Ser ikkje på meg selv som en streng mor, men heller en sliten mor som gjerne kan være i overkant sint innimellom, Kan ha noe med at jeg er fulltis alene mamma og jobber 100% i en jobb som krever en del av meg. Men ungen mine har klare grenser og begge er nå såpass store at dei bør og vet hvordan dei skal oppføre seg blant folk.
Jeg gjør nok bare mitt ytterst beste og det får holde.. Noen som har noe i mot min oppdragelse så får dei enten si frå eller snu seg vekk.. :-) Jeg tåler å høre det...
Men når vi snakker mine og dine barn som i eit forhold, blir det noe helt annet, då bør og må en faktisk få lov å sette grenser begge parter til alle ungene, da er det nemlig to voksne i huset med to forskjellige måter å oppdra egne barn på, det er da kompromiss kommer inn i bildet og dei voksne må gå sammen og justere på reglene så dei blir mest mulig like.
Eit forhold med mine og dine barn fungere ikkje om det til en kvar tid skal være slik : se hva ungene DINE gjør nå, nå må DU ta ned i ungene DINE, Ungene DINE hører ikkje etter osv....
En annen ting er at jeg holder ungene unna så langt det lar seg gjøre til jeg er 150% sikker på at det er noe seriøst før jeg introduserer ungene.