Hjemme med sykt barn

Ting jeg heller ville gjøre enn å være hjemme med syke barn: Vaske opp for hånd, hele dagen. Stryke skjorter, men det er så fælt at da hadde det holdt med et par timer. Stå i kø, tja, la oss si i 4 timer. Rydde i boden, to dager (det er jo litt spennende, kan jo komme over saker og ting der som forårsaker nostalgi og undertrykte fnis). Bake 3 kaker på rad (lage mat kan jeg, men bake? Uansett hvor nøyaktig jeg utfører prosedyren, ender jeg opp med en rykende ruinhaug). Rake løv og barnåler foran huset (da får jeg komme ut - jaaaa!!) Lytte til dansebandmusikk i 10 min. Max.
Men når virker jeg kanskje som en ufølsom mamma, får ile til med å opplyse om at poden har det etter forholdene bra, har fått i seg fast føde og greier, koser seg med en film. Vil helst ha litt fred fra den plagsomme mora si nå, som det verste er overstått (håper vi da!).
Men kan ikke noen fortelle meg noe hyggelig? Har du en fin dag? Fått gode nyheter? Hva som helst, bare vis meg at verden fortsatt er der ute og snurrer avgårde som den pleier....

les "bibelen" NATURLIG OVERFLOD =) sette pris på de viktige tinga oppi alt sammen .. vi kvinner er dobble og sønderrevet uansett hvordan vi prøver. er vi på jobb ,er det unga som blir forsømt ,er vi på hjemme er det jobben som blir forsømt .. hjerteskjærende og urettferdig .. gjør som Ole brum .. gjøre ingenting å la ting bare være.. kos på ungen din og bruk den vesle pausen i livet ditt på å puste.
hvis vi damer kjører oss helt ned og brenner begge endre ,kan vi tilte av alle krav som møter oss hver dag . heldigvis har jeg klart meg hittentill ,men det er mange kvinner som plutselig rømmer fra hele greia . og blir sperret inne av psykologerog ektemenn fordi de har aldri opplev konen sin på denne måten .. vi glemmer å leve og sier ja til alt . æsj ! HAR SKRIVE FEIL både her å der ser je .. vel jag shiter i det og lev vel ...

Klart jeg har kost masse med ungen min nå når vi har vært hjemme hele dagen. Og flere dager blir det, for stakkaren har nok vannkopper. Men tingen var ikke at jeg hadde dårlig samvittighet for å være borte fra jobb, jeg synes bare det er så grusomt kjedelig å være hjemme med syke barn. Men det er noe jeg som mamma muligens ikke burde si høyt?