Så sitter vi her da. Og ser på hverandre, med den trygge avstanden som skjermene gir. Jeg var her i fjor jul også. Og det samme var mange av de ansiktene jeg ser når jeg logger inn. Det er rare greier, dette her. At vi gidder! Det burde være nok folk som passer for hverandre her inne til å fikse minst hundre bryllup før sommeren.
Men vi sitter her. Sender kanskje en melding i blant. Mottar en også av og til. Men det skjer liksom ikke noe mer. Kanskje er dette mediet ikke helt egnet, der det stiller oss opp som på en audition, og noen gangen ETT bilde avgjør det hele for den vi presenterer oss for. Eller er det kanskje oss selv, vi som bruker det - og betaler for det - som ikke finner helt ut av det.
Uansett, jul blir det. Og jeg ønsker dere hell og lykke her inne - og GOD JUL!