Kjæreste vs. prosjekt

Den siste tiden har jeg hørt mange kommentarer fra venner og bekjente om deres "mindre gode halvdel". Synes det virker som om mange ser på en partner som et prosjekt....eller til og med oppussingsobjekt. Kan gi noen eksempler:

- Hørt på jentekveld med venner og venners venner: "Nei, jeg kan ikke spise noe snop. Han liker ikke at vi spiser snop" (Han var da på et lengre utenlandsopphold i forbindelse med jobb, og jenta var normalbygd).

- Nei, jeg kan ikke være med ikveld. Han synes vi burde bli i bedre form - så vi skal ut og jogge.

- Gleder meg sånn til jul. Da skal jeg endelig få kjøpt noen bra klær til han. Ikke at han har dårlig smak altså, men han trenger seriøst noen nye stilige klær.

- Nå skal jeg hjelpe han så han får betalt ned mastercardregninga slik at han kommer seg til tannlegen. Herregud de tennene, det kommer sikkert på 40 000,-

- Nå har jeg endelig fått han til å bestille time hos frisøren. Jeg liker ikke den sveisen han har nå, så jeg har bedt han endre den.

Er dette vanlig? Det er ihvertfall ikke vanlig for meg. Har dere noen absolutte krav som dere "påvirker" partneren til å forholde seg til, eller har dere noen ganger fått beskjed til å endre dere for den andre?

Nysgjerrig her!

Å kjøpe klær og kommentere frisyren til sin mannlige halvdel ser jeg ikke problemet med. Jeg er selv utrolig dårlig til å shoppe klær (men visstnok flink til å kommentere det andrep plukker ut, og dermed ganske kjekk å ha med i butikken), så det setter jeg faktisk pris på - så lenge de "nye, kule klærne" ikke er stikk i strid med smaken min.

Men å skulle endre på personligheten, det synes jeg er å gå for langt. Da burde man jo heller finne en med personlighet man liker...

"En kan ikke forandre på noen andre utenom seg selv"

Men ja, det er nok forholdsvis vanlig hos mange. Mye lettere å forbedre på trening/snopevaner/andre enn seg selv...

Jeg støtter gjerne min partner med å oppnå noe hun strever etter og kommer villig med innspill der det passer, men å forme henne inn i en form som "passer" meg blir helt feil.
Bare kjekt om hun innimellom kjøper klær til meg som hun digger, men jeg kommer ikke til å gå med rosa strikkegenser altså... ;)

Oppsummert :
Hvis hun gjør småting som "passer den jeg er", topp!
Hvis hun prøver å omskolere meg til en person jeg ikke er, fail! Da har hun forelsket seg i en drøm og ikke meg...

Ikke skal man forandre andre, men man kan jo hjelpe dem i å .. tilpasse.. seg litt? :p

Noe av det jeg er ute etter med et forhold, er jo at vi kan bli noe mer enn vi er hver for oss, så felles prosjekter bør man jo ha. Jeg har heller ingen problemer med at en kjæreste vil shoppe klær med/for meg - jeg er ingen moteløve selv, så all den tid hun ikke prøver å overstyre meg er det bare bra.

Men slike prosjekter bør jo være ut fra et gjensidig ønske. Hvis grunnen til at man for eksempel begynner å jogge er at partneren mener man bør komme i bedre form, ikke at man selv også vil det, så blir det den enes prosjekt. Akkurat på samme måte som folk jeg kjenner har sluttet å røyke etter press fra kjæresten, for så å begynne igjen når forholdet er over.

Eneste kommentaren min er; hvis noen skal fikse tenna for 40.000,- så du stein hakka dum hvis du ikke legger den jobben til Thailand e.l. for 25-30 lapper får man da en 2 ukers reise samt fiksa tenna. De legene er i tillegg mye bedre enn en eller annen gjøk på bøgda i Norge ;-)

Men i alle forhold vil det nok være tendenser til et eller flere små prosjekter hele tiden ;-)

Tja. Jeg følte aldri noe press til å endre meg i et forhold som varte i mange år. Og det var deilig. Aldri noe om at jeg burde trene, aldri noe om at jeg burde ha mer sexy undertøy eller hva det måtte være...

Men så ble jeg til slutt byttet ut med en yngre modell med siste skrik i mote og masse sminke. Verdier han nok ikke hadde, men det er rart med det. Menn er visulle skapninger. Kanskje burde jeg nå i etterpåklokskapens lys, lagt meg litt mer i selen for å være attraktiv.... Kanskje..

@irene: som regel pleier dere ikke å pålegge oss noe som helst. Dere bare nekter oss sex helt frem til vi blir desperate nok til å "ville" endre oss :p

Nei fyttikatta så overfladisk. Sånt velger jeg bort :-)

Man kan vel ikke endre personlighet, men man kan endre vaner.

Selv prøver jeg jo alltid å tilpasse meg litt; hvis han synes jeg ser fin ut slik eller sånn, så går jeg for det
- om ikke det er stikk i strid med min identitet den dagen.

Må jo si at noen venninner har kommet veldig langt med noen uslepne diamanter av noen menn, der store mengder cola, øl, grandiosa og røyk er byttet ut med franske gourmetretter, vin og spinningsko.
Eller omvendt en "mr Monsen-light mot ekteskapet" til en entusiastisk brudgom og familiepappa.

De har ikke vært like eksplisitte som Millas eksmpler, men jobbet langsiktig og hatt en strategi.
*Innser at jeg har litt å lære*

Man har da begge et ansvar å ta vare på seg selv og være attraktiv for sine partner hele tiden.
Jeg er ikke satt i stein og jobber daglig med å forbedre meg hvis ikke blir jo livet monotont og kjedelig.
Men det kan bli for mange utfordringer noen ganger.

Hallo - dere som har vært i forhold - kjenner sikkert til litt hverdags "neg-ing".... En kjærlig negativ kommentar sagt med et lite smil på lur...

Men igjen - så trodde jo jeg selv at jeg var kul da ei jente på byen sa at jeg var "fet".... Tenkte "Heyheyhey - det er kule meg...." før man etter et par tidelssekunder innser at hun faktisk mente jeg var feit... Dumme hønsehjernen var hun..

hehe... takk for latteren X-reveur! :)

@irene: om man i det hele tatt former en person til "å bli et bedre menneske", så ender du opp som en boot camp. Når du har forbedret personen går de videre til noen som aksepterer dem for den de har blitt, eventuelt noen som kan trene dem til å bli enda bedre ;)

irene: eller velge en som er perfekt fra før, sånn som jeg :p

Pensum? Form og farge? Har de virkelig gitt ut bok i hvordan forme sin partner? :p

Det som er dumt er at jeg er SÅ perfekt at jeg ikke KLARER å late som om jeg ikke er det...:S

Kverulant! :p

Har jenta grunneleggende gode egenskaper som man setter pris på, så kan de komme seg unna med ganske mye annet. Har ingen "merkelige" krav til en partner utover det at hun skal ha et eget liv, og være i stand til å ta vare på seg selv.

Prosjektet - er oss - ikke partneren aleine!

Godt sagt, X!

X-Politiker... :p

MeMelis: Jeg kan ikke lyve... Klarer heller ikke å snakke varmt om ting jeg ikke tror på selv.... Så politikerkarrieren min ville blitt kort.