Treig, eller?!

Har nettopp blitt kontaktet av en mann som virker hyggelig, vi har egentlig ikke rukket mer enn å bli enige om vi vil bli kjent. Men nå vil han ringe meg, og det synes jeg er alt for tidlig. Ser at mange her inne synes det er viktig at ting går fort, men jeg har god tid, vil først avklare at vi har noe felles, pr mail og over msn, så kan vi gå videre til telefon og evt møte. Er jeg grådig treig eller??

Har egentlig litt telefonskrekk jeg så ville ha fått hetta av tlf så tidlig...

Min greie er først meldinger her, så epost, deretter sms og så kan tlf.samtale komme på tale...men det er meg da :-)

Du er ikke treg :-) Ingen vits i å ringes om du ikke vet om det er bryet verdt syns jeg, et par mail og litt Messenger så er jeg klar for tlf, el. rett på møte. Webcam er sånn sett også en vinner i starten, lite forpliktende og ganske informativt ;-)

Har hørt om menn som er plagsomme mht. ringing, så jeg synes du skal være mer sikker på typen før dere ringes i dette tilfellet. Si det rett ut. Fordufter han da så er han ingenting å samle på, for da mangler han evne til å forstå deg og er sikkert en psykopat. Blir han sint så er han i allefall ikke noe å samle på. Men viser han aksept og forståelse så er han sikkert en grei fyr (håper han ikke leser dette da, for da vil han jo spille forståelsesfull (psykopater gjør vel slikt). Nei huff nå ble det mye skremming her... :-))

Synes ikke du er treit i det hele tatt, oppgir du tlf.nr sånn uten videre til menn du ikke kjenner har du jo faktisk oppgitt både navn og adresse, det er jeg tilbakeholden med i starten

Styr unna telefonnummer! Selv om de fleste ( håper jeg ) ikke er skrudd i hodet -
så risikerer du å treffe den ene som faktisk er akkurat det!!

Litt meldinger / msn / chat / og så et møte eller flere, etter det kan du vurdere å kanskje utveksle nummer.

Lykke til uansett hva du måtte gjøre!!

Hei

syns du gjør det riktige jeg, man bør bli litt kjent først. Hadde nok blitt skeptisk dersom noen hadde bedt om tlfnummeret umiddelbart og kanskje tenkt at vedkommende var ute etter en ting. Kan selvsagt være feil tankegang, men har man det så travelt da?

Det er viktig at det er riktig tempo for begge to.

Lykke til!

synes du er fornuftig jeg :) lykke til , håper du treffer en kjekk en :)

Jøss, kan vi være enige her for en gang skyld?? hehe

Har fått noen mails der telefonnummer har stått oppført uten at det på forhånd har vært snakk om utveksling, og det syns jeg er helt okay. Selvfølgelig googler jeg nummmeret og mennene har hatt åpne identiteter. En sendte til og med en link fra1881 med henvisning til sitt nummer... Realt og uproblematisk, og helt opp til meg hva jeg velger å gjøre videre...:)

Men generelt vil jeg si at det er bra med et tidlig møte for min del, dvs dersom "noe er i luften". Jeg har trøtnet litt på smser og emails.

Å bli bedre kjent ved å samtale sammen er vel en bra ting? Og helt normalt er det og , - synes jeg!

Finnes det medisiner som kurerer telefonskrekk og inbillte røde lamper?

Å bli bedre kjent ved å samtale sammen er vel en bra ting? Og helt normalt er det og , - synes jeg!

Finnes det medisiner som kurerer telefonskrekk og inbillte røde lamper?

Enig i at et tidlig møte er det beste, men jeg har alltid utvekslet tlf. nr. rett i forkant av et møte av rent praktiske årsaker.

Hvordan får man ellers gitt beksjed hvis noe kommer opp, man blir forsinket osv. Det kan tenkes det er en misforståelse og begge venter på hver sin side av Nationaltheatret. Hva gjør dere som ikke vil gi ut tlf. før et treff, da? Skriver mail dagen etter?

Jeg skjønner ikke at så mange synes det er lurt å omtrent vente så lenge som mulig med å snakkes eller møtes... Jeg er mye mer enig med jenta. Helt alvorlig, hvor farlig er en kopp kaffe mellom jobb og noe annet man skal hver for seg etterpå?

Du har nettopp blitt kontaktet, og da må det være greit å holde igjen litt, det er klart. Jeg synes ikke du er grådig treig, men jeg synes det høres ut som du planlegger å bli det :)

Alle som mener man først må sende meldinger her, helst en stund, så eposte, så chatte, så tekste, før det er greit å engang høre hverandres stemme tar helt feil... Det er så utrolig mye av en person som ikke kommer frem gjennom tekst på en skjerm. Jeg er nysgjerring på den delen. Hvordan er hun, i levende live? Har vi god kjemi? Funker humoren vår?

Det er faktisk to personer som prøver å tolke hva som skjer... Jeg vil gjerne møte en jeg kan leve sammen med. Det betyr at hun også må ville møte en å leve sammen med, ellers er det vanskelig. Siden vi altså begge vil dette, ville jeg lure på hva som er galt hvis hun aldri kommer frem til personlig kontakt? Vil hun faktisk bli kjent med MEG, eller vil hun heller bygge opp sitt eget bilde av en person ut fra tekst jeg skriver? Spiller hun bare et spill? Både på mail og msn så kan man sitte og finslipe akkurat hva man sier, og allikevel sitter den andre og misforstår eller legger til egenskaper... snakke sammen er bra. Helst live.

Jeg har selvsagt ingen problemer med å tilpasse tid, sted og måte å møtes på sånn at hun føler seg trygg på hva hun gir ut av informasjon om seg selv på forhånd. Det skjønner jeg godt. Og jeg skjønner at det kan være vanskeligere å lage et sånt møte i mange deler av landet, jeg bor i Oslo.

...og det er ikke alle som er like glad i å skrive, forresten, det kan det også være greit å ta høyde for :)


Agusta
"OK, Munter, det er en avtale. Da møtes vi på Kaffebrenneriet på Bislett kl 16:07. Jeg er han med solbriller, gule sko, rød bukse, et sammenrullet eksemplar av gårsdagens Aftenposten i frakkelommen og en rød nellik i knapphullet. Kodeordet er 'fruktkurv'."
:)

Nå gleder jeg meg til sukker-festen.... Der blir det lite ringing, teksting og mailing, men bare TREFF TREFF TREFF!

Takk for alle tilbakemeldinger, de fleste er visst enige med meg, ser det ut til. Iallfall damene. En ting jeg ikke nevnte, er at vi bor på hvert vårt sted slik at et treff ikke er noe man tar etter jobb og før man skal noe annet... Krever nok litt mer planlegging enn som så, i tilfelle. Og til Agusta: Kaffebrenneriet Bislett mottatt, men foreslår at vi forandrer kodeordet til "takras". :))))

Et par meldinger -så over på msn - et par dager på msn - ringer for å kvalitetsikre magefølelsen - så en rask kaffe ; =)

- om en mann vil brevveksle i 100 dager, så må han finne en annen, jeg er ute etter en kjæreste ikke en brevvenn!

adamseples variant her var ny! :) Selv ville jeg helst hatt en viss ide om både stemme og dialekt før møtet... Men kan ikke helt begrunne det fornuftig kjenner jeg... Ellers kan jeg melde at den hyggelige mannen ikke hadde noe problem med å godta at jeg ikke ville gi fra meg tlf nr helt med en gang. Han har sendt meg sitt, men det vil selvsagt ikke bli brukt. På en stund iallfall... ;-)