Jenter uten tid

Hei

Dette gjelder sikkert både gutter og jenter for alt jeg veit, men here goes:

Jeg og en kamerat har flere ganger møtt på jenter her som det virker som egentlig ikke har tid til noe som helst. Ei jeg var på date med og likte veldig godt (og det var tydelig at hun også likte meg veldig godt også) har det ikke blitt mer med fordi hun ikke har tid. Med andre ord orker ikke jeg involvere meg med andre i mellomtiden fordi jeg ikke vil gå halvhjertet på en date med andre jenter når jeg tror jeg kan ha funnet gull et annet sted.

Kanskje blir det en date til en gang men det ser ikke sånn ut egentlig. I dag fikk kameraten min melding hvor jenta fremdeles virker veldig interessert, hun stiller flere spørsmål i meldinga og alt er vel og bra, men så skriver hun også en at hun har så masse å gjøre så det blir neppe tid til noe chatting eller deiting de nærmeste ukene.


Hvorfor er man på sukker og tar kontakt med folk om man ikke har tid til å følge opp sin egen interesse?

Jeg vil på en måte ikke sette strek over en jente jeg likte veldig godt, men samtidig er det kjipt å vente i mange uker (bokstavlig talt) på date nummer to.

Dette er vel mer utløp for frustrasjon enn et direkte spørsmål, så jeg vil heller komme med følgende appell:
Om dere innleder og oppmuntrer til sjekking og dating, vær så snill å gi det litt prioritet i hverdagen også. Alt annet er å lure de dere involverer dere med.

Rare greier det der. Gjelder nok begge veier ja.
Man må vel sette grenser for seg sjøl hvor lenge en skal gidde vente på respons.....uansett hvor interessant den andre personen er. Trekk deg unna i tide med æren i behold.
En annen uting jeg har opplevd, er ei voldsom brusing med fjærene, og når det ikke er mere fjær å bruse med , er personen en helt annen enn hva som sto i profilen.

Hun/han er ikke interessert, thats it!

Godt spørsmål "gutt". Det er vel noe med mangel på respekt for andre menneskers følelser. Tror mange er på sukker for å ha
det litt gøy,slå i hjel litt tid eller bare for å se hva de kan oppnå (styrke sitt ego.) Ikke gi opp,det finnes nok noen oppriktige profiler
også. Lykke til!

Jeg har blitt avvist før, jeg vet hvordan det er.

Jeg skal holde tråden oppdatert med hvordan dette går, så får vi se hvem som spiser ordene ;).

Det å ha et savn etter en kjæreste er ikke det samme som at man har tid. Har man vært singel en stund tar fritidsinteresser fort over. Barn, jobb, hobby, tening, reiser osv. Noe av dette må man forsake om man vil ha en kjæreste. Og hva skal velges bort?

@gutt: Noen planlegger jo en stund fremover, så hva med å ta det opp med henne?

Ikke sikkert at det er like enkelt for alle enslige, kvinner som menn. Det kan hende hun er i full jobb og har aleneansvar for barn? Oppfølging av barn tar tid både med deres fritidsaktiviteter, til leksehjelp og dugnadsinnsatser. Små kjernefamilier har ofte ikke store eller tette nettverk. Sosiale utskeielser for mor følger gjerne turnus til fars samværshelger som hos noen er hver andre eller tredje helg. Men det betyr ikke at hun ikke kan være oppriktig interessert i å utvikle et bekjentskap.

turbo: du sa bekjentskap, og det er nettopp det som er greia, vi er mange som søker mer enn et bekjentskap eller flere her inne...

Absolutt girlie, prøvde å se den andre siden, men selvfølgelig bør det gå an å skvise inn prat over kaffe eller chat eller noe mer heftig :) - så tilbake til resonnementet ditt, hun var nok ikke interessert!

gutt 28: å omtale en framtidig kjæreste, elsker, soulmate som bekjentskap var nok for unyansert ser jeg :)

Gutt: Hva med å spørre henne direkte om hun innerst inne er nok interessert?
Kanskje hun liker deg godt, men ikke føler at du er den riktige (det går an).
På et sted som Sukker får man mange henvendelser, og skriver gjerne med flere på én gang.
Det er vanskelig.
Mange man liker, vanskelig å finne den ENE...også blir det gjerne litt for mye, også trekker man seg unna. Spesielt hvis det blir stilt krav man ikke er klar for, nettopp fordi man ikke har møtt den som det føles riktig med.
Tror kanskje det kan være tilfelle for deg her. Hun liker deg, men mangler den totale følelsen hun er på jakt etter, men har nok vanskelig for å la deg gå også, kanskje nettopp fordi hun ser alle de gode kvalitetene dine. Kanskje hun ønsker deg som venn?
Det kan også være at det skjer masse forandringer i livet hennes akkurat nå.
Jobb,famile,helse,studier,reise,flytting...U name it, som gjør at hun mangler overskudd.
For å møte noen man liker, krever det mer av at man har det godt med seg selv.Har hun det, tror du?

Jeg har nok vært der selv. Må innrømme det.
I perioder her har jeg ikke vært helt frisk, og har hatt mer enn nok med meg selv.
Allikevel har jeg syntes det har vært fint å være inne her, man har jo ikke mistet lysten på kjæreste :)
Når noen jeg har kunnet like har tatt kontakt, har det vært vanskelig å være avvisende, for man vil, men mangler overskuddet. Har allikevel prøvd å skrive det i meldingene, slik at de kan skjønne at det ikke har med de, men situasjonen.
Men, da er det selvsagt lett at det man har bygd opp, glipper.

Hvis du virkelig liker noen, da har du all verdens tid.
Slå deg ikke til ro med at noen vil ha deg litt av og til.
Når dere ønsker hverandre like mye og ikke kan få nok av hverandre, da kan du være sikker...
Hvem har ikke vært der...alene med ungene når de var små, jobb/skole. Tid til kjærlighet var det alltid.

Det jeg tror er at veldig mange her inne (jenter da sett fra mitt hold) egentlig ikke har tid til noe kjæreste. Jobb, trening, fritidssysler og annet går visst foran det og bruke tid til og finne seg noen. Er jo veldig viktig for mange og være der det skjer hele tiden.
Er det så veldig mange her inne som med hånden på hjertet sier at de er villige til og droppe andre sysler for og finne seg noen? Er ikke så sikker på det nei. Tror veldig mange her er kun inne for og snuse på markedet sånn at man er med liksom.

Etter de kriterier mange kvinner setter her inne kommer det nok til og bli en overflod av single mennesker. Finner man ikke mr. totally right kan det liksom bare være.Og når man da i tillegg ikke har tiden til og finne han så er jo løpet kjørt :-)

sai er mer på sporet av det jeg mener.

Det er klart hun ikke falt pladask for meg på første daten og ble stormforelsket. Da hadde vi nok vært på både andre og tredje date innen nå. Det er vel uansett ikke naturlig? Å bli forelsket etter én date?

Jeg sier at slik jeg tolket signalene og måten vi skilte våre veier på etter daten - så var hun mer interessert enn meg. Meldingene jeg har fått i ettertid har hatt unnskyldninger om utsettelse som alle isolert sett har vært gode, men de har blitt vel mange og det har tatt noe lang tid. Likevel avslutter hun meldingene med å håpe at jeg fremdeles har lyst til å treffes.

Ergo er jeg ikke så skråsikker på at hun ikke er interessert i det hele tatt. Jeg åpner faktisk luken for at hun ER litt interessert, men at hun ikke akter å prioritere det over, som sai sier, sine ellers etablerte fritidssysler og vennetreff. Det er altså dette jeg også da vil til livs, om man registrerer seg her, tar kontakt og går på date, så bør man også allokere noe tid til å følge dette opp. Det er fair både for seg selv og den man involverer seg med.

Ja, jeg kunne konfrontert henne med det, men etter én date så er det rimelig turn-off å få sms fra en masekrok som setter krav om oppmøte selv om man ikke kjenner hverandre enda.

Uansett løper nok tålmodigheten min ut snart. Normalt ville den vært utgått for lenge siden, men så fikk jeg inntrykket av at jeg hadde funnet en liten diamant i en haug med gråstein, og da er det etter min mening greit å la stoltheten hvile litt og gi det en ekstra sjanse.

Jeg er selv i samme situasjonen, men med omvendt fortegn. Jeg har det fryktelig travelt, da alt av stress på jobb, og forpliktende fritidssysler har havnet omtrent på samme tid (og jeg har ikke barn engang). Det er venner av meg som klager over at jeg ikke ser dem nok og foreldre som klager over at jeg aldri har tid til å komme på besøk. I det hele tatt, nok av folk som prøver å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke har tid til alle.

Så ønsker jeg meg selvsagt en partner, men akkurat nå har jeg rett og slett ikke tid til det. Men jeg VET jo at jeg kommer til å ha tid til det om en uke eller helst to, for først må jeg nesten besøke foreldre for å fortelle at jeg lever, og gå på kino med en venninne som krever sitt.. osv. (dvs. rydde unna litt dårlig samvittighet).. -lurer litt på hvordan jeg klarte å havne opp i alt dette stresset. Sånn er det å være et ja-menneske, går jeg ut fra.

Nok om det... jeg har faktisk noen jeg har lyst til å bli bedre kjent med også, selv om jeg stadig kommer med unnskyldninger. Det ER faktisk reelle unnskyldninger, og en dag kan det være den andre veien også, at det er DU som er for travel. Er det ikke kjekt at jeg da faktisk vet hvordan du har et og kan sette meg inn i din situasjon og ikke legge enda mer press på deg når du allerede er stresset?

Men.. jeg ser argumentet. Man har tid til det en har lyst til. Jeg er faktisk veldig enig, jeg har brukt det mange ganger før selv. I den situasjonen jeg har nå, vil jeg nok klare å presse inn en halvtimes kaffekopp, men jeg ønsker å ta meg godt ut når jeg blir kjent med noen, og ha tid til å bli kjent, ikke bare komme stresset inn, si hei, og løpe stresset ut igjen. Jeg ønsker jo at han skal ha tid til å bli kjent med meg som jeg er også, og ikke som jeg bare er i farta. I tillegg til at jeg kanskje har lyst til å skifte etter jobb først eller noe i den duren.

Mitt råd er å bruke tålmodigheten din når du får meldinger som er håpefulle, men ikke la det gå utover dine egne grenser. For noen (som meg) er dette en fase som er tidsbegrenset, men for andre kan det være slik livet er, og det må du vurdere om du gidder, rett og slett (jeg er usikker på om jeg hadde giddet vente på meg selv akkurat nå, men jeg kan desverre ikke gjøre noe med det ).

Lykke til!

Kanskje det er deg! Hvor mange ganger har du vært på date med denne karen og hvor bor du? :)

Lett å si at har ikke tid = er ikke intressert. Men det er ikke alltid tilfelle - i starten. jeg har i perioder veldig mye på tapetet, jobbrelatert, på vennefronten og med familien. Så det tar litt tid å få unnagjrot planer som er lagt før fyren dukket opp. Sist jeg ahdde kjæreste gikk det to måneder før vi begge ahdde en sammenfallende ledig helg, det var ekstremt, men det kan lett skje igjen.. Da forsikrer jeg fyren om at jeg er keen ved nettopp å¨maile og skreiv og stille spørsmål. Men det går an å spørre damen direkte hva som er caset...

Jeg har absolutt tenkt til å gjøre det om det ikke skjer noe veldig snart, ikke tro noe annet. Likevel følte jeg for å lufte problemstillingen her på forumet for å øke bevisstheten rundt det hos folk som har fryktelig god tid eller prioriterer dating veldig veldig lavt.

Helt enig med deg vesuv
Vi er blitt så utrolig egosentriske her inne. Får kontakt med noen men plutselig er det en ny person som virker mer interresant så da skipper vi lett over den første (eller nr 215 i rekka :-)).
Med den holdningen som er her inne hvor man verken har tid eller gidder og finne mer ut av en person man har kontakt med så er jeg redd for at det ikke blir bruk for så mange dobbeltrom på gamlehjemmet. Tiden flyr :-)
Det rare er (som jeg har merket) er at det er faktisk de med barn som har mest tid. Skulle være omvendt men neida. Rart det der.

Det er også en mulig forklaring ja.

Jeg må nå krype til korset og fortelle at det var (omsider) manglende interesse fra hennes side.

Åpenbart var hun da ikke råinteressert i utgangspunktet, men på fem uker (siden første date) har hun gått fra fine meldinger på sms og (gode) unnskyldninger som utlandsreiser, besøk av famile og sykdom - til å plutselig tverrvende nå.

Hvorfor? Hun hadde tenkt en del de siste dagene. Altså tenkt en del etter fem uker. Det kan jo ikke gå bra.

Det sier seg selv at førsteinntrykket hennes var at hun ville treffes igjen, dere kan tro noe annet men jeg er ikke sosialt tilbakestående og både måten vi sa hadet på og meldingene etterpå antydet at hun absolutt ville treffes igjen.

For dette tilfellet er det dumt at hun ikke stolte på førsteinntrykket og heller valgte å gå for konklusjonen fem uker etterpå, den rasjonelle forklaringen som for alt jeg vet er basert på at jeg er et par år yngre eller hva det måtte være.

Jeg lider uansett ingen nød, og startet allerede i går (jeg regnet med dette utfalelt) med å kontakte et par andre jenter. Det er bare litt.... synd.. at noe som virket lovende, en kjemi som virket å gå bra begge veier for en første date å regne, skal visne bort fordi det gikk for lang tid.

Rett og slett å søle bort et bra utgangspunkt.

Den er vanvittig kjip... Been there. done that for å si det sånn.. Fyren virka veldig interessert i å treffes igjen, men når jeg omsider var tilbake i Oslo (hadde vært bortreist) gjorde han akkurat det samme som denne jenta..
Først skyldte han på at han ikke hadde tid, og så hadde han plutselig funnet ut at han ikke var interessert likevel...

Syns at hvis man er usikker på noen så kan man da gidde å møtes en gang til, man blir ikke kjent med noen på første møtet. Og hvis man er helt bestemt på at det første møtet sa alt, så kan man i det minste si det, ikke utsette i flere uker og late som om man er interessert...

Hun har muligens bindingsangst...og at i løpet av fem uker tiltar den; hun skjønner at du er keen og at dette kan bli alvor. Og hvis du er veldig ålreit er det nesten skumlere for da blir jo det forferdelig å være med et stykke på veien for så å trekke seg.

Jeg har det sånn. Det føles "tryggere" å date en fyr jeg ikke helt vet om er interessert, for da må jeg ikke forandre livet mitt, enn om jeg treffer en som virker både interessert og veldig ålreit, for da står jeg jo overfor et kjempevalg i livet. Også har jeg de tjo bra, er ikke sikker på om jeg er villig til å gi slipp på for et forhold.... fra min egen singletilværelse, inkl "secret single behaviour" (loffe rundt i tøfler og undertøy i stuen mens jeg spiser kjeks og snakker i telefonen med venninner om dusteting, etc), til tid og interesser. Siste forhold var fyren kjempeålreit, men følelsene mine var aldri de rette, men jeg fikk meg ikke til å gjøre et slutt før etter mange måneder, fordi han "fortjente" jo å lykkes når han var så grei (men det viste seg jo at han ikke var SÅ gem heller, det gjorde det jo lettere).
Den erfaringen forsterket bare problemet; frykten for å gå inn i noe hvis man ikke helt tror man kan komme sge ut hvis det blir feil, utgjør en barriere for å prøve.

Så jeg tror nok du ahr rett, men at hun kanskje fikk tid til å tenke for mye. Det er det lite å gjøre noe med, men et tips sånn gnerelt er å indirkete få frem at man har tiden på seg for å bli kjent og ikke legger opp til noe forventningspress.

Uff.. jeg føler meg skikkelig truffet. Men jeg pleier ikke være så opptatt som jeg er nå...

Jenter med dårlig tid er uansett et dårlig tegn. Jeg har opplevd det et par ganger her, og selv om jeg "mirakuløst" har klart å få noe ut av det ved en anledning, er det noe jeg generelt holder meg unna. Gir ei jente deg tvetydige signaler etter første date, finn ei ny dame å rette oppmerksomheten mot, så raskt som mulig. Det er det brutale sannheten. Skulle hun mot formodning få bedre tid/innse at du kanskje passer for henne, kan du da vurdere om DU har tid. Nok en gang, dette er spillet :)

Veldig enig med mrkølle! Det er et spill, og det finnes regler (selv om man ikke er dem bevisste). Hvis gutten "dilter etter" jenta, er min erfaring at hun mister interessen. Da er det bedre å si at man har bedre ting å gjøre enn å vente, og se om hun (på mirakuløst vis) får bedre tid da.

Som enkelte sier, er det jo selvfølgelig godt mulig hun har dårlig tid og at det ikke er så mye å gjøre med (iallefall ikke på kort sikt, på lang sikt kan nok som regel noe gjøres, om man vil). Men jeg tror likevel det sender ut feil signal å si seg villig til å vente i ukesvis. Sånn er spillet.

Jeg har brukt de unnskyldningene selv ovenfor jenter som jeg ikke er noe særlig interessert i - det er ikke så mye å lure på egentlig.