@3lin: A4, A4 og A4 - liv over hele linja. 😉
Jeg lever ganske balansert i fast jobb og har det ganske på G, men kjenner heeeelt andre miljøer enn dere her på dette forumet jeg, altså. Folk som har gjort andre ting, som har opplevd nedturer økonomisk av forskjellige årsaker og kjempet seg opp og ut igjen, og som har lært litt av det. Som kan reise på ferietur, men til det må det spares, det er ENTEN det ELLER spise ute på byen.
Eller nei, spise på byen når man kan lage bedre mat hjemme, hvorfor det? DER ligger luksusfellen for mange, en skal ha både i pose og sekk, og det vises bare hvor jævlig mye penger folk her i landet har når dette regnes som 'å leve vanlig'. Men det sier jeg sikkert bare fordi jeg er et arbeiderklassebarn av syttitallet. Pengene som går til uteliv hos disse folka jeg kjenner går ikke til mat, de går til konserter og kulturelle arrangementer. Mange av dem ER en del av kulturlivet selv, den delen av det som ikke lever fett på revyscener og lignende.
En av mine beste venner er feks freelancer innen kultursektoren, og lever fort fra hånd til munn i perioder, men er også generøs så det holder når han har fått inn en pen sum for et pent oppdrag. Og det er oftest slike som ham jeg identifiserer meg med av forskjellige årsaker. Derfor fjerner jeg meg fort når jeg havner oppi profiler som har sterk fokus på økonomi, status og 'alt på stell'. Det er sikkert bare min indre blitzer og unge anarkist som snakker, men nei, jeg vil snakke om- og ha fokus på andre ting her i livet. Føkkings selvangivelsesdetektiver blokkeres en masse. 😉
Hvor mye gjeld jeg har på det kredittkortet mitt, hva den kommer av og over hvor lang tid jeg har tenkt å nedbetale den er min sak, akkurat som det IKKE er min sak hva dama mi bruker det til og hvordan hun organiserer det. Snakker vi felles økonomi er selvsagt saken en annen, men dit er det uansett høyt opp og langt frem for min del.