Nettdating er en snodig greie.

Hvordan har det seg at vi velger å blotte sjela vår her inne til menn/kvinner vi vet overhodet intet om.
Er vi så lite skeptiske at vi skriver og legger ut om alt og intet, for at personen på andre siden skal føle at vi kan
kommunisere. Eller er det fordi vedkommende skal føle seg spesiell , samtidig føler skriver seg lettet over å få tømt hode,hjerte og kurere gruff....
Jeg er super skeptisk til forumet her inne, skriver selv med enkelte. Men det slår meg hver gang hvor ærlige enkelte er.
For ærlige etter min smak.
Noen synspunkter ?

Tja, si det, tok sin tid før det løsnet for min del og jeg la ut mer om meg selv.
Det tradisjonelle alternativet er jo å gjøre det samme for masse personer en treffer ute på byen og blir kjent med eller håper å bli kjent med.
Men her så burde en egentlig ha bedre muligheter og slippe å lete etter nålen i høystakken på det tradisjonelle viset, så det er kanskje en god til å vise noe av oss selv?
For de som nettdating fungerer for, ihvertfall.

Man skriver vel om seg selv i profilteksten for å kunne gi et noe lunde korrekt inntrykk av kordan man er som person. Det er jo temmelgi avgjørende om eg skal finne noen som passer for meg at den andre personen på forhand kan få et inntrykk om kordan eg er som person, så han eventuelt kan gå videre til neste profil dersom eg ikkje falt i smak.

Eg skriver på ingen måte om meg selv for at folk som er innom profilen min skal føle seg spesielle, eller for å bevise at man kan kommunisere. Det kan da de fleste. Forstår ikkje koss du kan tolke en profiltekst som et forsøk på å få et lass med folk til å føle seg spesielle?

Men det er jo selvsagt forskjell på å legge ut private detaljer på profilen sin og å legge ut mer generelle meninger, og beskrivelser.

Forumet er eg enig i kan lett bli utleverende enkelte ganger, og det er vel ikkje heilt bra egentlig. Men så lenge en forholder seg anonym er det jo egentlig bare bra med litt utleveringer, så kan man se koss folk egentlig har det, egentlig mener, uten å bli hengt ut eller å drite seg ut. For akkurat det kan ver ganske interessant.

Tenkte faktisk mere på brev veksling etc. Tar ikke mange brev før jeg får høre om eks.kona og naboen samt
hva vedkommende skal gjøre med og for meg..

Jeg prøver selv å ha en litt personlig profil her, for å gi menn en sjans til å finne ut om de liker meg eller ei. Jeg prøver også å være litt personlig når jeg sender meldinger med noen, igjen for å gi dem en sjans til å finne ut av hva slags menneske jeg er.

Har vel ikke så mye lyst til å vite så mye om eksen, naboen kan kanskje unntaksvis være et spennende tema?

Hva en mann kan gjøre med og for oss kvinner, vet vi jo, og selv har jeg fått en hangup på det temaet i form av nettkontaktsamtale, beklageligvis.

Jeg pleier ikke å ha så lange brevvekslinger at det er naturlig å komme med private og personlige opplysninger. De kan med fordel helst tas ansikt til ansikt, eller på telefon. Hat en ikke mer interesse for hverandre at en ikke vil møtes/snakkes på telefon er det mer pauseunderholdning mens en venter på noen som virker mer lovende.

Tror Kit har mye rett i det han skriver. Dessuten er det et annet moment ved å treffe folk raskt - her om dagen møtte jeg ei 3,5 timer etter at jeg tok kontakt, da hadde jeg ikke rukket å gjøre meg opp en forestilling om hvem hun var. Om det blir noe mer vet jeg ikke, men det var en ny og spennende opplevelse!