En befriende følelse....

Dette gjelder ikke dating, men bare om livet generelt. Har du noen gang følt at du visste hvor du var på vei, at du er bestemt, vet hva du vil, og jobber med å komme dit? Uten å føle at du en gang nærmer deg målet...? Frustrerende, det er sikkert og visst! Plutselig en dag, når du føler at du nesten står ved stupet, i ferd med å gi opp, så finner du en løsning... Noe du aldri har tenkt på før som kan gi nye muligheter på vei mot målet. En god løsning som kan gi nye bekjentskaper, åpne nye dører og som gir ny motivasjon. Det er befriende! Det kaller jeg frihet. :)

Vet hvor jeg vil hen i livet og de mål kan bare nåes ved hjelp av en partner. Men er langt fra å stå på kanten av stupet. Det å være singel gir meg enorm drømmefrihet. Tar livet med knusende ro for tiden og venter spent på hva det måtte bringe:-)

..og hva tror dere jeg gjør ?

Jeg antar det hjelper å noen gang ha HATT et mål...?

@Sunbum: Utgangspunktet er at man har, eller har hatt, et mål, ja..... :)

Det hjelper med mål, folkens, store og mindre og bittesmå. Uten mål "tar man livet med knusende ro og venter spent.." som
hatlis skriver. Hvis det er greit å spørre, haltis, hva venter du så spent på ?

Her yrer det av metaforer. Tillater meg et sitat av Gudmund Hernes: "Det er når du kommer til toppen av stigen at du ser den står mot feil vegg."