Begge barna mener at det er på høy tid at mamma får seg ny kjæreste snart, men snuppas nyeste forslag tok kaka... Hun spurte meg nemlig forleden dag: "mamma.... kan du gifte deg med farfar?" Hun kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke hadde så lyst til det, men godtok unnskyldningen med at "farfar er jo gift med farmor".
For ordens skyld, pappa'n deres døde av kreft i fjor... derfor farfar...
@Enailen
Sterk kost. Barnet mitt spurte om hva jeg ville ha gjort om kjæresten min ikke liker henne, da svarte jeg at hun ikke kunne være kjæreste med pappa. Hun viste et lite smil om munnen og følte seg ivaretatt(trygg) Så barn trenger en forklaring og ofte ser man at de reflektere over svarene og finner ut at svarene ofte kan være noe som gjør dem rolige. Min datter 10år
Mamman til mine barn døde av kreft for 6,5 år siden, og minimann hos meg gleder seg til å få to mammaer, -én som lever og en på andre siden, og datteren min gleder seg til å få en voksenvenninde. :-)
Unger er bare helt utrolig, kan gi en trøst og humor oppi det hele som gjør livet så kjekt, selv sorg, tap , frustrasjoner , sinne og alt negativt man kan tenke seg.
Min mann døde 30 år gammel. vi hadde ingen barn ( uheldigvis, heldigvis?) men flere tante/onkel barn og takk og pris for det :-) Kort tid etter hans død, dør bestemor som da var gammel. Hvorpå min ene nevø spurte hvor de befant seg. Som seg hør og bør , ble himmelen nevnt. Ok, sier min nevø, at onkel har kommet seg dit opp kan jeg forstå, men bestemor? Har hun klatret eller?
Ah, barn er så herlig uskyldige og naive. Sånne gullkorn må skrives ned, og kan virke som en god trøst i en sorgfull tid.
Dette med klatringen minner meg om en kommentar jeg leste på nettet da gamle Arne Næss døde. Vedkommende så for seg professor Arne komme klatrende opp til himmelen i fullt fjellklatrerutstyr, slå seg ned der og starte å debattere Guds eksistens med selveste Gud. Hvorpå Gud motvillig måtte innse at professor Arne hadde rett :)
Sterke saker alt som har med barn å gjøre.Utløser stor sett tårer hos meg i alle fall.
Men her var det jo også vakre tanker fra disse barna som har mistet en forelder. Har en god venn som mistet kona si, og yngste på 7 år var i daglig samtale med sin Mor i himmelen i flere mnd tror jeg.
Barna finner sine måter og bearbeide på. Og da er det ekstra godt å høre at den gjenlevende forleder er lydhør for barnets tanker og bearbeidelses metode.
Flott lesning fra enailen og popkorn.Det er rørende og sterk ;-))