julekveld....

Har omsider landet i sofaen etter en, ja hva skal jeg si....spesiell kveld..?! Har feiret jul hos meg med eks-svigermor, min eks, mine foreldre og barna mine. Alt for barna!
Det er LITT spesiellt å feire jul sammen med eksen, og hans mor når ekteskapet mellom oss er over...han er i ett nytt forhold, og jeg er singel. Jeg er egentlig ganske stolt av meg selv som har klart å gjennomføre dette:)
Gruet meg veldig på forhånd...
Nå er det overstått...hurra!

Synes jeg fortjener ett fantastisk 2011 hva gjelder kjærlighet i allefall:))
Og det samme ønsker jeg for alle dere andre single flotte mennesker der ute;)

Fortsatt god jul alle sammen!

Det samme har jeg også gjort, fjerde år på rad,
noe som for oss er helt naturlig.

Barna er voksne og eks mann er i forhold
(hans kjærest feirer ikke med oss).

Om andre synes dette er spesielt så
får de ha sine meninger, det handler vel
mest om det som faller en famile naturlig.

Synes vi som praktiserer slikt kan være litt stolte av det jeg!!

God jul!!!

meget spesielt ,men veldig bra at dere klarer å gjøre det for barna sin del...:)

Spesielt å gjøre det på den måten. Det er heller ikke alltid nåværende kjærester synes at det er greit at merkedager/høytidsdager tilbringes med eks. Selvsagt skal man strekke seg langt for barna, men det handler også om å være gode rollemodeller. Er man en god rollemodel hvis man setter seg selv frivillig i situasjoner som både er utmattende og energikrevende? Bør man ikke bruke den energien på å forklare barna hvorfor mamma og pappa ikke lenger vil tilbringe slike dager sammen?

Jeg synes det var en god løsning frkfryd.
Så lenge du klarer å gjennomføre det og det ikke går utover deg selv så er det helt OK. Har vært der selv. Men når eks fikk ny samboer, da klarte ikke jeg å gjennomføre det lenger.

Så nå er det annen hver jul her og der til alles tilfredshet. Man gjør så godt man kan, men ikke mer enn det. Allle bør han det hyggelig i julen... også de voksne..
Ha en fortsatt fin julehelg:-)

Mitt samlivs brudd med eks mann var ikke
ett dramatisk brudd, vi er er kanskje heldige der.
Vi har kunnet snakke sammen fra dag en....

Og det er vel ikke verre å feire en jule kveld sammen,
enn i barnas konfirmasjon eller evt bryllup ( til barna)..

Vi voksne klarer oss alltid etter samlivs brudd mener jeg,
og det er viktig å opptre voksent over for barna.
Og når de ser vi kan snakke sammen og være venner
så gir det trygghet for barna...

Jeg opplever i mange situasjoner at andre
reagerer og lager det så dramatisk når det ikke er det
for oss.....

(Vi hadde vært sammen i over 20 år og jeg har aldri kjent savn heller
etter han...)

...fortsatt god jul

Gjorde akkurat det samme som deg i fjor, frk. fryd. Og jeg var veldig GLAD for at han foreslo det. Som du sier, er barna viktigst. Da var han i et forhold, men nå er han blitt samboer og fikk ikke lov av henne. Jeg kan forstå det, samtidig som jeg var lei for at barnet kke kan være sammen med oss begge. Hvis det er vanskelig for oss som er single, skjønner jeg ikke annet enn at man ikke er helt ferdige følslesesmessig?

Ser ikke på meg selv som spesielt enestående @Zack...var vel mere ment som ett utmattet pust fra sofaen etter en måte å feire jul på som absolutt ikke var mitt personlige førstevalg!
Men, har man barn kan man ikke tillate seg å tenke på seg selv først...derav denne løsningen:)

Bør vel også nevnes at tatt i betraktning at jeg er den bedratte part i forholdet anser jeg meg som rimelig raus som forsøker å bevare ett slags vennskap pga barna.