Den store kjærligheten

Hva legger dere egentlig i det?

Store kjærligheten hmm
Den som overlever at forelskelsen legger seg, hvor man ser den andres feil og de dine men man alikevel ønsker å være med hverandre, godtar hverandre og begge legger en vilje i jobbe seg gjennom vanskelige ting. For når allt kommer til allt, selv den dagen man irriterer hverandre som værst så er tanken på å være uten hverandre knusende.
Hvor begge starter dagen med hva kan jeg gjøre for min partner slik at han/hun får en god dag og føler seg elsket.
Da de gode stundene er så verdifulle og gir så mye at man har energien og ønsket om å komme seg gjennom de dårlige.

Det er hva jeg tenker virkelig kjærlighet er ihvertfall, men så er det om det finnes da.

Irene.....kynisk eller realist....? Har samme tanker som deg.....

Han jeg er stormende forelska i og rett og slett forguuuuder :) *håper han finnes*

Irene, vi får krysse tærne :)

Nå har jeg lest irene sine ord mange, mange ganger.
Og selv om jeg ofte er enig med både deg og Blygen, må jeg denne gangen si meg uenig.

Jeg er forvirret. Blir man kynisk av bananer?

@ En dame har talt. Amen!

Z, er vel resultat av erfaringer som gjør at man blir kynisk selv om man ønsker å tro på den store kjærligheten.
Den eneste rette å dele resten av livet sitt med.... Jeg håper hun finnes der et ute ett sted...for gudene skal vite at hun sitter ikke ved siden av meg i stua akkurat nå. Muligens finnes hun...men overbevisningen min sier dessverre at hun finnes ikke...... :S

Men man må jo aldri gi opp søket.....nekter å gi opp.... :)

*Tingelingtingen lurer på hva irene;) og Blygen legger kynisk.*

irene, må la den der modnes litt før jeg svarer.

Blygen, sier overbevisningen din at hun ikke finnes?
La meg bare spørre deg da: Hva gjør du her inne om du ikke tror på at hun finnes i denne verden? :-)

Nei, nå må du fader meg gi deg, Irene! GIr deg en omgang og sier at nå snakker du mot ditt bedre vitene!!!!!

Ærlig talt:

DU FÅR IKKE LOV AV MEG TIL Å TREFFE NOEN HVIS DU HAR MISTET TROEN PÅ DET GODE OG LATT KYNISMEN TA BOLIG I DEG.

Da får du heller ta pause på ubestemt tid til du igjen forstår at kjærligheten er grunnen til at vi lever på denne jorda.

Kjærligheten er da ikke grunnen - kjærligheten er kun en måte for det moderne mennesket å organisere og sikre forplantningen på.

Blygen
Jeg kan tidvis miste litt av troen på at jeg skal oppleve det jeg ønsker at jeg kan få oppleve. Men å miste troen på at kjærligheten finnes, nei det går ikke for meg. Og at kynismen skal få bo i meg går heller ikke. Jeg har ikke sjans.
Om jeg blir skeptisk har jeg jo ikke sjans! Helt seriøst.

Z... er nok ingen fare... jeg er her av en grunn. Så får tiden vise om det funker.
Jeg velger å ikke gjemme meg fra livet der ute. :)

Men det er mange grunner til mine skeptiske tankegang for tiden....og den skal endres...på en eller annen måte må den det.

qwerty
Jeg snakker for meg når jeg sier at om ikke vi hadde hatt kjærligheten, hadde jeg ikke levd på denne jorda.
Og det mener jeg helt seriøst.

Blygen
Ja, jeg tror den må det. Hvis ikke blir det hele en selvoppfyllende profeti, og du blir singel og kynisk :-)

Den store kjærligheten er en du kjenner bedre enn seg selv, som du elsker til tross for og på grunn av små irritasjonsmomenter og uenigheter, og som du forelsker deg i på nytt stadig vekk.

Noen som gir av seg selv med ønske om å få like mye....

En som Vil ditt beste, men som ikke glemmer de som var der før deg... (venner, famile osv)

En som tenker over hvordan og holde på lidenskapen.

Det er den store kjærligheten!

Har opplevd stor kjærlighet 2 ganger, håper på en tredie gang. But time is running out.

Den som varer like selvfølgelig som ekte vennskap og familiebånd. Den kjærligheten som overlever alle detaljene og er der uansett. Den kjærligheten som gjør at de som fant hverandre tidlig i livet og ga opp kan finne hverandre igjen en livsalder senere.

Og så er det fristende å kalle en helt spesiell ungdomskjæreste for den ene store kjærligheten. Men det er nok mest for at vi på den tiden var unge nok til å ha slike hormonstormer som forsterket og forgyllet og fargesatte og fikk alle sanser mer aktive enn noen gang siden ;-)

Den store kjærligheten er det du føler når du treffer h#n som du kjenner ser rett inn i sjelen din..
Når du føler det godt å bare være nær..
Når du kjenner dypt inni deg at dere skal være sammen..
Når du ser inn i øynene hans, og ser at han er like hjelpeløst tiltrukket av deg som du er av han..

En vanvittig god følelse...og så vanvittig vond når tid og sted ikke er riktig...

En som ikke har noen irriterende uvaner. :p

Finnes det kun 1 av den store kjærligheten? Eller kan det være flere man treffer på gjennom livet selv om det ikke varer?
Jeg har ikke truffet den som passer meg for et varig forhold livet ut enda, men håper og tror fortsatt det er mulig. Den store kjærlighet gir trygghet og tilllit, sprer glede og vet å verdsette deg for den du er på godt og vondt.


:-)

Z, er singel og faktisk litt kynisk idag som følge av de tingene... Men selvsagt...jeg gjør noe med det... Prøver ihvertfall. Mer enn hva andre ofte gjør...som gjemmer seg resten av livet. :D

Føler helt motsatt jeg, Blygen. Nettopp fordi jeg har kjent på ekte og utilslørt kjærlighet kan jeg aldri glemme det.
Og nettopp fordi jeg har følt på ekte og utilslørt kjærlighet vil jeg alltid søke den og også prøve å være den.
Og da blir kynisme liksom så.....så smått i det lyset for meg :-)

Gudene skal vite at jeg vil ha den følelsen kjærlighet igjen.... :)

Jammen hvordan forener du kynisme for kjærligheten og behovet og ønsket om kjærligheten da, Blygen?
Det forstår jeg ikke :-)

Jeg skjønner det ikke selv heller.... ;))