Jeg lurer på om noen her på forumet har lest Prebens artikkel om ungkarskvinnen i magasinet hvor han blant annet skriver at :
"Treffer du en fyr i morgen som er interessert, går alt av seg selv. Og hvis en fyr er interessert, er flere fyrer interessert, for i motsetning til hva mange sier, om astrale tåkeskyer, stjernetegn og annet tullprat, så er vi enkle vesener. Og vi menn vil stort sett ha det samme. Derfor konkurrerer vi, og drar på jobb om morgenen i stedet for å sitte på sofaen og spille Playstation. Det samme gjelder for dere. Det som er oppgaven din, er å erverve de kjennetegnene som attraktive kvinner har, og tydeliggjøre de du allerede besitter."
"En flott personlighet på nivå 5, hjelper ikke om man diskvalifiserer på dansegulvet, nivå 1, for å si det litt platt. Her har vi ulike krav. Noen mennesker er realistiske, andre urealistiske. Førstnevnte får kjærester, sistnevnte får ikke det. Det man må skjønne er, at man får aldri presentert hele seg på en gang. Man må følge rekkefølgen, og sørge for at man er bra på alle tingene. Ja, noen er bedre på enkelte ting enn andre, det betyr ikke at man ikke skal strekke seg der også. Selv om man alltid kanskje vil utkonkurreres av den sexy blondina i baren på nivå 1, kan det godt være at hun diskvalifiserer på nivå fire, fordi hun er dum i hodet, og hvor du faktisk hadde kvalifisert."
"Hvis det ikke «er meg» å trene, som innebærer å trene minimum to til tre ganger i uken, minst en time hver gang, og man begynner å bikke tredve, ja så vil man finne ut at kjønnsmarkedet kan være et nokså kaldt og kynisk sted, nokså fort. Mitt råd er dette: Du er ingen person. Du er en situasjon. Endrer du situasjonen, endrer du personen. I ditt tilfelle, fra å være en singel person, til en partner. Kjernen i dette budskapet er selvsagt at for å få til endring, må du begynne å handle annerledes enn du har gjort frem til nå. Med andre ord, slutt å tro at det som «er meg», er deg. For du har blitt sånn."
Og hva dere syns om den?