Sukker - hva har jeg lært ?

Jeg lærer så lenge jeg lever, men etter å å kjent etter på mine egene følelser i det siste. Så vet jeg ikke helt om jeg liker utviklingen.
Vært stort sett i lange forhold hele livet, ser alltid på de rundt meg med et åpent og kjærlig sinn. Vel kanskje litt naiv, men samtidig så knytter jeg de jeg bryr meg om til mitt hjerte og det er jo uansett en flott egenskap.
Men nå har jeg ligget her sånn+/- 1 år - hva har jeg lært ?

Jo dette er en playground, beklager å måtte si det. Men faktisk alle jeg møter leker, leke er bra,leke er gøy, men leke med andre sitt
følelsesliv det er ikke bra.

Og jeg er nå blitt slik selv, inn med deg ut med deg. Kanskje til uken, eller neste uke om ikke noe annet dukker opp.
Hvor mange har det blitt, uff vil ikke tenke på det.

Dette er ikke meg, ikke slik jeg vil fremstå - jeg vil bli den jeg var.
Litt naiv,ærlig,åpen,leken,troverdig, og lojal.

Er det bare meg som våger å være så ærlig.
Har møtt mange flotte også, aldri hatt sex som er mine venner for LIFE.

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev. Har og vært i kun lange forhold tidligere, og liker tanken på å finne noen man faktisk kan stole på. Det er jo grunnen til at ingen av de lange forholdene ble lenger.

Nå har jeg registrert meg her, for det siste forholdet tok litt knekken på sosialt liv etter mye flytting og et barn. Og jeg håper jo selvfølgelig å komme i snakk med noen som vil prate over litt lengre tid, og gjerne bli kjent "på utsiden" og før man bestemmer seg for noe. Så da blir jeg jo både redd og skeptisk, hva har jeg betalt for egentlig? Jeg håper noen kan motsi skjult ID her, for det er jo ikke noe kult å tenke på at de du kontakter via post er, eller tror du er, kun en som leker?

Bør jeg bare deaktivere meg og heller gå ut i denne sure Bergens vinteren og sjekke opp noen på butikken? Det virker jo litt teit det og. Men jeg har ikke så mange illusjoner igjen, og de må jeg beholde om jeg skal finne noen jeg kan føle meg trygg på.

Ikke deaktiver deg.
Men ikke sats på noe ensidig, prøv heller flere forskjellige tilnærmingsmåter.

Det er faktisk ganske hyggelig å bli sjekket opp på butikker i Bergen.

Ellers mener jeg trådstarter både har rett og feil. Jeg har møtt på mange seriøse menn her inne, som ønsker seg en å dele resten av livet med.
Å dingle her inne på forumet, er derimot noe desillusjonerende. Om man har vært her en stund får man inntrykk av at man søren meg ikke er god nok for noe som helst. Omentrent alle menneskelige sider blir diskutert opp og ned i mente. I tillegg kommer alle disse svarene om hvor mange her enkelte har fått til køys og sånt noe.

Nettdating er for mange et farlig fenomen.
Man har store forventninger til tempoet man skal etablere et forhold. Man bør helst være stormende forelsket etter første treff utenfor nettet og der er ikke tid til å bli ordentlig kjent, ofte fordi vissheten om at det er en hel flokk som muligens er bedre, penere osv, venter her inne. Next, please!

Tja, hva har jeg lært?

For meg har sukker vært på godt og vondt - til syvende og sist stort sett godt.
Jeg har stor forståelse for det du skriver trådstarter, og kjenner meg igjen i mye av tankene dine.

Sukker er er verktøy til å treffe menn/kvinner - et sted uten lovnader, forventninger eller gode utsikter. Skuffelsene våre ligger i våre egenskapte ønsker, behov og drømmer når de ikke innfris over tid.
Gledene ligger i møter med mennesker som beriker livene våre hver på sin måte, noe jeg er evig takknemlig for.

I vrimmelen av forumister og brevsendere finnes det nydelige sjeler. Men det finnes også mennesker som ikke helt klarer å unne andre glede, som må kritisere, skrive kommentarer som sårer, gå til personangrep eller forverre en sårbar sjels situasjon ved å være ufin eller overstadig tøff i trynet.

Opplevelsene former oss og preger oss. Det gode beriker de fleste.
De mindre hyggelige opplevelsene takler vi nok alle ulikt utfra hvem vi er og hvor vi er i livet.

Da jeg meldte meg inn i sukker hadde jeg allerede bestemt meg for å holde mange kort tett til brystet. Jeg ønsket ikke å ha bilde og jeg ønsket ikke å være tilgjengelig for alle. Jeg ville være her i ro og mak på mine premisser uten stress og mas. Årsaken var en eneste en: Jeg kunne ikke tillate meg å bli kynisk, mindre høflig, mer nonchalant eller frekkere i kjeften. Jeg ønsket virkelig å bevare meg for den jeg var og heller utvikle meg via alt det gode jeg kunne lære av andre her.

Det skulle vise seg at denne avgjørelsen bidro til at jeg ofte får høre at jeg er alt fra overfladisk, lite gjennomtenkt, sær, arrogant, at jeg hever meg over andre, ikke kjenner min markedsverdi osv osv.
Dette tåler jeg fordi jeg ikke ser at det handler om meg. Det handler om hva enkelte andre ser.

Du skriver at du ønsker å være deg igjen: litt naiv, ærlig, åpen, leken, troverdig, og lojal.
Jeg ønsker det samme for meg, og har derfor tatt mine forhåndsregler. Til tider har kynismen og kulden tatt bolig i meg, og jeg har tatt pauser fra sukker. Overdose gjør sånt med meg, og jeg er, for meg, viktigere enn sukker.

Jeg er meg. Du er deg. Noen personlighter "treffer" hverandre. Andre gjør det ikke. Sånn må det være.
På den måten kan jeg frydes over alle som har gitt av seg selv til meg og gjort meg til et bedre menneske!

Så ta vare på sjelen din du! Det er den måten man blir glad i hverandre på :-)

En liten tanke til - om det med å miste troen...

Jeg vet det er mange som sitter og håper på mail og som nesten aldri får mail. Og om dere får det, er det gjerne noe som det ikke blir noe av. Jeg vet det er mange som gir opp og som føler seg enda mindre attraktive etter at de meldte seg inn på sukker enn før de prøvde nettdating.

En slik "trend" er ikke lett å snu. Jeg tror fenomenet nettdating gjør noe med vårt indre når vi opplever dette over tid. Enda en ny arena man ikke takler, enda et sted man føler at man ikke passer inn i, ikke får til....

Jeg har troen på meg som menneske. Men den siste tiden har jeg ikke selv tatt så mye initiativ, og mailboksen min har vært stille. Selv om jeg kjenner meg, merker jeg jo at det gjør noe med hodet mitt. Er jeg bare et menneske og ikke lenger en kvinne? Er jeg ikke ditt og er jeg ikke datt? Usunne tanker som ikke trenger mer næring....

Så til dere som tenker sånn: SLUTT!

Tankene deres er ikke noe verdt for de er ikke sanne. Og om det finnes snev av sannhet så er de bare forsterket fordi dere er på en datingside. Det er LETT å falle mellom stoler her, det er lett å bli veid for lett på nettet, det er lett å tro at man tråkker feil uten at det er ens egen skyld.

Det er mange som ikke er mentalt tilstede her, som flakker rundt uten ankerfeste og som er på vei et sted de ikke vet, men resultatet blir ofte forvirrende og lite forpliktende på alle måter. Dette er og blir et tilsynelatende overfladisk sted, selv om ikke personlighetene i seg selv er så overfladiske.

Dette er bare ment som en velment tanke til dere som veier dere selv - Noen vil ha dere!
Det er ikke sikkert vi finner vår kjæreste kjære på sukker, men noen vil ha dere! Noen vil ha oss :-)

Så får det bli når det blir.......

.....og imens kan vi jo heller vurdere om medlemskapet påvirker oss i en retning som er god for oss eller om det finnes andre måter å nyte livet på i tillegg uten å ilegge erfaringene via nettdating altfor stor vekt.

Gode tanker
Z

Kjenner meg igjen selv... Sukker er en lekestue. Ikke den beste plassen å være på skal man finne den rette, selv om jeg er seriøs, er det alt for mange useriøse av begge kjønn her inne.

Takk Z. Du motsa TS her med noen veldig bra plasserte, og ikke minst logiske slutninger.
Det er hva man gjør det til.. Veldig gode tanker :)
Om medlemskap påvirker oss eller ikke er individuelt. Til syvende og sist, her og irl, tror jeg ikke man kan elske noen før man elsker seg selv. (Eller glad i noen på en givende måte for begge partnere.)

@skjult id 17:51;
Jeg synes det er litt trist når mennesker som omtaler kvinner som horer og andre nedsettende ting, blir kalt oppegående.

Det er forøvrig også en ting jeg har lært på sukker; det finnes _mange_ miljø jeg ikke kjenner til. Ikke at det er noe tap, akkurat.

Ble så glad når jeg så denne tråden - endelig en seriøs og menigsfull tråd.
kloke tanker Z
:)

Når jeg leste TS sitt innlegg, så må jeg nok innrømme at jeg nikket gjenkjennende til det han skrev.

Men det var da godt å lese det som Z skrev her, og jeg må si at denne dama har en egen evne til å få meg til å stoppe opp og tenke litt innimellom.
Kloke ord fra en klok og reflektert dame, som har mye å tilføre dette forumet.

Og det skal du vite @ Z, du har vært savnet mange ganger de siste par månedene, men jeg respekterer, og forstår ditt valg om å ta en pause innimellom :-)

Sender deg en buddhaklem, take care tante Zofie :-))

Spennende å se hva andre har lært på sukker og fint at dere deler erfaringer! :)

skjult id har hakat upp sig på "orättvisan" över att mindre attraktiva damer får "allt för mycket uppmärksamhet" på ställen som sukker. och om det nu är sant, vad skulle problemet vara? att det ger dem stärkt självförtroende? gott självförtroende är en bristvara som vi alla skulle behöva mer av, mer som mindre attraktiva. både damer och herrar. fattar inte denna avundsjukan vissa män tycks ha gentemot mindre attraktiva damer. den som har fått flest hjärtan när den dör vinner eller?

i övrigt så är det mycket bra att läsa i denna tråden! många är på jakt efter seriösa förhållanden, och blir nog till tider lurade av de som inte vil det.
för mig verkar det dock som att de flesta som bara vill ha sex är öppna med det i form av att de kryssat för att de är ute efter älskare. men så klart har vi undantag.

dock tror jag ju att många av oss lägger ut många krokar. ju fler krokar ju större chans för att få napp. och det kan ge oss en felaktig bild av nettdejting som någon enkel lösning. "om jag dejar 20 stycken så MÅ ju drömmpartnern vara en av dem!" och så blir det inte som man tänkt sig och så sitter man igen med känslan av att det är omöjligt att träffa någon. och kan man inte träffa någon ens på internet, då är det ju hopplöst! (kan det kännas alltså) bor man dessutom i en liten by så kan man ju inte gå på ny dejt en gång i veckan, då känner man ju snart halva byns manliga befolkning inom lämplig målgrupp!

sukker är så klart ett hjälpmedel, kanske man kan få vänner, kanske älskare, kanske en kjæreste. men jag tror inte man ska förvänta sig ett GARANTERAT förhållande här, då blir man kanske skuffet.

jag tycker om att läsa inlägg på sukker-forumet. många intelligenta, reflekterade skribenter! mer av det! forumet alena gör ju sidan värd att bsöka igen och igen och igen... =)

Tusen takk alle sammen.
Det varmer å lese det dere skriver på tråden min.
Tenkte at jeg la hodet for hogg , men ser ut som om jeg overlever.

@ Buddah

TS er en dame/ jente ....

Uuuuups..... sorry :-)

Å si at sukker er en lekestue blir fort en selvoppfyllende profesi.

Jeg tror at medlemmene på sukker er et nokså representativt tverrsnitt av befolkningen, så unnskyldninger om hvordan “de fleste på sukker er” blir i mine øyne en litt tynn unnskyldning. Om man føler man tiltrekker seg for mange eller få av spesielle kategorier menn/damer så virker det som det smarteste er å endre egen profil og revurdere hvem man tar kontakt med og/eller svarer, og hva man skriver. Sannheten er at det er mange her inne som treffer nøyaktig de menneskene de ønsker å treffe, så om DU ikke gjør det, vel...

Har lært å ha is i maven, bli mindre følsom og la skuffelser prelle av meg og gå videre uten å tilsynelatende bry meg. Men føler ikke det er veldig god lærdom.

Tror mange her deler på sex-elskere,