ville du vært...

døv eller blind?

nei

Jeg føler meg til tider både døv, dum og blind, særlig i møte med kvinner.

Døv. Det er altfor mye lyd som det er.

nei er ikke et valg, du må velge en av dem...

De fleste inntrykkene kommer gjennom synet, men de viktigste sosiale inntrykkene kommer gjennom hørselen. Heldigvis er det et valg man aldri behøver forholde seg til.

Men når man er døv så er det ofte et alternativ med cochleaimplantat og en del har, selv som voksne, muligheten til å få litt eller mer hørsel tilbake.

Det er jo ikke mer sosialt hemmende enn ellers om man får godt utbytte av cochlea.

heller døv enn blind. kan alltids kommunisere uten å høre, skriftlig eller med døvespråk, men uten å se blir det kjapt kjedeligere her i verden. og jeg hadde nok klart meg bedre som døv enn som blind, både i klatreveggen, på skitur, på jobb og på date ;)

Jeg datet en periode ei jente som var tunghørt og som ville miste hørselen i løpet av ikke alt for lang tid - gudene vet om hun fortsatt hører. Men som hun sa - spørsmålet er om man ser på det som en utfordring eller et problem. Hun var i stand til å lese på leppene, telefon var ikke noe problem da, selv om det ville bli det senere. Det mest problematiske var at vekkerklokken hennes, som var koblet til et element som dirret under puta, tikket alt for høyt...

jeg ville vært blind.. hadde dødd uten musikk, og lyd..

megvel: cochlea er et implantat som tilfører lyd via sneglehuset, altså cochlea, og som gjør at hjernen oppfatter dette som lyd.

Såvidt jeg vet har iallfall små barn en god mulighet til å utvikle god hørsel og mulighet til god tale med dette. Datteren min gikk en periode i en barnehage som hadde en avdeling hørende og en avdeling hørselshemmede. Det var flere barn der som var født døve og hadde cochlea og oppfattet mye lyd.

sprøs jo da er du mer glad i musikk enn film hehe. men ville tro blind er værst

Jeg så forresten en dokumentar en gang om et ektepar som fikk cochlea i godt voksen alder. Han begynte å høre litt, oppfatte musikk m.m. mens konen ikke gjorde det. Slet veldig på ekteskapet deres, spesielt siden hun hadde ønsket å høre aller mest.

Hvis man klarer å se positivt på det tror jeg det er bedre å miste en sans enn å være født uten den.

Min mor har jobbet med synshemmede barn i mange år og også fulgt en del av dem etter at de har blitt voksne, og de aller fleste har endt opp som trygdede, en god del også som alkoholikere. Det florerer også med psykiske problemer. Joda, jeg kjenner en kar som ble blind som spedbarn og ikke har noen synsminner, men som likevel er i full jobb og har et sosialt liv - i følge min mor er han likevel et unntak. Sier ikke at det er lett for folk som har blitt blinde i voksen alder heller, men de har gjerne allerede et sosialt nettverk som det er mye vanskeligere for blindfødte å opparbeide seg.

Det samme er nok enda mer tilfelle for døve. Er man blitt døv har man likevel et språk og kan, dersom man er i stand til å lese lepper, kommunisere normalt med de fleste. Man vil også ha større utbytte av implantat, siden man vil skjønne hvordan man bruker hørselssansen. I tillegg har man et eget språk som gjør at man ofte holder seg til sine egne og dermed ikke danner sosiale nettverk med hørende.

Så har du selvsagt unntak som Helen Keller, men det er nok unntak.

Selv vil jeg heller miste en annen sans - luktesansen, for eksempel.

Nei herregud, omtrent alt annet foran luktesansen. Tenk å aldri kunne smake noe igjen. Aldri kunne lukte på et annet menneske.

Jeg ville nok gått for døv! Siden jeg driver med med klatring, skikjøring, sykling, og jobber som fotograf, ville blindhet hemmet meg mest. På en annen side er jeg også musiker, men man kan lære å lytte med kroppen.

Jeg skrev engang med en online og han var blind og gikk på skole for å bli noe med instrumenter å gjøre (kan ikke si nøyaktig, outing og sånt). Et bevis på at man ikke trenger alle sansene for å kunne ha et yrke der man gjerne skulle tro at de var viktige.

Maja; jeg syns du gir oss lite kred om du ikke tror at en tråd som dette kan inneholde ting som både kan opplyse og fordre til refleksjon. Ikke vær så gretten.

Drage:
Du har jo folk som Stevie Wonder, Jeff Healey og Ray Charles (selv om Charles mistet synet som 7-åring). Men det er nok dessverre unntak.

Qwerty: det er nok mye som er unntak, men det er likevel mange som kan gi inspirasjon om man har de rette støttespillerne rundt seg. Som denne youtubesnutten som går rundt med jevne mellomrom av han australieneren som er født uten armer og bein, men som likevel har oppnådd helt utrolig masse, mye på grunn av de han har rundt deg. Selv om jeg har funksjonsfriske barn så bruker jeg likevel mottoet at de kan klare alt de vil, noe jeg håper jeg ville brukt om jeg hadde barn som ikke var 100 % funksjonsfrisk. Det er ofte det mentale som setter sperrer og det er vi som omgivelser med på å gi dem.

Er blind i møte med vakre damer - bor sammen med dem ei stund så blir man døv....

Det perfekte par,døv mann og blind dame. Ville heller vært stum jeg da...

pga tinnitusen hadde jeg blitt gaaaal av å ikke kunne overdøve den med annen lyd. og jeg hadde nok blitt deppa uten musikk/konserter...
så da måtte det være blind.. *bank i bordet*

<>
Jeg er døvstum, blind, og lam fra halsen og ned.
Hvem vil helst være meg? ;)
</>

Nei, handervetu, får ikke noe sukker foreløpig. Bare henger rundt i forumet :)

Hvis tinnitusen min hadde forsvunnet ville jeg vært døv på høyre øre :P