I første fase, så blir jeg interessert, hvis hun har et varmt smil, og en ekte latter, og hvis hun i tillegg ler av vitsene mine, så må hun være THE ONE.....
Og jeg husker spesiellt en episode, som sjarmerte meg. Jeg hadde et prosjekt som jeg måtte ferdigstille, og jeg satt på spisestuebordet og jobbet, mens hun satt i sofaen med en bok.
Og hver gang jeg løftet blikket, så satt hun der og så på meg med et beundrende blikk, det var en deilig følelse, og var i mine øyne bekreftende for hvilke følelser hun hadde for meg ( hvertfall da).
Eller hun som på en times varsel hadde " brutt " seg inn hjemme hos meg, og laget til en deilig middag, med god drikke, og levende lys, da jeg ble ferdig med en jobb en dag tidligere enn forventet.
Eller av henne som hadde luket alle blomsterbedene mine mens jeg var på jobb i Nordsjøen......
Hmmm.... man blir litt betenkt når man sitter og mimrer tilbake, disse 3 eksemplene er med 3 forskjellige damer, men dog, så hadde de alle på et visst tidspunkt noe som var så bra at De har satt sine spor...... Kanskje De ikke var så ille likevel, kanskje det er meg det er noe galt med ?
Nææææh, tror ikke det ;-)