Jeg sitter / ligger hjemme en lørdagskveld med basilusker på størrelse med halspastiller. Krigen herjer i kroppen og det hender jeg til tider lurer på hvem som kommer til å vinne slaget. Slik oppleves det i hvertfall. Har fulgt med på diverse diskusjoner, men hittil skrevet lite. Lurte på om det er noen som kunne tenke seg å dele noen gyldne øyeblikk med oss som er her? Med gyldne øyeblikk mener jeg noe som har festet seg som spesiellt positivt, som du husker fremdeles, selv om det er noen år siden, eller lignende.
Selv kom jeg på en søt historie da jeg leste Nemo sin tråd om menn som kikker. Beklager om den virker banal. Hodet har til tider store mengder bomull og er forøvrig på ferie.
Det er noen år siden nå, jeg gikk opp Karl Johan. Mot meg kom det en utrolig kjekk mann. Jeg tittet, og det gjorde han også. Jeg gikk videre. Hva det var som gjorde at jeg snudde meg vet jeg ikke, men da hadde han tatt den klassiske og godt på en stålpe. Utrolig deilig å gå videre og vite at jeg har da draget fremdeles :)