jeg ligger i sengen min og føler meg tom. jeg er kjempe lei meg mens jeg er glad og "lett".. aner ikke hva som går av meg omdagen. jeg tror kanskje jeg søker litt mennesklig kontakt, ikke bare med hvem som helst men med en som faktisk bryr seg skikkelig om meg og forstår meg. jeg har vært mer i forhold enn singel de siste 5 årene av mitt 20 år gammle liv har vært singel snart et år og jo a har hatt det kult men jeg savner å bli forstått! jeg savner å ha en jente jeg kan ringe å snakke med i times vis om ingenting.. jeg vil ikke at dette skal være noe suttre brev men jeg lar bare tankene flyte. jeg er lykkelig og smiler alltid men savner å bli forstått, er ikke som jeg er en komplisert person, men du som lesere dette skjønner kanskje hva jeg mener som jeg ikke finner ord for. jeg håper egentlig at folk på denne siden vet hva de ser etter og finner det en dag.. har ikke heeelt troen på dette her men koselig å snakke med mange her. jeg tror kanskje jeg trekker meg nå en av dagene herifra men jeg vil si at jeg har fått ett annet syn på ting etter denne siden..
har funnet ut en ting med meg selv etter en hendelse for noen mnd siden, og det er at jeg liker å skrive ned tankene mine.. ikke offentlig men privat, og det er helt sykt befriende. jeg aner ikke hvorfor jeg poster denne men kos deg for de som gidder :)
ønsker alle her lykke til, jeg har bestemt meg for at jeg skal ha ett åpent sinn fremover og ta ting som det kommer !