Vanedannende?

For intill noen år siden har jeg personlig vært skeptisk til ordet "nettdating". Med "nettdating" her mener jeg at man har sitt første møte via. Internett, og tar steget til å møtes i virkeligheten dersom alt virker lovende.

I de siste årene virker det også som om konseptet har blitt mer og mer vanlig og akseptert i "det gjevne lag". Kanskje det til og med er større aksept i storbyene enn utenfor. Etter å ha forsøkt det selv synes jeg det kan være en fin måte å komme i kontakt med andre på (dersom man bruker mediet rett). Jeg har per idag profil, og leter forstatt etter "frøken rett".

Jeg personlig tror ikke at "nettdating" erstatter andre måter å møtes på, det blir bare et supplement til de tradisjonelle måter å møtes på (via jobben, gjennom venner, på franskkurset osv.). Det som skiller "nettdating" fra resten er at det blir "lettere" å møte nye mennesker. Og det er jo flott! Det er fryktelig beleilig når vi kan bruke hele dagen på feks. jobb og trening, og bare åpne mailboksen for å sjekke når det passer.

..eller blir det for lett? Har "nettdating" gjort det mulig for oss å avvise andre for raskt, fordi det er for lett å gå tilbake på nett igjen?

Har nettdating gitt oss dårlige vaner?

For noen år tilbake var jeg i en periode på ca. 6 mnd. ganske mye på IRC, dvs. Internet Relay Chat. Jeg brukte noen timer hver dag som operator på en chattekanal der det var rundt 300 mennesker til enhver tid. Det var ganske spennende og en interessant opplevelse av den digitale verden. Jeg opplevde at terskelen der var veldig lav til å ta kontakt, og det var mye aktivitet. Men dette var i stor grad et amerikansk klientell også da, og ellers folk fra hele verden. Og det var ikke et dating-opplegg.

Nylig ble jeg superbruker her på sukker, og mitt inntrykk så langt er at vi mangler noen gode interaksjonsverktøy for å lette kontaktprosessen, spesielt den første fasen. Forumet er et slikt verktøy, men det er for statisk til å være bra nok. SecondLife er et eksempel på en interaktiv 3D-verden der man har en avatar, noe slikt hadde vært bedre. Et chattesystem som tar mange brukere i hver kanal, kan også være en god ide. Eller online-spill som man kan innby hverandre til - slik at man kan skape en kontakt i en leke-sammenheng. Der er når man leker godt sammen, at man er seg selv, og kan vise de beste sidene av seg selv. Det gjelder å forsøke å skape slike settinger, også i det digitale rom, med lek og humor som ufarliggjørende momenter.

Den digitale verden kan nok gjøre det lettere å overse at det er virkelige mennesker det handler om. Fordi det er lettere å skjule seg, er det også lettere å droppe en del av de normale sosiale kodene og reglene. Sånn sett stiller kanskje nettet enda høyere krav enn ellers, til at vi opptrer ansvarlige i omgang med andre og forsøker å unngå misforståelser.

Ja, jeg tror nettdating kan gi dårlige vaner om man sterkt tiltrekkes muligheten at man på nettet kan skjule seg og i realiteten skape en egen nettpersonlighet, og at man der står friere til å droppe det sosiale ansvaret og forpliktelsene man har i det normale liv.

Om det har gitt oss dårlige vaner?
Mulig.
Kanskje vi ikke er gode nok til å reflektere over egen handling når vi er i kontakt med en annen på steder som dette.
Her har vi mulighet til å stille og få svar på de spørsmål vi er opptatt av i møtet med et annet menneske. Rett inn til beinet på en måte som er nær sagt utenkelig IRL. Relasjonstesten legger jo litt grunnlag for det her på sukker.no, men jeg har også merket meg det på andre lignende nettsider. Og hva skjer når vi sitter her og mailer frem og tilbake? Hjernen jobber på spreng mens vi ser på bildene i albumet. ALT passer perfekt inn i akkurat det som er drømmemannen/drømmedama. Dette mennesket kan vise seg å være svaret på lengsel eller drømmer. I hvertfall er han/hun strake motsetning av det man kanskje har forlatt for 1 mnd-7år siden.
Vi blir avstandsforelsket. Men hva blir man forelsket i? Drømmen om hvem denne personen er eller personen selv?
Få kan IRL måle seg med et annet menneskes visjoner om deg. Noen har sågar lagt til litt eller trukket fra litt for å virke ennå mer interessante, men hva mottaker av mailene våre selv legger inn i det vi sier er det umulig å vite noe om.
Så, hva skjer når vi avtaler å møtes? Min påstand er at vi ofte møter våre egne luftslott. Ofte er det selve situasjonen `å møte en fremmed du har fått et lite innblikk i´ man har blitt avstandsforelsket i, ikke personen du skal til å møte.
Og hvorfor er jeg her? Etter noen erfaringer har jeg på sett og vis klart å refkeltere noe over både egen atferd og andres på sukker.no og lignende steder. Trikset for meg er å finne noen med noe sammenfallende interesser og verdier. Om vi så skal møtes skjer det innenfor en ramme som føles naturlig for oss begge (i type aktiviteter vi liker å holde på med) før vi har skrevet en hel bok til hverandre. Kan hende jeg treffer han her, eller så snubler jeg over ham ved en annen anledning.

Nå ble jo dette nesten en bok også, så jeg gir meg der foreløpig..

Takk for interessante perspektiv!

Jeg tror også klart at ansvarsfraskrivelse som følger med "nettdating" kan være med å fjerne noen av de natulige rammene som gjør at man gir andre en større sjanse. Dersom man feks. møter noen gjennom venner vil man ta et helt annet ansvar for å følge det opp skikkelig (naturligvis) enn dersom det begynte med email og det er den eneste relasjonen man egentlig har.

Forskjellen er selvfølgelig at venners venner vil få en langt større troverdighet enn noen man møter over nett. Og tillit er, i hvert fall for meg, alpha og omega i et forhold. Kanskje det for mange (der i blant meg) rett og slett er unaturlig å binde seg til noen der dette "grunnleggende" er borte? Og med unaturlig mener jeg da altså umulig.

Til :-)
Kjempeinteressant å lese om hvordan du ser situasjonen, og å få dette perspektivet. Forstår jeg det rett dersom du mener at "nettdating" på denne måten simpelten fungerer som en ny form for selvrealisering? Altså at man sier til segselv at man skal finne den idelle partner, og at man forsøker å skape denne partneren gjennom de man har kontakt med? Og at videre møtene -alene- med denne personen fungerer som stimulans, og dekker kjærestebehovet for en stund?

Jeg merker nok at det kan treffe litt for min del. Samtidig sier jeg til megselv at jeg stadig er på utkikk etter den rette, men ikke har truffet henne, og når det skjer vil alt falle naturlig. Ikke umulig at dette er delvis løgn.

Kan hende man må starte med å gå i seg selv for gjøre noe med dette.

Selvrealisering er vår tidsalders største fiende tror jeg. Men det er nok tema for en annen tråd :)

Har nok liten tro på å møte "den rette" over nett. men det er greit å utvide vennekretsen litt,for da er det flere av venners venner... fler å sjekke ... hihihi

Tror vel egentlig ikke det er en form for selvrealisering, mer et selvberdag siden man går rundt og forelser seg i en situasjon i stedet for en person. Situasjonen denne stimulans du kaller det som dekke rkjærlighetsbehovet for en stund. Når man merker at det ikke er selve personen du møter som dekker dette behovet, så går du videre og leter gjennom nye profiler. Og det tenker jeg kan bli en vane.
I letingen etter en partner har man kanskje lettere for å se det man ønsker å se. Nå har vi kanskje lett for å overse diverse mindre gode egenskaper i forelskelsens rus når vi møter noen på ordinært vis ogaå, men jeg tror det er litt spesielt på steder som dette hvor min antagelse er at det er situasjonen og ikke personen man forelsker seg i ( i hvertfall ofte)

Jeg tror det for de fleste er det nok bare et supplement, man er litt usgjerrig og det er ok å se at det er mange single, og nivået bra.

Men for noen tror jeg det kan gi en litt falsk følelse av å være "out there". Så lenge de kan få noe respons eller oppmerksomhet her, lever de i en slags misforsteålse om at de når som helst kan slå til - men gjør det aldri. For på nettet kan man jo være litt helt. Det er verre å skulle levere. Og så blir det en sovepute for virkelig å komme seg ut og sjekke IRL. Menmen, i sum et pluss - en ekstra kanal som har andre fordeler og ulemper enn andre møtesteder.

Synes det er bemerkelsesverdig at så få egentlig har troen på å møte noen over nett..

en treffer folk her som er på alle datingsider og online siden 4 - 5 år og fortsatt ikke har truffet noen som de matcher eller faller for ... de trenger flere timer om dagen for å administrere sine sider og søker egentlig ikke noe i det hele tatt... nettavhengig kaller man sånt..

Godt sagt AmadeusM, du traff spikeren på hodet

Eksakt, AmadeusM, så enkelt er det. Nettavhengighet har mange ansikter, og det er sikkert en god del innen dating-miljøet.

Jeg kunne tenkt meg en statistisk oversikt over kommunikasjonen på et sted som dette, for å få inntrykk av hva man kan forvente seg og hvor effektivt det egentlig er. F.eks. hvor mange reelle samtaler som finner sted i det private rom.

Oslomann: jeg er overrasket over at du er overrasket over at det er så få som tror på nettdating - jeg fikk inntrykk av at du selv ikke hadde den store forventningen?

Ellers tenker jeg slik at på en dating-side som denne, vil man finne et variert spekter av interaksjon, dvs. på mange nivåer. Noen er her for å kjenne litt på det å finne seg en partner, noen er her for å lære å selge seg selv litt, noen er her for å sjabbe litt løst og fast, noen for litt dypere kontakt, noen for å få bekreftet at de ikke vil finne noen, noen for å diskutere ting og tang, noen for å lette litt på sløret ang. egen sårbarhet, noen for å spille litt helt og vise seg frem, noen for å flørte.... you name it.

Den digitale verden åpner for en annen form for kommunikasjon enn den virkelige verden. Problemet er at det kan bli litt vel "digitalt", dvs. ja eller nei-fokusert. I den virkelige verden f.eks. så er vi alle mer eller mindre akseptert, det er bare forskjellige nivåer av aksept om man ser stort på det. I den digitale verden kan noen kanskje få inntrykk av at det kun finnes to former for respons på en tilnærming - aksept eller avvisning. Det digitale mediet med sine mangler på nyanser kan sikkert for noen skape litt frustrasjon før man blir tilstrekkelig aklimatisert.

Riktig Kaj68, det digitale språket er 0 og 1, så enten er man et null eller en ener;-)

I følge testen som Dagbladet nylig presenterte så får over 50% av de som dater noen etter å fått kontakt via nettet kjæreste. Undersøkelsen var gjort med 750 nettdatere. Ca 54 % av disse igjen hadde funnet sin livsledsager og det ble påpekt at forhold som startet via nettet varte lenger og dermed var bedre enn de "vanlige" forholdene. Mulighetene er altså definitivt til stede. To av de som tidligere jobbet med Sukker fikk seg kjæreste via Sukker forøvrig og det går bra! :)

Det burde ikke overraske noen at det er sundt for et forhold om det først begynner med en solid grunnmur hva interesser og verdier angår og dernest at tiltrekkningen er til stede. Denne siden ble startet på grunn av at forhold for ofte stertet i motsatt rekkefølge. Sukker ble til for å fylle det hullet som oppsto da man sluttet på studiene og mulighetene ble redusert. Kravene ble fler, men mulighetene til å treffe noen ble færre.

Vi har alltid lagt vekt på veldigheten ved å møte folk i virkeligheten. Kjemien kan man sjelden se på bilder eller i tekst. Derfor begynte Sukker med noen store fester der kjemien skulle undersøkes. Etter over tre år og det som kan kalles Norges største kjemiforsøk, har 10500 vært på Sukkerfester. Om ikke hovedandelen har funnet noen direkte på disse festene så har det i allefall bidratt til å skape mange nye venner. Samtidig har de fleste fått perspektiver som kan være nyttige for å lande et parforhold.

Når det gjelder nettdating så er det som alt annet i livet: Hvis man jobber for hardt nok for det (samt er realistisk m.h.p. hva man kan få til) så vil man til slutt lykkes. Alt kan misbrukes, og ikke minst sukker ;) , men om man er tålmodig og positiv så vil 99% lykkes til slutt. Om man ikke har troen så vil nok ikke prosenten være den samme.

Takk nok en gang til alle som bidrar med synspunkter!

For meg er det ingen tvil om at Sukker sitt initiativ er veldig bra! Tanken bak er genial, oppsettet er brukervennlig og enkelt - en god portal for å møte nye mennesker. Sukker er etter min mening en av Oslos beste nettdating-sider.

Når det gjelder nettdating konseptuelt er det klart at det må brukes rett.. Man er rett og slett nødt til å gi andre en skikkelig sjanse. Jeg tror også andre stikkord er å være jordnær og realistisk med seg selv, samt at man tydelig viser hva man vil i forhold til andre. Synes du har mange gode poeng her, Fornøyelig. Du er tom. saklig nok til å begrunne det med statistikk, ikke dårlig :)

Og jeg er enig i at vi nok er nødt til å legge ansvaret på brukerne, og ikke mediet.

Kaj68: Nei :) Jeg hadde vel forventet at flere var "uenige". Kanskje noe overrasket over at fellesnevneren i alle innleggene er at man ikke egentlig tror på å finne den rette over nett.

Selv er jeg en mann i slutten av tyveårene, og jeg innser nok nå at jeg delvis er "skyldig" i det som vi her kaller feilbruk. Min subjektive(!) mening er likevel at det er mange "vanskelige" jenter i samme aldersgruppe som min som befinner seg på nett (dette er helt uavhengig av sukker.no). Jeg opplever det som vanlig å ha mange krav til hvordan en kjæreste skal være, og hvordan livet skal være. Kanskje det tom. ikke egentlig er plass til en kjæreste i livene deres - det er bare det siste elementet som mangler for at alt livene deres er "etter boka".

For all del - det finne garantert mange menn på nett som er likeledes, der har jeg ingen erfaring :)

Ja, nettet og det å pleie profiler for å "leke" med responsen er sikkert vanedannende. Samtidig stiller jeg megselv spørsmålet om nettdating på enkelte måter har gjort meg overflatisk.. eller eventuelt om jeg er på vei i den retningen. Jeg har forøvrig bestemt meg for å forsøke å forlate nett for noen måneder, for å forsøke noen andre kanaler.

Kanskje vi alle skulle få oss en jobb i Sukker, slik at vi kan møtes igjennom jobben? :)

Jeg leste et sted at 2 av 3 møter sin livsledsager i jobbsammenheng, så for min del måtte løsningen antagelig være å få en JOBB!

Nei, det vil ikke si at jeg er arbeidsledig, men jeg jobber for meg selv og kollegiale treff er det dessverre ikke så mange av. I så måte synes jeg Sukker er et glimrende alternativ - om ikke for å møte den rette, så for å få et større nettverk og flere single venner.

skal bytte jobb og det er 95 % gutter som er ansatt i den firma ..statistisk sett må jeg blir litt homofil så. fjan.. endå mer troubles da
Nb. har ikke lyst å daite hun som sitter på sentralbord..

Hvorfor ikke AM?...er hun ingen potet? ..*smiler*

hun ser ut som en potet rett og slett..ler trenger ordentlig nypotet og ikeke bakepotet.. hihi

Huff da...nå var du slem...og det finnes en mannepotet til enhver damepotet...være seg det er pimpernell..beate eller mandel osv....og du.....nypotet er vel ikke helt for halvgamle ...ganske så velsmakende kypriotiskepoteter...eller?(kompliment det fra meg...de potetene er meget gode..*små ler litt*)

liker "fransk ratte" ...små og søt de..ler

*ler*.....små søte fransøser vil muligens kle deg.....

ikke helt enig lengre opp på siden her,bare for man har vært singel lenge(og kanskje på nettdating lenge)betyr ikke at man er nettavhengig,,,,den dagen jeg er forelsket,har jeg kanskje ikke tid til å lese avisen på nett engang:-)
kanskje bare bevisst på hva man ønsker seg,og ikke vil kaste bort verken tid eller følelser på noe halvves...
er nok av de som går fra ene forholdet til det andre,og kaller nydama/mannen med exsens navn,,altså litt for tidlig å finne seg ny partner mener jeg

Jeg tror ikke jeg er avhengig. Jeg glemmer ofte å logge inn. På den annen side: Det er klart det er noe i det at man står i fare for å tenke at det alltids finnes en ENDA bedre mann ...

@tårnsvalen Må "alle" se etter en enda bedre mann......??

hmmmm. ja kanskje litt avhengig.. bare litt altså. hihihihihi
Men nå har jeg bare vært her inne i 6 md da.... men er stort settt innom hver dag... som oftest for å komentere noe her inne da :oP
Men har vært på en del dater ,men finner ingen som macher på de tingene av betydning... har møtt mange som passer meg på noe ,men det mangler noe på det som jeg regner som viktig.
Vel leter videre jeg ..... good luck to me!

sporty..små og søt er best ja :) no offence til noen nå.. min persønlig smak bare

Gikk inn på SUKKER med åpent sinn og tenkte med meg selv, hvorfor ikke! Hadde ei heller bilde de første ukene men fant ut etter hvert hva har jg og tape - dessuten vil jeg gjerne se de jeg "prater" med og de sikkert meg..

Jeg har ikke hatt mange dater og har vært "bevisst" på de få datene jeg har hatt. Brukt tid på og bli kjent skriftlig og per telefon.
Kjemi kan man føle på men ingen ting kan erstatte IRL og den kjemien - nærheten - kontakten man har ansikt til ansikt. Men jeg har ikke gått på en date bare for og gå på en date...

Det fine er at jeg har nå møtt en meget flott og oppegående gutt/mann som gjør at jeg kan si at jeg ikke leter lengre.
Vi har bra match her på SUKKER men det og bli kjent er det bare vi som kan ta ansvar for selv - det krever innsats og ikke minst tid og lyst for at dette skal kunne vokse videre.
Vi bor ganske bra fra hverandre men ser ikke på dette som en hindring - han er flink på ski, det er ikke jeg men kan lære.
Det gode er at jeg følte jeg "kom hjem" når jeg traff vedkommende og han føler seg komplett... Jeg liker godt det Fornøyelig skriver i innlegget sitt og det er så enkelt at ingen ting er gratis. Vil man lykkes så må man tro på det og ikke minst jobbe for det!

SÅ takk til SUKKER - dette har og funker veldig bra for min del! At noen får dette med dating som sitt "kick" og at noen lever ut sider ved seg selv ja det kan man ikke unngå. Men for og finne kjærlighet kan man ikke bygge opp ting på en grunnpilar av løgn og fanteri....

Klem Cino - dette innlegget var litt på siden men måtte bare skrive det så trådstarter: Tilgi meg.... ;o)

Cino!

Det at du føler at du "kom hjem" og at han føler seg "komplett" - kan det bli bedre?
Jeg veiver med hatten, smiler bredt og ønsker dere inderlig lykke til med å bli "hele pakka" som ligger foran dere videre!

Så er det faktisk deilig å se at det går an å treffe noen her på sukker! Takk for at du delte dette med oss som ikke kjenner deg :-)

Klem
Z.

Hei Zitelle...

Ja det er deilig når man føler det slik... Men så har hverken han eller jeg gått i "dating" fellen og hele tiden søker etter neste rundt svingen.... Dessuten når dette føles så godt vil jeg ha fokus på han og dette - ikke flere andre.. Vet mange gjør dette og også at mange opplever mye som man ikke burde via nettet men spiller man ikke kan man ei heller vinne.

Har også endret profilen min slik at det fremkommer at jeg ikke leter lengre..... og er her nå utelukkende pga noe teste greier som jeg kan hjelpe Sukker med.....

Så dere er ikke helt kvitt meg her enda i forumet.... *ler*

Klem Cino

Kjære Amadeus da..vi er tiltrukket av det vi er tiltrukket av....sånn er det bare.....gå`kke ann å bli fornærmet av det vel....håper du finner deg et syrlig lite rips jeg...hi hi hi....eh nei! en liten søtpotet...det skal du ha.....*smiler*

Og til Cinosnuppa.....ønsker deg all lykke og hell *ikke i engelsk forstand her..hi hi*.......du vil bli savnet...*smiler*

jobber med saken :) fransk ratte.. 1 klasse