Fikk boka "På vegne av venner", av Kristopher Schau, hjem i posten i dag. Dette tror jeg er en liten perle av en bok (anmelderne mener ihvertfall det). Det har et tema som nok vil ta tak i meg røske litt tak, at det er en bok til kontemplasjon og etteranke er helt klart. Man skal vel kanskje være litt forsiktig med å lese den hvis man har et anstrøk av høstdepresjon men det vil man vel eventuelt overleve ;-)
http://www.oktober.no/nor/boeker/sakboeker/paa_vegne_av_venner
Noen som har lest den?