Velge bort pga singelstatus?

Jeg har et problem.

Det er en flott alenemor som jeg har litt kontakt med, yrkesmessig. Hun gjør meg rett og slett ganske opphisset seksuelt, i tillegg til at hun er veldig snill. Jeg kunne godt tenke meg å ha et forhold til henne, og det virker også som om hun er interessert i meg,

Problemet er at hun har flere barn, og det virker som om hun er veldig oppsatt på å finne en slags reservepappa til dem. Jeg orker ikke det barnekjøret (har ingen barn selv) og jeg føler at jeg blir utnyttet hvis jeg går inn på noe sånt.

Nå tenker jeg - så rart det enn kan lyde - at det ville vært enklere hvis hun hadde vært gift eller i et forhold, og bare ønsket et sidesprang. Da ville vi begge kunnet få noe ut av det. Sånn som dte er nå føler jeg at det blir helt feil utgangspunkt.

Nå tenker jeg altså at eg vil velge å se helt bort fra henne - paradoksalt nok fordi hun er singel. og vil ha meg til å være noe jeg ikke kan være.

Kan forsikre dere om at ingen dame som har barn og litt vett i hodet vil ha noen til reservepappa for ungene sine som har de holdningene der :)

Det var et fint innlegg du kom med synes jeg :-) Du liker henne men føler at du må være mye mer enn bare en kjæreste dersom du skal involvere deg, for du føler at du må være en reservepappa i tillegg. Er det ikke slikt vi kvinner kaller for intuisjon eller magefølelse, da? Han er fin men et eller annet skurrer litt?

Hun er fin men du ønsker ikke forpliktelsene i forhold til å etablere noe seriøst med en singel mamma der du tolker det slik at den single mammaen ønsker at den nye kjæresten skal involvere seg masse i hennes barn. Klart du skulle ønske at hun var i et forhold samtidig som hun ønsker å være utro med deg da! :-D

@TS: Du kan jo egentlig bare glemme dama.... Og en ting til - heller ikke fall for ei dame som av og til kan bli sur.... og sånt... Det er noe herk.... Sure damer er verre enn damer med barn...

Jeg overtok et "bo" med jente på tre og gutt på fem i sin tid. Jeg var da uten egne barn og ca 30år gammel.
Jeg har bare positive erfaringer med det og vår kom etter ca 2 år. Om du liker damen så tar du barna som de er. Bli enige om kjøreregler så går det suverent ;-)

Jeg synes det er hensynfullt at du er så fremsynt at du ikke bare fortrenger det og forsyner deg.
Synes du gjør det riktige. SKulle dere noen gang snakke om dette, kan du jo si nettopp det; at du ikke er kalr for hele pakken. Det kan jo hende hun ikke har tenkt et elskerforhold som et alternativ? Noen er jo faktisk interessert i det. Men det er jo høyrisiko for sårede følelser, særlig siden dere kjenner hverandre godt og møtes gjennom jobb.

Skjønner forøvrig godt reservasjonene mot barn, selv om det kan gå bra som det gjorde for Nettfeber.
Selv har jeg delte erfaringer. Det vil selvsagt alltid være faktorer du ikke rår over, men i slike situasjoner er det enda fler. Som ekser og bindinger knyttet til bosted og avtaler og økonomi, som setter føringer for hva du kan gjøre - i mange år fremover. Det er et høyere konfliktnivå i denne type familier iflg samlivsrådgivere, rent statistisk, så man skal være riemlig klar for at det skal funke. Ergo har det nok litt med innstilling å gjøre, men den innstillingen er individuell og avhenger veldig av egen bagasje og livsstil og drømmer for fremtiden.

Rotte syne barn ok så lenge kvinne vil ha smårotter med Rotte.

Dersom du føler at hun vil presse deg inn i en slags farsrolle, er det bare å ta beina fatt og løpe det forteste du kan. (Bort fra dama, ja.)