Arrangerte ekteskap kan jeg være for - i hvert fall ble jeg det da faren min sa hvem han ville arrangert ekteskap med (ja, for pokker, da kunne det godt vært tvang for alt jeg bryr meg), men dessverre er det ikke tradisjon for det i Norge...
Historisk har nok arrangerte ekteskap, i hvert fall blant de mer bemidlede, hatt en helt klar hensikt - å sikre rikdommen. Dermed ble det nok en del litt, tja, underlige ekteskapelige konstellasjoner. Nå, derimot, er jo dette underordnet, og ideelt sett burde jo arrangerte ekteskap være mer passende enn noensinne, for nå ville det jo vært ens lykke og ens fremtid som sto i høysetet - og ingen kjenner deg vel bedre eller vil deg bedre enn foreldrene dine?
Så vidt jeg forstår det, er det imidlertid ikke slik arrangerte ekteskap fungerer i dag. Abid Raja fortalte i hvert fall om sin bakgrunn en gang, og om at han måtte bruke like mye tid og krefter på å kapre drømmedama som alle oss andre. Den eneste forskjellen er at han og dama måtte overtale foreldrene sine til å arrangere ekteskap for dem. Og da er det ikke mye verdt, spør du meg...