Vil jeg ha kjæreste - trenger jeg egentlig en kjæreste?

Noen ganger så blir jeg bare sittende i sofan å titte utover på lysene fra den andre siden, og tenker som følger :
Jeg har vært samboer mere enn 1 gang + gift i mange år, fått de barna jeg ønsker, har fantastisk nettverk,elsker livet, koser meg med alle mine venner fra alle miljøer og kjønn. En av mine beste mannlige venner er livredd jeg skal få meg kjæreste, han tror at
da glemmer jeg han. Det gjør jeg ikke- det vet jeg ;)
Sex - ingen problemer der. Men har vel bare truffet to som virkelig tilfredsstiller mine ønsker/behov. Han ene litt ung og ønsker livet jeg har hatt. Så han må få leve sitt liv :)
Han andre kan bli lovende, men er redd jeg skal bli bundet ( ikke fordi jeg søker andre menn - trofast her) Vet ikke om jeg orker avtaler etc - koser meg som "fri som fuglen" Uff slike som meg burde sikkert ikke ligge her inne.

Noen andre som sliter med rare tanker/meninger om livet med og uten kjæreste/forhold eller hva det nå enn er ?

Så lenge du er åpen og klar på hva du vil, så er vel ikke det noe problem...?...

@mrmelis - jeg vet ikke selv. Elsker tosomheten og tryggheten med å være to, Elsker kos og det å være raus mot de som betyr noe. Men samtidig elsker å være MEG - gjøre det som gir meg noe der og da. Ikke ta hensyn for første gang på mange mange år.

Vet egentlig ikke hva jeg vil - der er problemet. skifter hele tiden. :(

Men med rett person vil jo ikke det være noe problem. Selv trenger jeg også tid for meg selv, men det betyr ikke at jeg vil være alene fordi jeg noen ganger trenger tid for meg selv. Det betyr bare at jeg trenger å finne en som godtar at jeg setter meg med et kryssord eller en god bok, og ikke plager meg, eller som sovner med hodet i fanget mitt mens jeg ser noe på TV som hun ikke er interessert i...

Mrmelis - enig det. Det er jo bare kos. Elsker sånt, Bare litt frustrert i dag.

Har tenkt mange av de samme tankene selv. Jeg er også veldig glad i å leve alene. Så konkusjonen jeg har kommet til er : kjæreste-ja takk, samboer-nææææh....:)

Har kommet til at jeg er forholds-/relasjonsmenneske. Begynte litt seint med seriøse forhold og var altfor mye singel i 20 åra. Forholdene (2) etter de fylte 30 år satt på en måte skapet på plass for min del og jeg har oppdaget hva det vil si å ha en "significant other" i mitt liv, en å bo sammen med, en å dele sorger å gleder med, en som støtter deg i tykt og tynt, en som du kan støtte i tykt å tynt....hele pakka :-)

De som søker "spenningen" i å være på sukker, for jakta sin skyld, skjønner jeg ovherhodet ikke. Jeg vil bort herfra så fort som mulig, men på mine egne premisser og ikke bare for å få seg en kjæreste. Det skal være en forelskelse som skal føre til en kjæreste.

...og da vil jeg savne alle forumtrollene ;-p

Taz: men jeg kan fremdeles besøke deg i drømmene din, vet du :D

Nå har jeg ikke barn, men vil gjerne ha en gang, så jeg er i en litt annen situasjon enn TS her. Men rent bortsett fra det er nok dette noe jeg også har tenkt litt på, og jeg tror også jeg laget en tråd om det.

Det siste året har jeg vært på mange dater uten å komme særlig mye lenger enn 4-5 dater, og jeg har heller ikke klart å mobilisere så mange følelser. Det hele har rett og slett blitt rutine, og jeg har vel konkludert med at, nei, jeg *trenger* ingen kjæreste. Men jeg vil gjerne ha en kjæreste, da, men det er noe helt annet!

@qwerty - er så enig så enig