Livet - i forhold og utenfor

Jeg har opplevd, og fått bekreftet av venner i dag at singellivet og et parforhold er forskjellig som følger:

I forhold: Kjedelig men koselig.
Singel: Moro, spennende men ensomt.

Hvordan skal en klare å kombinere disse 2 slik at vi kan ha det koselig, moro og spennende?? Resepten har jeg definitivt ikke funnet enda. I et forhold over tid så blir alt så forbaska kjedelig, og alt virker så mye mer spennende utenfor boksen. All spenning osv blir borte inni!!

Whyyyyy??

Om man ikke tar hverandre for gitt, og hele tiden forsøker å finne nye måter å vise at man setter pris på kjæresten sin, så kan et forhold være ganske så spennende det også. Tror ikke det skal så mye mer til enn det.

Kansje man kan oppnå det beste med begge, hvis man bor hver for seg?

Alle mine veninner som har kjæreste raser hjem til dem rett etter jobb, de har ikke tid til å finne på noe, for de må hjem, hjem, hjem. Så kommer de hjem da, og blir alltid like sur og skuffet fordi mannen stikker avgårde for å treffe kompiser, eller skal på trening. I mellomtiden sitter de hjemme og venter på at han skal komme inn døren igjen, for å vie henne litt oppmerksomhet. Hva er vitsen?

Ser den, sooky. Men om man finner en man er veldig glad i, kan man vel ikke leve hver for seg resten av livet? Eller?

Mulig jeg har misforstått, men hva er så moro med å være singel? Klarer man ikke å ha det moro og spennende mens man er sammen med noen, er det noe galt med forholdet. Det er vel kanskje litt lett å gå i trygghetsfella, og ikke jobbe så mye med forholdet som er nødvendig? :-)

Synes egentlig ikke at singellivet er så veldig spennende og morsomt, jeg. Det er mye "stå opp, gå på jobb, jobbe, jobbe, spise lunsj, jobbe, ta bussen hjem, sette seg og glo". Joda, jeg har gode venner, men når så godt som alle er i etablerte forhold treffer jeg dem ikke like ofte som før, og jeg har en familie jeg er glad i, men spennende og morsomt er det ikke akkurat.

Når du er i et forhold så kan du jo gjøre det meste du kan gjøre når du er singel med unntak av å flørte uhemmet med andre og pule rundt. Så jeg ser ikke helt problemet med å kombinere de to.
Med annet det er å flørte uhemmet med andre og pule rundt du syns er morro og spennende, da har du derimot et problem. :P

Ingen har vondt av å ikke være sammen med kjæresten 24/7. Om du har lyst til å dra på kompistur en gang i blant, så burde ikke det være noe problem.

Enig med Lillah ang trygghetsfella... Man må holde seg litt vekk fra å bli "sittende".

Man må leke, og gjøre hverandre små gleder i hverdagen og noen større innimellom..
Lidenskapen og barnslighet må brukes..

Men jeg synes det er deilig å være singel og. Er ikke så ensom forhold til venner rundt meg og alt det derre..
Men savner en armkrok, og en å være naken med... Og tilhørende følelser

går vel ann å ha det både moro, spennende og koseli i et forhold.
Moro: finne noen felles hobbyer/sport/aktiviteter å drive med, eller se på noe morsomt å le sammen:p
Spennede: reise på ferie sammen til et sted der ingen av dere har vært....
Koseli: romantisk kveld sammen, eller bare sitte inntil hverandre med armene rundt hverandre og nyte stillheten og slappe av:)

Hvis du kjeder deg i forholdet ditt, så bor du med feil dame.

Nå synes jeg flere her nedvurderer singletilværelsen.
Man kan helt klart ha det morsomt i et forhold, men det er defitintivt positive sider ved å være single og ting man må forsake når man er i et forhold. Man må jo tilpasse seg i et forhold, alt fra å være med og se på kejdelige ting som gressklippere til å være med til svigerfamilie langt ut i gokk.

Endel av mine morsomme og spennende opplevelser ville jeg aldri hatt, og hyggelige og interessante mennesker ville jeg aldri møtt, hvis det første forholdet hadde vart. Som å studere og jobbe i utlandet der han ikke hadde noe å hente, dratt på ferier som jeg prioriterer, men han ikke ville likt, brukt mye tid på venninner osv.
Det betyr heller ikke at man ikke passer sammen; alle forhold innebærer kompromisser.

Nå har jeg gjort mye slikt, synes jeg har opplevd utrolig mye og lært mye på veien - og begynner å bli litt mettet. Kjenner meg igjen i qwertys beskrivelse. Nå er det jobb, lunch, jobb, hjem, jobb, trening, i blant treffe en venn, men ikke spesielt spennende. Lurer på om det har med alder å gjøre; så mange som er settlet.

Jeg er helt enig med @ vibe her, jeg vil heller ikke nedvurdere singeltilværelsen.

Faktisk så sliter jeg litt med å få vektskålen til å halle over i mot det å ha et forhold, og den dama som skal få meg til å vurdere å oppgi min nåværende sivilstatus må nok inneha noen helt spesielle kvaliteter, og være meeeget overbevisende i sin fremtoning.

Alternativt, så kan hun grave et hull som jeg faller ned i, og holder meg som fange inntil jeg gir meg...... :-))

Det er bare å sette deg på hylla det buddha, så kommer du deg ingen steder! :D

Hva mener du med det da @ sooky?

At da er det ingen som vil ha meg?

Hallo?

Buddha+ lotusstilling+hylle= permanent hyllepynt

;)

Nååååh, på det viset ja :-)

* Inntar Lotusstilling, og finner plass på hylla *

Øverste hylle selvsagt.......

@TS
Det er vanskelig å opprettholde spenningen når man har vært sammen med ett menneske i flere år.
Vet jo stort sett om de gode/dårlige sider til partneren, få overraskelser...
Det å ha det morsomt er fullt mulig, uavhengig om man er single eller i forhold.
Jeg tror de som er hjemmekjære i forhold, også kan være det som single.

@TS
Bare å få deg en kul nok dame det. De finnes.

Kameleonen:
Men består spenningen kun i det man opplever i forbindelse med sjekking, da?

Jeg vil gjerne være i et forhold men aldri for forholdet skyld....må være noe der som er mer enn at det er bekvemt liksom....

@qwerty
Nei, men det kommer vel an på forholdet?
Var mere en forklaring på hvorfor noen kan finne på å kjede seg i ett forhold.