Ja, her er mangt og mye av menn: Han som uten varsel gjør profilen sin usynlig midt i en hyggelig(?) dialog, han som "glemte" å fortelle at han var i forhold og nettopp var blitt far, han som lyver ti år på alderen ("fordi han er yngre i kropp og sinn") osv. Ingen av dem noe tap fordi jeg uansett ikke ønsker en slik mann. Og jeg har endelig lært å ikke legge særlig følelser i det før vi har truffet hverandre. Motløs og oppgitt kan man likevel bli i perioder - og miste litt av troen på at folkeskikk fremdeles er en levende verdi hos oss.
Men så opplever jeg også noe helt annet. Prøver å svare på alle henvendelser: hjerter, flørter og meldinger. De fleste er avvisninger fordi jeg mener jeg ikke er den de søker eller vice versa. Mange hører jeg da ikke mer fra, og det er greit nok. Men mange sender også noen ord tilbake, det setter jeg pris på, og det er disse jeg nå ønsker å gi en felles honnør til. For her er folkeskikken høyst oppegående. Jeg har ennå til gode å få et surt svar på en avvisning. Bare hyggelige ord og hilsninger over hele linja, og det er da jeg vil si: Ære være alle dere menn med folkeskikk! :o)