver innenfor forholdet (mann=sikkerhet, kvinne=en som må lyttes til/trøstes) er like relevante i dag som de har vært."

Det er vel så relevant som man gjør det til...og det er ganske utrolig hvor mye man kan løse gjenom å være den stabile og gi dama en klem da hun er frustrert og ustabil...fast man ikke løser noe praktiskt, så hjelper det massevis uansett.

Jeg er ikke helt sikker om jeg skulle klare av et helt og holdent likestilt forhold, en der mannen kan være den som klager og kvinnen den som trøster...jeg mener at mannen har en rolle, men igjen...hver forhold er et eget univers, alle skaper sitt eget.

Det er ikke noe feil måte å gjøre det på, så lenge forholdet holder og begge er lykkelige.

Nei... du har et poeng der, og det du mente blei litt klarere nå.
Vi vil uansett ha hormonelle forskjeller som påvirker følelser og oppførsel, så helt likt vil det jo uansett ikke bli.

@Duchampion Er på vei ut døra, så jeg rekker ikke et langt svar... bare en kort kommentar.

Det er fryktelig trist at noen føler de må skjule sine interesser for manga eller rollespill for ei jente. En svensk kompis av meg gjorde dette i lang tid, fordi han regna med at dama ikke ville like det at han var "nerd" (han framsto ikke som det ellers). Det forholdet røyk heldigvis, og nå er han gift med en fantastisk dame (vakker også), som synes det er søtt at han er nerd, og de spiller brettspill sammen (hu var nok ikke veldig nerdete før). Så jeg tenker som så, at om gutta føler de må skjule ting de virkelig liker i frykt for at damene skal bli skuffa, så er de helt klart sammen med feil dame. Så får de damene heller sitte å drømme om Steve eller Carlos eller Johan (og også ta med i beregningen at både Steve og Carlos nok har glemt dem allerede etter ytterlige 50 nye blonde skandinaver, og at Johan er jakta av alle damene på sukker.no, så konkurransen blir litt stiv) ;)

NEI! Det finnes kun en løsning og det har niks å gjøre med felles budsjett. Løsningen er å kutte ut egoisme for alltid og oppføre seg som et voksent, omtenskomt, ansvarlig menneske. På individnivå – før du treffer kjæresten – fra NÅ!

Duchampion: Eller bare la være og tilpasse seg og finne seg i at folk kritiserer dem for det.. Ikke alle som er ute etter få unger og trille langt løkka på en søndag vettu!

Mange bra innlegg. Det beste så langt var det første fra Duchampion!

Jeg er en gjennomsnitts-nordmann vokst opp på 80-tallet, med klare nye kjønnsroller, med strikking, sying og matlaging på skolen. Personlig synes jeg det er tragisk at det ofte er vi gutta som er "damen" i forholdet. Jeg har måttet lage mest mat, vaske og rydde mest i mine forhold. Tragisk! Det burde i det minste være likt fordelt. Jeg kjenner faktisk damer som ikke kan lage mat!

Mange norske kvinner er altfor kravstore, men stiller lite opp selv, det er mitt inntrykk.

@coolio Hvorfor blir du mest "dame" i forholdet fordi du har tatt mest av husarbeidet.
Jeg skjønner godt du er/var irritert på at det ikke ble delt likt. Men høres mer ut som du er sur ikke fordi du gjorde det men fordi du ser det som hennes jobb å gjøre det. Hennes jobb fordi hun var dame.
Du sier det burde i det minste være likt fordelt noe som viser at du hadde syntes det er helt greit om ho gjorde allt bare du ikke gjorde mest. :)

@Duchampion En liten ting først.... er nok ikke Burt Reynolds navnet mitt spiller på. M'en står ikke for Mr. Den står for Mal ;)

Neida.... forholdet røyk uten at han gikk ut av spillskapet. Kan godt være at ting hadde forblitt uforandra om han hadde avslørt sitt "egentlige" jeg.... men det forholdet var det tydeligvis ingen framtid i allikevel.

Det er ikke bare kvinner som har reist, utdanna seg, hatt haugevis med partnere. Mulig min vennekrets er veldig forskjellig fra din, i så fall. Jeg tror du generaliserer litt mye her. Joda, de du beskriver finnes, men det finnes da vitterlig kvinner/jenter som ikke har "utvikla" seg no særlig også.

Men vi er på siden av den originale diskusjonen her, så jeg vår vel avslutte der :)

Coolio.... jeg kjenner noen sånne kvinner jeg også.... og noen menn ;)

@Duchampion

"I min trangsynte verden er de fleste jeg kjenner vokst opp med en far som både lager mat, gjør husarbeid og maler huset samtidig som de er blitt fortalt at menn er dumme og det svake kjønn gjennom media, samfunn og utdannelse."

tragiskt, ikke sant?

Jeg mener at mannen har en rolle i et forhold, men ikke som en vaktmester/hushjelp..og jeg er langt fra enig i at menn skulle være dumme/svake til tross for hva media sier.
Det betyr likevel ikke at man ikke skal ta over enkelte oppgaver hjemme eller å slutte lytte på hva dama har å si, men man må ha så pass integritet til å ikke ende opp som en taus butler i et forhold...

Og data...den må ligge relativt ubrukt da man er i forhold...jeg har aldrig helt skjønt meg på folk som lever i spillverdenen mens dom har en kjæreste hjemme som sitter og kjeder seg...

123

Jeg skulle ønske at vi kunne srun tiden tilbake sånn ca. 50 år...

snu...................................................................................................... tiden...................... ja

@go*

"Jeg skulle ønske at vi kunne srun tiden tilbake sånn ca. 50 år..."

greit for meg, så lenge jeg får beholde mobilen min...

Jepp, PJH1...
Jeg vil gjerne ha nettet i behold også :)))

ja...og flatskjermstv...jeg ser ikke så mye på den fordi alt som vises på tv er dåligt, men dom kanske hade bedre programmer 50 år siden?

Vet du hva? alt vær bedre fordi kvaliteten vær bedre i forhold til utviklingen og tiden.
I dag krever man og forventer for mye i forhold til det man kan servere og ingenting er bra nok....
Er du enig ? Er vi blitt for krevende? Vet vi hva kvalitet er?

Jeg tror ikke at skillsmisseraten har så mye med kjønnsrollene å gjøre. Klart har det en viss påvirkning, men i all hovedsak er kjønnsrollene underordnet samfunnstrendene våre.

I dag er det hypermodernismen med sine svært egoistiske grunnholdninger som rår. "Jeg er mest verdt i hele verden, jeg er best og dersom noe ikke passer meg så kjøper jeg noe nytt". Jeg vil påstå at vi er blitt så egoistiske at vi ikke orker å kjempe for forholdene lenger. Vi aksepterer mindre "feil" av våre partnere og vi vil ikke tilpasse oss andre. det er bare å se på noen av profilene her inne som har lagt inn et helt sett med krav:

*du må være: søt, sjarmerende, minimum x cm høy, ha god økonomi, få meg til å le når jeg har lyst til å le, holde kjeft når jeg vil at du skal holde kjeft, være selvstendig, men ikke egen, akseptere vennene mine (for de betyr alt for meg) og du må la meg ha mitt eget liv samtidig som jeg vil at du skal være akkurat passe sjalu sånn at det blir sjarmerende...osv...osv*

Både guttene og jentene her inne viser klare egoistiske tendenser som er helt i tråd med den tiden vi lever i. Så dersom en (potensiell)partner ikke behager meg eller gjør at jeg må forandre meg, ja da gidder jeg vel ikke være med den personen lenger og så venter jeg heller på miss/mr perfect.

For ikke glem at JEG er viktigere enn deg, og oss, og barna og alt!

Kanskje litt spissformulert men ikke helt på jordet mener nå jeg :P

@Go*

"Er du enig ? Er vi blitt for krevende? Vet vi hva kvalitet er?"

kan skje at vi har allerede sett "alt" på tv og er ikke lengre intresserte i å se det samme i ny pakning...til eksempel så hade Discovery en rekke programmer om jordskjelv, orkaner og tsunamier før...og, da man har vært og forklart hvor ille dom er, så har man startet nye program som går ut på "dersom vi skulle få en kjempestorm som kan finne sted på Mars her på jorden...."

sjokkfaktoren må økes for å få intresse..og jo mer "sjokket" vi blir desto mer kjedelig blir alt annet...og etterhvert (omtrent nå) så handler omtrent alt på tv om å sjokke eller å være hysteriskt morsomt.

og da blir det fort kjedelig...hvor lenge kan man konsentrere seg på raske klipp, kjappe repliker og aksjon uten mening?

før så turte man å ha stille stunder på tv..det gikk fint an å vise noen som ser ut gjenom vinduet i et minutt...men idag med så mange kanaler så vil man ha aksjon hele tiden slik at man fanger opp dem som går fra kanal til kanal i søk etter noe intressant å se.
filmskapere baserer seg faktiskt på studier på hvor lang tid dom har for å få noens oppmerksomhet..det er ikke mange sekunder, og derfor så er TV idag kun kjappe repliker og raske klipp.

jeg vil tro at kunsten forsvant og markedet tok over.

Jeg har en tv...den er på av og til...men jeg ser ikke på den, det er ikke noe intressant å se...dessverre, kanske jeg er bortskjemt?, men jeg tviler...jeg liker fortsatt filmer som er laget for kino, filmer der filmkunst fortsatt står over kommersielle behov for å fange oppmerksomhet.

@Stinger01

"Kanskje litt spissformulert men ikke helt på jordet mener nå jeg :P"

meget gode poeng, jeg er enig med deg..

vi har et luksusproblem...lette liv gir ikke mye å kjempe for, og da man ikke trenger å kjempe sammen for noe så får man ikke det limet som binder folk sammen...med våre lette liv så kan vi kjede oss til tross for at vi har alt, vi har langt mer enn andre på denne jord og vi kjeder oss...vi er blitt til egoister.

PJH1
Før hadde vi 2 kanaler og vi er fornøyde. Nå har vi 30- 50 kanaler og vi er aldrig fornøyde og klager på utvalget..
Kanskje på tiden å kutte ut det digitale og satse på det reele igjen. Å være menneske , det er stort, det..
Å være mann betyr å være trygg, å være kvinne betyr å være snill og jordnær. Hvis vi ikke klarer å finne til hverandre betyr at vi har mistet evnen å være mennesker, å være menn og kvinner.
Jeg er litt redd at vi er på vei dit, at vi mister kontakt med hveradre og vil bare konkurrere i stellet å samarbeide.

To kanaler? TV2 kom vel ikke før på 90-tallet...

Knallbra innlegg Stinger!

Den som vil, kan selvsagt misforstå mitt innlegg. Som jeg ser en person har gjort, når det hevdes at @coolio mener at det er damenes jobb å gjøre alt. Uff.

Nei, men jeg mener det er galt når "likestillingen" er gått så langt at det blir disfavør andre veien! Jeg har ikke noe imot å lage mat, rydde etc. Men det bør være jevnt fordelt. Om ikke det er mulig, så får man bli enige om at andre oppgaver løses oftere av partneren.

@Go*

"Kanskje på tiden å kutte ut det digitale og satse på det reele igjen. Å være menneske , det er stort, det..
Å være mann betyr å være trygg, å være kvinne betyr å være snill og jordnær. Hvis vi ikke klarer å finne til hverandre betyr at vi har mistet evnen å være mennesker, å være menn og kvinner.
Jeg er litt redd at vi er på vei dit, at vi mister kontakt med hveradre og vil bare konkurrere i stellet å samarbeide."

godt sagt...jeg er helt enig med deg.

Jeg tror fullt ut på likestilling da det kommer til jobb, lønn og rettigheter...men, hjemme, måten mann og kvinner forholder seg til hverandre..tjaaa..mannen skal vare en mann, kvinnen skal vare en kvinne...vi er forskjellige, men vi er også flinke til å kompensere for den andres svakheter med egne styrker...kvinner har mange styrker, men det har mannen også.

jeg tror ikke på full likestilling hjemme..jeg vil være den som kysser dama på kinnet for jeg drar på jobb, jeg vil ikke være den som blir kyst på kinnet da dama drar på jobb...dom små tingene, rollen som mann og kvinne har er viktige.
jeg vil aldrig være den som kommer hjem etter en tung dag på jobb og kjefter på dama mi og håper å få en klem som trøst...men, jeg vil gjerne være den som håndterer en sint, men ustabil dame på en god måte gjenom å gi en klem og spørre hva problemet er...

det digitale...heller ut på promenad enn å se på tv, heller kose på sofaen enn at hver av oss sitter ved sin pc, heller ha samtaler om det viktige og det uviktige enn å spille dataspill...alt man kan gjøre sammen er bedre enn det man gjør hver for seg.

husarbeidet kan man like gjerne dele på...en tar oppvasken, den andre støvsuger, en vasker gulvet den andre vasker klær..men, det er viktig at man kan være mann og kvinne i et forhold..man må dyrke forskjellene og ikke bli to identiske kopier som gjør samme tingene og det eneste som skiller dem åt er kjønnsorganene...

Coolio:
Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i fjor en tidsbruksundersøkelse som, såvidt meg bekjent, ennå ikke er publisert, men den forrige, fra 2000, viste at kvinner den gang brukte mer enn dobbelt så mye tid på husarbeid som menn.

http://www.ssb.no/vis/emner/00/02/20/tidsbruk/art-2002-05-13-02.html

PJH1
Jeg tror, vi er født litt for sent, vi...

@Go*

tja...vi kan jo altid gå tilbake 50 år i tid...alle forhold er egne univers, vi skaper vår egen virkelighet.

"jeg vil gjerne være den som håndterer en sint, men ustabil dame på en god måte gjenom å gi en klem og spørre hva problemet er..."

En ærlig og interessant setning...

*Du elsker henne fortsatt, gjør du ikke?*

Har vært opptatt i det siste og ikke fulgt med på det jeg har startet med her.

Go... Jeg sier ikke at jeg ønsker å dra tilbake til 50 tallet da rollene er altfor firkantet og dette vil medføre til at kvinner bare blir undertrykt mannen, men her snakker vi kun økonomisk. MEN jeg er fortsatt tradisjonell på den måten at jeg vil ha en mann jeg kan beundre og respektere, ergo måtte han ha egenskaper og sider som jeg IKKE har og BEDRE enn meg må mange måter. Dette skaper en viss tiltrekning som gjør at jeg aldri vil gi opp ham.

Jeg må bare tilføye det jeg har skrevet øverst ved å vise dere to kontraster som medfører til splittelse i parforholdet; Moderne kvinner er overarbeidet, stresset og overkjørt og med god grunn; aldri har det blitt forventet så mye hos oss før. Minst fem dager i uken tar de på seg uniformen og marsjerer inn i en åtte til tolv timers kamp. Når de kommer hjem, synes de at de måtte gjøre husarbeid i tillegg. Samtidig skal de være blide og i tillegg romantisk mottakelige ovenfor partneren. Alt dette er umulig for kvinner å leve opp til, og man føler seg splittet innvendig.

Menn er også utilfredse fordi; moderne menn føler seg lite verdsatt og i likhet med kvinnene merker de belastningen av to yrkes karrierer. Mange menn arbeider like hardt som sine fedre og besteforeldre, kanskje enda hardere, men de klarer likevel ikke å være familiens eneste forsørger, når han idag er frarøvet selvfølelsen ved å være eneforsørger, føler han seg innerst inne (av og til ubevisst) helt maktesløs når partneren hans virker ulykkelig eller utilfreds.

Dette er kjernen til hvorfor folk blir egoistiske, nettopp fordi man gidder ikke å gi mer når man føler at man allerede har gitt nok. Kvinnen tenker "jeg jobber jo like hardt som han, hvorfor skal jeg gidde å gi ham den rosen han trenger" og mannen tenker "hvorfor skal jeg bry meg med å gjøre mer, jeg blir jo ikke verdsatt for det jeg allerede har gjort". For at et forhold skal fungere over tid, må man passe på å verdsette hverandre og samarbeide.

En helt annen sak; forskjellen mellom menn og kvinner er fortsatt der; og det er viktig å markere denne kontrasten; Menn liker å gi HANDLINGER, dette er hans måte å vise kjærlighet på, mens kvinner ønsker å bli LYTTET til ikke nødvendigvis at han skal være en indikator som en problemløser, men at han bare lytter til henne. Når kvinnen syter er ikke er fordi hun egentlig har store psykologiske lidelser, men at hun trenger oppmerksomhet og bli lyttet til

PJH1 mye av det du skriver er konge!!! :-)

Kunne aldri tenkt meg å bli undertrykt eller være avhengig av en mann. Vi lever i et samfunn hvor vi har samme lov og regler for alle. Men jeg savner å kunne være KVINNE, ofte faktisk.
Men det er vi kvinner som kjempet for dette tilvarelse og for alt dette som vi får nå på kjøpet.
I en annen tråd diskuteres jakten på den andre kjønn. Ser ut at ikke alle menn forstår hva det betyr å være mann og å jakte på sin partner. Instinktene forsvinner med utviklingen av frihet til å kunne gjøre hva man egentlig vil. Og da velger man passiviteten.
Alle venter på å bli jaktet på men ingen vil jakte. Egoisme, latskap, missforståelse, konkurranse er det som skaper grenser vi ikke klarer å overstigge.

@Kultur.
"Menn føler vel seg først og fremst maktesløse fordi det er unaturlig for oss å være i et forhold, mannen er laget for å ha sex med flest mulig kvinner og gjerne kvinner han finner tiltrekkende."

Tvilsomt...nå vet jeg ikke hva slags forhold du har hatt, men troligvis med jenter du ikke vært glad i...

Det absolutte beste med å være singel er at jeg ikke trenger å bry med om noen, at jeg ikke trenger å ta vare på noen..det er det absolutt beste, å slippe ansvaret.

for det er akkurat det som skjer da man er i et forhold, man bryr seg om noen, man har noen å ta vare på, man har ansvar...og det er det som jeg savner mest nå som jeg er singel.

Det er det som er naturlig for menn...beskytter-rollen, rollen som den som ser til at alt ordner seg, som singel har jeg ikke den rollen, og den rollen får man neppe om man er sammen i forhold med noen man ikke er glad i.

hele spread-the-genes-before-its-too-late greia kjøper jeg ikke...men, kanske er jeg gammemodig, kanske jeg borde ha levt 50 år siden (helst uten å misse alle teknologiske godene)...men, jeg mener at menn er laget for å være monogame og til å forsvare sine kjære.

@Go*
"Kunne aldri tenkt meg å bli undertrykt eller være avhengig av en mann. Vi lever i et samfunn hvor vi har samme lov og regler for alle. Men jeg savner å kunne være KVINNE, ofte faktisk."

helt klart...men, som jeg sa...hvert enkelt forhold er sitt eget univers, alt du trenger å gjøre er å finne en mann som får deg å føle som deg en kvinne..sak samme hva slags samfunn, lover og regler man lever under, hvordan man ordner med forholdet mellom mann og kvinne i et forhold er en privatsak.

ingen kan si at du er mindre "frigjort" om du lager matpakka til mannen din, og ingen kan si at mannen er en "tøffelhjelt" dersom han vasker klær...hvordan "dere" gjør i et forhold er en privatsak, det er ditt og hans eget lille univers med egne lover og regler.

@Minigul.
"men de klarer likevel ikke å være familiens eneste forsørger, når han idag er frarøvet selvfølelsen ved å være eneforsørger, føler han seg innerst inne (av og til ubevisst) helt maktesløs når partneren hans virker ulykkelig eller utilfreds."

Enig med deg egentligen, unntatt at det ikke nødvendigivs er økonomien som er problemet..det kan være hva som helst, men menn sliter med selvfølelsen dersom partneren er ulykkelig...det er ikke mulig å ikke ta det personlig, uansett om du vet at grunnen til det er noe som er utenfor ens kontroll...

Selv har jeg omtrent altid tjent mer enn eksen(e) min(e), men jeg skulle nok ikke bry meg det minste lille om jeg tjente mindre, så lenge partneren min er lykkelig.

@Minigul
"Når kvinnen syter er ikke er fordi hun egentlig har store psykologiske lidelser, men at hun trenger oppmerksomhet og bli lyttet til"

Absolutt...det er helt korrekt, og ofte trenger man ikke ens komme med løsninger på problemer (for det er altid noe som hun klager på), men bare å høre etter og lytte, å førstå...hjelper massevis...jeg tror nesten at alle menn som har vært gifte kan kvalifisere seg som psykiatere :D ...det handler mest om å lytte på klaging ;) ..men, det funker, det hjelper.

Her blir det sagt mye bra særlig PJH1. Selv har jeg faktisk og tenkt noen ganger at "det var bedre før" nettop fordi man kunne være mer "kvinne" og menn var mere "menn" og da tenker jeg ikke på husarbei osv men mer de tingen PJH1 snakker om. Jeg vil ha en mannemann selv jeg som kan ta meg opp i armene og være litt bestemt når d trengs ;) En jeg føler er litt stor og sterk, litt bamse som passer på meg som gjør at jeg kan føle meg som en liten dukke i armene hans, og det fins faktisk noen sånne der ute ! Og jeg må inrømme d er de jeg har likt best, sånn er nå en gang tiltrekkingen for mitt vedkommende. En mann som sitter foran pcn hele tiden og som har levd mest inni den og dataspillene sine kommer vell egentli ikke så langt med meg..sånt merkes som regel fort...:P syns og Duchampion sier mye bra særlig om det nerd greiene..har vært borti noen av de..husker særlig en som ville se nyehtskavalkaden på pc skjermen som sto tett intill sengen før han la seg...haha jeg dør fortsatt litt på meg av d...skal sies d ble med den ene natta ja, makan!