hjertesukk

Det er ikke lenge siden jeg meldte meg inn her, og siden jeg er ei ganske vanlig jente regnet jeg ikke med særlig med oppmerksomhet. Men slik gikk det ikke, mennene her inne er kjempeflinke til å ta initiativ! Men, jeg kan jo ikke bli kjent med alle som kaster et hjerte på meg eller flørter i forbifarten. Det er heller ikke alle brev som treffer blink.
Nå skal jeg ikke syte over at folk ønsker bli kjent med meg, det er jo helt topp, men det som får sukkene til å hagle er at jeg merker at jeg bruker mer tid på de som er sure fordi jeg avviser de enn å leite etter noen jeg har lyst til å bli kjent med.

Jeg lurer, hvorfor må så mange menn slenge surt med leppa og ha meg til å forklare og forsvare hvorfor jeg ikke vil bli kjent med de? Jeg bruker tid og tanke på å skrive et vennlig avslag, der jeg forklarer i korte trekk hvorfor jeg ikke føler det er riktig å gå i gang med noen korrespondanse, og får noen surmaga svar tilbake der jeg anklages for å være bl.a overfladisk, fordomsfull og selvgod, og evt får jeg varianter av "hvordan kan du vite at jeg ikke er den rette når du ikke kjenner meg en gang".

Når noen skriver til meg, så vet jeg vanligvis ganske fort om dette er noen jeg kan trives sammen med, om det er noen jeg har lyst å finne ut om jeg passer sammen med, eller om det er noen som er uaktuell. Ord avslører mye, særlig når de uttrykkes med et følelsesspråk så inderlig fjernt fra mitt.

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere, eller i det minste respektere, at noen føler det blir feil å skrive videre?

Andre kvinner som opplever det samme? Menn som føler seg truffet? Er det slik at jeg bare må slutte å svare de som jeg kjenner ikke er helt "min type", for å ikke helt miste gnisten her inne?

Noen råd til en som er ganske så ny i nettdating?

Jepp, er enkelte som ikke liker å bli avvist og dermed sender melding(er) tilbake for gang på gang beviser at jeg avviste med god grunn.

Men så er det også en del flotte mennesker her som er ærlige og spiller med åpne kort, og gjør meg skikkelig glad ved å si hvordan ting ligger an!

Stadig dukker det opp tråder hvor man klager over at man ikke får svar på førstemeldngen. Har lagt merke til at det er flest menn som klager.

I utgangspunktet synes jeg det er rimelig å forvente svar når man gir en annen et kompliment. I det minste et takk. Det er ren høflighet. Får man et kompliment IRL takker man jo. Det er ingen grunn til at det ikke skal fungere slik på nett også.

Men når det er sagt, skjønner jeg jo at mange vegrer seg for å takke og så avvise. Nettopp av "frykt" for å få tilbakemeldinger slik TS beskriver. Konsekvensen av dette er jo at mange ignorerer det som faktisk er et hyggelig kompliment. Og det er jo en trist utvikling.

Så jeg håper at folk - uansett kjønn - tar avslaget som en voksen og ikke kommer med slike tilbakemeldinger TS og mange andre opplever. For slike sutrete tilbakemeldinger bidrar bare til det vi alle misliker; Å bli møtt med stillhet.

Har du gitt ett avslag trenger du selvsagt ikke å bruke mer tid på flere meldinger eller mental tid på å forsvare dine valg. Flott at du svarer og lykke til.

Jeg vil også ha en normal jente :)

Jenter som ikke svarer alle kan da være like seriøse de. Noen her inne er mere populære enn andre, og dessuten leter de fleste her etter den ene spesielle så hvorfor bruke tid på de som ikke er av interesse. Vi må respektere begge "leire" uavhengig av deres valg.

Tusen takk for mange fine svar, og ikke minst tipset om blokkering. Hadde ikke fått med meg den funksjonen jeg:)

Angående det å svare på alle flørtemeldinger og brev, så mottok jeg over førti henvendelser i løpet av et døgn (faktisk ikke et fullt døgn en gang), og det tar faktisk litt tid å finne de rette ordene til den enkelte om det skal gjøres personlig. Det er en utfordring å være vennlig uten å være inviterende, men jeg synes noen av de meldingene jeg har fått har vært så utrolig koselige at de fortjener et svar, selv om det kanskje ikke er svaret de ønsker. Er også oppdratt til å være høflig og behandle folk med respekt, selv om de kanskje ikke fortjener det (om ikke annet for å beholde selvrespekten). Jeg har jo lurt på om jeg tar feil, at stillhet kanskje er det beste om jeg ikke er interessert, men ser i denne tråden at det er litt ulike meninger om det.

Uansett, det er langt flere okei menn her inne enn det er av den slitsomme sorten, bare så det er sagt:)