Ingen vet når og ingen vet hvordan, men før eller senere skal vi alle dø en dag.
Tenker du på dette noen gang eller jobber du livet av deg uten å tørre å glede deg over de små tingene i hverdagen?
Tenker du på dette når årene går og du stadig velger bort dater og fortsetter å jage etter noe bedre?
Nei, da tror jeg det ville klikket for meg ganske så kjapt...
Hvofor klikket for deg
Jeg tenker at livet er veldig kort, og ikke faen om jeg skal være i et dårlig forhold, heller singel! ;)
Jeg tenker mye på døden, men ikke så mye på at jeg selv skal dø tidlig. Er mer enn middels bekymra for mine nærmeste,og tenker altfor mye på hva som kan skje med de. Samtidig gleder jeg meg over små ting i hverdagen, setter pris på å være sammen med familie og venner, og prøver og være mest mulig positiv til alle rundt meg. Synes det er viktig og få til en god avskjed når besøket er over og vi drar hjem til vårt.
Årene går og jeg er stadig på jakt etter kjærligheten. Venter heller litt på den enn å leve bare halvveis.
En bør heller tenke på at en skal huske å leve.
Nope, jeg går ikke rundt og tenker på døden, for jeg vet å glede meg over De små ting i hverdagen.
Jeg går aldri rundt med en følelse av å ikke være en hel person fordi om jeg ikke har en partner.
For jeg har et rikt liv, som er fyllt opp med aktiviteter og avslapping i en fin balanse.
Og om jeg skulle legge ned hodet før jeg har funnet den store kjærligheten, så er sannsynligheten for at jeg kommer til å angre på noe som helst meget minimal.
Og når jeg tenker etter, så er jeg vel mer hel som person nå, enn hva jeg ville vært i et dårlig forhold.
Så jeg tror ikke jeg kommer til å endre planen min om å bruke god tid på å lete etter den rette.
nope,nei og niks:-)
@ Linn....
Hvem som blir med hvem, ja det får tiden vise.
Men siden jeg ikke har hell i kjærlighet, så burde jeg jo hatt hell i spill, så nå bør den forbaska lottorekka slå inn snart.
Jeg er overbevist om at vi to kan få en fin tur sammen Linn :-)))))
Ja jeg er veldig bevisst min egen og andres dødelighet, og er glad og takknemlig for at jeg er det.
For noen år siden fikk jeg vite at jeg statistisk sett ikke hadde så store sjanser til å være i live etter 5-10 år, og jeg forberedte meg mentalt på at jeg kunne komme til å dø om ikke så lenge.
Det var (og er..) en berikende og inspirerende og livsbejagende innsikt, og har gjort meg enda mer lykkelig og fredfull og takknemlig for at jeg for lov til å leve her på jorden fremdeles og få alle disse dagene og årene i gave.
Nope... gir oss aldri.....
Og for å holde oss litt til den grønne tråden, Vi skal jo ikke dø ennå ;-)
@buddha
Jeg synes du har et godt poeng.. Hvis jeg skal være i et forhold må jeg ha det bedre der enn jeg har det alene.
Døden gir livet et annet perspektiv!
Jeg har alltid hatt et veldig avslappet forhold til min egen dødelighet og min egen (i det store bildet) ubetydelighet. Jeg er fullstendig klar over at en vakker dag skal jeg dø. Jeg vil høyst sannsynlig ikke ha noen egen input på hvordan og når det skal skje. Sjansene for at jeg i løpet av livet mitt skal sette varige spor i verdenshistorien, er heller knøttsmå. Og det er jeg helt fornøyd med.
Jeg driver ikke med noe særlig ekstremsport, men jeg bikker heller ikke overboard på sikkerhetstenking. Jeg lever livet mitt i en komfortabel aksept om at kanskje jeg blir kjørt ned av et polsk vogntog på glatthålke uten kjettinger i morra. Eller kanskje jeg lever til jeg er 105 og kan leke med to dusin oldebarn. Uansett hvilket av utfallene, eller de uendelige andre potensielle mulighetene, så kan jeg takke for meg og bukke farvel fra livets scene i trygg visshet om at jeg har levd livet mitt til fulle i den tiden jeg fikk tildelt.
Hvis noen var i tvil, så er jeg veldig fornøyd med tilværelsen :o)
Var det noe sånt du tenkte på @ Joques ?
"Livet burde ikke være en reise til graven, med det mål å komme trygt og helskinnet frem, i en pen og velpreservert kropp.
Men heller å sladde inn sidelengs. I en tett røyksky, grundig oppbrukt, fullstendig utslitt og kunngjøre høylytt:
Fy faen, dette var et bra liv !"
:-))
Hehe, litt avhengig av hva man legger i det, så høres det ikke så verst ut. Men hvis du legger i det en kropp som er utslitt og oppbrukt på å sette heroin på plata, så takker jeg pent nei ;)
Man får et litt annet syn når man ligger der og lurer på om man skal orke å puste en gang til. Og kommer på at man skulle sagt sånn og sånn til den og den. Får ta ett pust til da, prøve å få knota ned en melding... Lås opp, lås opp, lås opp, Pokker! Nytter ikke å treffe den knappen! Et pust til. Lås opp! Yess! Stjerne. Faan! Lås opp, lås opp. Gir opp.
*poff* *borte*
11. november 2009.
nå er det nå engang slik at det ikke er en kjeft som har overlevd livet, og jeg tør påstå at de fleste kansje burde stoppe opp å tenke litt imellom livet sitt og ikke minst døden som kommer før eller siden. Mulig noen hadde sett at de burde ta bedre vare på seg og sine, i stedet for å blandt annet strebe etter materielle verdier.
jeg har en jobb hvor jeg nesten daglig har med døde mennsker å gjøre, og jeg slutter aldri å forundre meg hvor lite pårørende har tenkt på at far,mor,bror eller barn kansje en dag ikke er mer. det finnes faktisk endel mennsker som har levd et helt liv uten å skjenke døden en tanke..
for min egen del har dette ført til at jeg nok "griper" dagen mer enn jeg gjorde, vel vitende om at jeg ikke har ubegrenset tid her på jorden, og jeg er utrolig takknemlig for hver dag jeg får:)
Jeg prøver å nyte livet så mye jeg kan :)
Når det gjelder dating har det heller vært labert en lang stund nå. Jeg har svart på de meldingene jeg har fått, men har ikke selv sendt noen åpningsmeldinger på mange måneder. Tar det rolig, kommer vel tilbake i siget igjen etterhvert :)
@Loveless
Hvorfor er du på denne datingsiden?
Bare lurer.
Vært nærdau to ganger på halvt døgn.. så dette er null stress!
Mange av mine nærmeste er desverre borte. Men man må tenke å leve og nyte og ikke glemme å ta kontakt med folk. Folk er flinke til å glemme sine nærmeste nå pga facebook osv.. Reise bort til utlandet ved hver anledning.. enn å besøke de man er glad i osv..
Tenk litt over åssen man fordeler fritiden sin. Man kan være kul og hilse på kjentfolk som å dra på en klartetur på K2... (for å ta eksemplet litt ekstremt)
Noen tenker kanskje "jo før jo heller" .. så slipper man kanskje unna noe browsing her inne.