Det er sukkersyndromet.... Man kikker på profiler - merker seg bildet og går videre....
Jeg opplever mye av det samme IRL. Jeg treffer folk i forskjellige sammenhenger, blir gjerne presentert for dem - men jeg klarer jo aldri å huske navn... eller setting hvor jeg har møtt folk... med mindre de er mennesker som jeg har mye omgang med. Det har ført til den del pinlige situasjoner.
Dette fører igjen til at jeg ofte sier "Hei", til folk jeg tror jeg kjenner. Og og til innledes da en samtale som begynner med "Takk for sist" - da er jeg som regel lost. Er god på improvisering, så kan holde en samtale gående... for så å søke etter knagger å henge meg på slik at det kanskje går opp for meg hvem jeg snakker med... Det skjer av og til IKKE....
Hadde en utrolig pinlig situasjon på Oslo S for mange år siden, lenge før jeg flytta til Oslo.... Møtte ei utrolig søt jente der... og hun hiver seg om halsen min og sier at det er så lenge siden.... Jeg var på dette tidspunktet sammen med ekskone.... og jeg ble så satt ut at jeg glemte å presentere ekskona for denne jenta... Stod i 5-6 minutter og snakket med henne.... før hun plutselig sa til meg.... Du har ikke peiling på hvem jeg er? - Noe jeg nølende bare måtte bekrefte... Hun forklarte da at vi hadde jobbet sammen og gått på gymnaset sammen.... Men til mitt forsvar - det var i alle fall 5-7 år siden sist jeg hadde sett henne...
Min evne til å si "Hei" til folk jeg tror jeg kjenner fører jo igjen til at folk jeg faktisk IKKE kjenner i de fleste tilfeller føler seg så ille berørt av det faktism at noen de IKKE husker sier "Hei" til dem at de svarer "Hei" - med et usikkert smil. Dette medfører igjen at man havner på hilser'n med en masse folk som man egentlig ikke har peilig på hvem er... så da ble løsningen for meg å flytte til den tettest befolkede delen av landet... Her skal det ta litt tid før jeg hilser på en masse folk jeg ikke kjenner tenker jeg.....