Jeg har startet en lignende tråd, TS. Jeg har tenkt masse på disse tingene, og kommer ikke frem til noen fasiter. Så dette innlegget blir vel som å hoppe etter Wirkola...:-)
For min del tenker jeg mest på å Være kjærlighet, og ikke Gjøre kjærlighet. Og jeg tror kjærligheten alltid er like varm. Men av og til dukker det opp støy, som de tingene du nevner...og flere til. De tingene som stjeler oppmerksomhet, fordi vi lar dem. Det kan også endre hvordan vi oppfatter selve følelsen av kjærlighet. Jeg tror den kommer i mange former. Og jeg tror vi glemmer å lytte etter hva vi egentlig trenger, og ønsker. Jeg tror også det er som Z skriver, at det har med prioriteringer å gjøre, og jeg tror det er fordi vi glemmer å være totalt tilstede i eget liv. At vi glemmer å være oppriktige og ekte. Mot oss selv, først og fremst.
Jeg tror ikke alle er ment å være sammen livet ut, jeg. Og jeg tror det er viktigere å være ærlig med seg selv om hvordan man ønsker å ha det, enn å leve på en løgn. Noe dessverre mange gjør...kanskje mest av frykt for å IKKE være elsket, være i kjærligheten...i de trygge rammene, eller hva det enn er som oppleves som viktig i et forhold. Vi er alle forskjellige, så jeg tør gradere hvilke verdier som ligger til grunn for å gjøre valg i livet. Jeg tror ikke respekten nødvendigvis blir borte selv om kjærlighetsfølelsen endres. Men jeg tror det er viktig å velge bevisst hver dag hvordan man ønsker å ha det.
Kanskje det er "gammel vane" og slikt som gjør at det er enkelt å bare avslutte av og til? Enklere enn å bevisst jobbe for og med forholdet. Jeg mener begge parter er 100% ansvarlige for å ivareta forholdet, og da krever det 100%.
Jeg tror noe av hemmeligheten, nøkkelen, ligger i å gjenkjenne lykke. Å verdsette den, beskytte den, dyrke den. Fryde seg over lykken...fremfor å lete etter skårene i den.
Som jeg har skrevet i endel tråder tidligere tror jeg også på at kjærligheten kommer når man selv innser man fortjener den. Og i det legger jeg evnen til å gi den, og å motta. Og det forutsetter at man vet hva man gir, og mottar. Det igjen forutsetter at man først elsker seg selv.
Tror jeg.
:-)
*Men jeg tenker for mye, og skriver nesten like mye...og se, her er jeg fortsatt. ;-)*
Apropos hva jeg ønsker?
Tilstedeværelse, ekthet og aktiv bevissthet om at tiden kommer, ikke går.
;-)