Sutre-blogg?

Er ny her. Etter å ha lest litt så ser det ut til å være gutta som sutrer mest, og virker mest frustrert over det motsatte kjønn. Veldig interessant dette synes jeg. Jeg ser at det er mye usikkerhet ute og går. Jeg tror veldig mange av innleggene med fordel kunne vært besvart av kvinner. Da kanskje vi menn kunne lært litt om hvordan dere er skrudd sammen. Gøy med litt fjas og tant, men her ser jeg muligheten av å virkelig kunne få til noe nyttig. Og det går fint an å kombinere humor med et ordentlig svar. Bare så synd at det, uansett hvilket medium det er, ha en tendens til å spore av.
Jeg selv for eksempel, som fersking her inne, kunne tenkt meg å høre hva jenter/kvinner synes er interessant å se i en profiltekst. I kortform. Som for eksempel at det står noe om trening, at man er en handyman, bøker, mat osv. Jeg tro jeg vet sånn ca, men det tror vel alle om sine egne oppfatninger. Det hadde vært fint med litt mer visshet. Noen som føler seg kallet her jenter? La oss få den brutale sannhet :)

Et bilde er alltid greit,ærlighet om hvem en er,hva en er,hva en søker..

Bilde er en selvfølgelighet, det må med. Har vedkommende bilde av bilen sin så mister jeg derimot interessen med en gang. Bilder av diverse materielle ting gir et inntrykk av at slikt er viktig for ham, og da er han ikke den rette for meg.

Av tekst så har jeg lagt merke til at det er spesielt to ting som vekker min interesse; humor og at han gir inntrykk av at han er varm/kjærlig/hengiven ovenfor sin partner.

oh, og sutrete menn er det desidert mest usexy jeg kan tenke meg. Det gjør dem svake i mine øyne.

Det er en del innlegg her inne fra menn som klager over norske damer feks eller det innlegget hvor trådstarter klagde over at kvinner ikke doller seg opp hele tiden lenger når de er i forhold, forfattere av slike innlegg eier ikke sjans i havet.

Når alt dette er sagt så må jeg også få skyte inn at jeg synes menn generelt er noen herlige vesener og heldigvis så så finnes det maaaange flere ålreite menn en det motsatte! :D

@Squiwwely

Det går bra, du har ikke kjangs i havet på meg heller, alt for ung.

Å være alene kan i tider være frustrerende, å bli avvist gjør vondt og dating kan i tider være like "gøy" som å gå på jobbintervjuer som jobbsøker eller bli avhørt av politiet (Mortain kjenner den situasjonen dog kun fra film..)...

Derfor kan jeg godt forstå utblåsningene av noen her inne. Man blir ikke sett, får muligens ikke engang en sjanse å vise hvem man er og som jeg skrev før er avvisning en sak som ikke er like lett å håndtere. I bakhodet surrer "du er ikke bra nok"...

Spørsmålet er hvor hensiktsmessig slike innlegg er. Jeg for min del prøver å se det positive i min situasjon. Den kvinnen som avviser meg, har en grunn til å gjøre det. Det tar to for en tango... er en ikke med fungerer det ikke. Man må ikke date, men kan heller bli kjent over en kopp kaffee og stoppe der aller gå videre. Den siste saken jeg er overbevist om er at lykke ikke kommer fra kjærligheten mellom to mennesker, men lykken må man finne for seg selv. Er man på jakt etter lykken må man ikke blande det med jakten på kjærligheten. Likningen kjærlighet = lykke fungerer ikke. Har man derimot funnet lykken (og roen) er man mer attraktiv og finner lettere et menneske å dele livet med.