Er det flere som blir melankolske, sentimentale og nesten litt deppa i julen?
Jeg blir det. Jeg synes ikke julen er det den var. Besteforeldrene mine er døde, foreldrene mine pensjonister og tar det litt roligere. Broren min er opptatt med kone og barn. Venner er i barnefella, og har aldri tid til meg, men de har tid til ting med andre folk enn meg.
Noen andre som har det slik?
Mange som har det slik ja....
Selvmedlidenhetsånder er veldig aktive rundt jul ja...
samme her, tok meg en dram jeg, blir nok flere etterhvert
Sikkert ikke men når det er første gang på 2 år så hvorfor ikke teste det ut.
Var kjedelig å være avholdsmann
Hehe,,, kjør på Oldtimer :) Men husk at morgen dagen kan bli tøff :D
Ingen fare Råtass...har mer, kan sikkert ta en to-dagers
Hardt å bli pensjonist Kiara
Jepp, - ser frem til 2. januar. Synes jula er vanskelig.
Kan noen av dere som kjenner på den melankolien og blir sentimentale, forklare hvorfor det skjer i julen?
Det er noen grupper jeg uten videre forstår at julen er tøff for; som de som har mistet nær familie i løpet av året og skal "feire" familiejul første gang uten sin nære/nærmeste, eller som opplevd et vondt brudd og kanskje har sin første jul uten barna. Og de som rett og slett ikke har noen, verken familie eller venner som inviterer inn. For disse forstår jeg godt at julen blir en ekstra trist påminnelse om situasjonen.
Men, det virker som melankolien slår inn hos veldig mange som ikke tilhører ovennevnte. Så da lurer jeg på hvorfor, er bare nysgjerrig på hva det skyldes?!
Tinka
Godt spørsmål, jeg lurer på det samme.
Ser ut som alle følelser blir forsterket i julen.
@Tinka
For meg handler det om en tapt bardom, sorg over en far som døde da jeg var ung, familien jeg selv aldri fikk... være tilskuer til alt det perfekte; kjernefamilien og den utvidede familien hvor kjærlighet og samhold er stikkord (for å idealisere der litt her).
I julen blir alt dette så påtrengende, alle er opptatt meg seg og sine, det florerer av familielykke både på FB, instagram, i postkassen...og det er spørsmål på jobb både før og etter jul om "hvor skal du i jula?" "har du hatt en fin jul?" osv. Også må man ta på seg det fake smilet å si ja og ha og "jeg har hatt det stille, rolig og kost meg med bøker og god mat".
Men egentlig er det bare crap. For i virkeligheten har jeg bare gått rundt med en verkebyll i brystet og tårene har presset på flere ganger, selv om sorgen/melankolien jeg har ikke er "fersk".
Jepp..de lykkelige familiene, som smiler så godt de kan, mens de sjuler sine såre følelser. Er nok mye slikt tror jeg.
FB bidrar til noe av det samme tror jeg...
Vel, noen er nok genuint lykkelige, slik som jeg😀😢😇😲😨😑😀😀
I mine øyne er det utrolig, egentlig, medisinen er der, gratis, men folk vil bare ikke ta imot den....
....musematte?
✨
Jeg har FB konto, men bruker den kun til å lete opp enkelte personer for å se hvordan de ser ut. Kan vel kalles snoking.
Nei, jeg er ikke 🎅
✨
God jul til deg Zorro, for du feirer vel jul du også ?.😉
Savner snøen, blir så mye lysere
Kiara
Med resultat at mange faktisk gruer seg til jul, fordi det vet hva som kommer...
Julenissen...???
Takk for svar, spesielt Coma.
Jeg kan godt forstå at det føles vondt å ha det sånn. Jeg har tenkt at en grunn til at jeg ikke kjenner på denne julemelankolien, er at jeg ikke har barn, og heller ingen forventninger eller savn rundt konseptet familielykke, kjernefamilie osv. Men, jeg vet ikke helt.
Ja, Villrosa.
Jeg har også melankolske stunder, men de er ikke knyttet til høytider eller andre tider. Minner, situasjoner, mennesker, øyeblikk, verdenssmerte (krig, fattigdom, sult) - kan gjøre meg både melankolsk, sentimental og trist. Men, i likhet med deg er jeg en sangviniker av natur😊
Jan Eggum - En Natt Forbi (1979)
https://m.youtube.com/watch?v=246rNoR-3xE
✨
Marvin,
Du har ingenting å stå til regnskap for, det er bare å gi f og ikke svare 😊
Zorro og Apollonis,
Er TRO mulig å diskutere? Jeg tror ikke det. Jeg er ikke-troende og krever respekt for dét, andre får tro eller ikke tro som de vil for min del. Det sklir fort over i respektløs skyts, når de troende og ikke-troende braker sammen her.
For those who believe, no proof is necessary.
For those who do not believe, no proof is possible.
Greit Marvin
Å spørre, om jeg ikke helt forstår, for å prøve å forstå = mangel på empati. Ja ja, det er greit, dét. God jul 😉
Prøver alltid, Marvin
Peace & Love 😘
Og godt nytt år, ja...
Zorro
Historien har absolutt ingen ting å lære oss i slike spørsmål.
Religiøsitet er en av de største og farligste syndene som finnes, hvorfor ?, fordi den forleder mennesker. Bibelen advarer sterkt mot religion flere steder.
Ingen plikter å feire jul.
Men, hvorfor feirer ikke troende jul ? Altså de feirer noe de ikke tror på. Svaret er vel tradisjon ja.
Vi legger ballen død og dropper straffesparket..)
Hei Villrosa..)
@ts
Lite melankoli å spore her. Bygones er bygones, selv om jeg minnes barndommens julefeiringer med glede, har mistet mange opp gjennom årene, har barn som feiret hos moren for andre år på rad og feiret alene.
Dessuten er det deilig å bare vrenge av seg buksa når den begynner å stramme rundt juleribba og ta dessert og kaffe iført stillongs og lodne tøfler.
Fins vel knapt noe som utstråler mere "verdensmann" enn det?! 😝
Jeg feirer vintersolverv. Tilfeldigvis har kristenfolket klart å klemme inn en påstand om en mann som er født rundt denne tiden.
Nå er vel de fleste tradisjoner originalt av "hedensk opprinnelse", og så har kristendommen omformulert grunnlaget så man fremdeles kunne feire høytidene.
Ellers hadde det blitt svært vanskelig å få folk til å akseptere kristendommen.
😉
Julen er vel egentlig en to-tredagers forskyvning av den hedenske feiringen av vintersolhverv, da solen er på sitt laveste punkt.
Det ble en veldig spesiell jul i den lille familien vår i år da onkelen min døde tett oppunder julen, og kirkebesøket som skulle ringe julen inn heller var en begravelse og et farvel... Vi var samlet, de aller nærmeste, på julaften; mine foreldre, min søster, mine barn og jeg, og det som slo meg midt oppi denne underlige julestemningen, var den utrolige hjertevarmen, nærheten, godheten og samholdet den lille familien vår innehar... Alle sammen bemerket det samme, og midt i tristheten og melankolien, ble det den fineste og julaften vi noengang hadde hatt sammen - så veldig fylt av følelser og omtanke for hverandre... Helt utrolig rørende...
Veldig få utenom de med en religiøs tilnærming til historie som har noe forhold til hedenske skikker i dag.
Julen har vært en kristen tradisjon lengre enn manns minne som nå er blitt mer og mer sekulær i takt med befolkningen. For folk flest handler den om masse praktisk og stadig færre symboler, noe som ikke på noen måte trenger rettferdiggjøres. Det er bare å legge hva man vil i jula, feire og være glad, melankolsk eller hva som helst som ikke går ut over andre.
Zorro
Enig i at den andre linjen blir feil, jeg valgte en tabloid versjon jeg så på facebook en gang for lenge siden, klinger jo godt. Men, om du legger inn en forutsetning om at ateister mener det er umulig å fremskaffe bevis (ref. F.eks. han som utlovte 7 millioner dollar til den som kunne fremskaffe bevis – for at noe som helst overnaturlig har skjedd noensinne), så gir det mening likevel 😊
Er uansett glad for at straffesparkkonkurransen er avblåst.
Jeg har valgt et mildest talt avslappet forhold til julefeiring, som koker ned til god tid og fri med familie og venner. Det er den eneste tiden på året hvor jeg er sammen med mine nærmeste i en hel uke, i ro og fred med god tid, god mat og fine samtaler hver dag. I alle andre ferier er vi spredd. For å være greie døtre, gikk jeg og min søster i kirken på gudstjeneste med pappa på julaften. De hellige budskap preller av på meg, men kirkerommet er vakkert, musikken også. Det var stemningsfullt, og biskopen som var i Vår Frue i Trh hadde mye fint på hjertet for oss alle, kristne eller ei. Hyklersk, vil noen kanskje si (for en ateist). Det bryr jeg meg ikke om. Tradisjon, som Rosa sier – for mange; fristilt fra det kristne budskap.
Takk for det, @Kiara. Og tror det er veldig sant og riktig det du skriver.... Det er vel akkurat det som er med julen; følelser og tanker blir så veldig forsterket, og fordums minner dukker opp igjen...For mange kan jo det være veldig tøft, men melankoli er jo ikke nødvendigvis bare et negativt ord; for meg er det også et ord som inneholder ettertanke...
Så leit Mayazin💖 godt å ha familie samlet da 😍
@grille
💖
Det var veldig trist, Mayazin, men med varm og fin håndtering. Gode tanker til deg😘.
Kiara, selvsagt er det både fint og naturlig å kjenne på vonde følelser. Om noen hevder at de aldri kjenner på dét, så tenker jeg det må handle om fortrenging. Det ville være et fattig mål, å leve uten hele spekteret av følelser. Min melankoli er ikke knyttet til jul, men jeg har min andel av den sinnstemningen i andre sammenhenger.
Fint å høre de som forklarer julekoblingen. Men, det er ingen grunn til å tro at vi som ikke har akkurat den koblingen, ikke har de følelsene!
Takk, @Tinka. 💖
Kiara, du (og alle andre) har selvfølgelig ingenting å forsvare.
Som flere enn meg spør her, er undringen rett og slett bare et spørsmål med ønske om noen kloke innspill, på hva som utløser melankoli akkurat i julen. At jeg lett kan forstå melankoli for åpenbare årsaker (knyttet til de erfaringene jeg nevnte, som skilsmisse, mistet nære osv) - har absolutt ingen ting med underkjennelse av alles årsaker for melankolske sinnsstemninger i julen. Beklager at jeg utløste den koblingen, og at jeg ikke ser den selv.
Om min (og de andres) undring/spørsmål oppleves som ikke-aksepterende, må det nesten stå for din tolkning. At jeg skulle se på det som et negativt fenomen som må fjernes, tja - dét må jeg si. Det var litt av en kobling, og litt av en vurdering av mine motiver.
Kommunikasjon er vanskelig, jeg må nok passe meg for hvordan jeg stiller spørsmål, all grunn til selvkritikk der. Du tillegger meg som avsender en undertekst og en negativ fordom som fra min side ikke var tilsiktet. Tvert i mot, faktisk, av motiv var det et velment spørsmål; "enlighten me". Tipper det gjelder for de andre som lurte også.
Jeg vet at juleblues (vakkert ord) er noe mange opplever, inkludert noen av mine aller nærmeste som jeg feirer jul sammen med. Vi har snakket mye om dette på en fin måte. Vi har forklart for å forstå, og hvor ingen må forsvare seg, verken om følelser, forventninger og våre ulike årsaker og ståsted, jul eller ikke.
Jeg har uansett fått noen fine forsøk på å forklare her, fra både deg, Marvin og ikke minst fra Coma. Jeg angrer nok likevel på at jeg spurte her på forum. Fascinerende, hvordan det er mulig å bli tolket!
Tinka, jeg sender deg en klem (helt uten misjonerende motiver)..)
Appolonis,
Takk for klem, en klem sendes i retur 😊
Marvin
Takk for det, tipper du slapper veldig godt av nå som det er romjul 😉
Kiara
Fint svar😘 puh 😉
Jeg tenker at det er forskjell på å forklare og å forsvare. Jeg liker bedre forklare, når hensikten er å forsøke å forstå.
Villrosa,
Kjenner flere som kommer i "mellow" stemning av musikk. Den i livet jeg selv står aller nærmest orker ikke engang høre klassisk musikk, det blir for trist, tårene renner. Og det har hun hittil i livet ikke klart å forandre på😢
Musikk er en følelses trigger det... Jeg "hørte" ikke på musikk på flere år jeg, fordi jeg ble så innmari trist av det; det vekket så mange minner jeg ikke ville tenke på... Det er først den senere tiden at jeg koser meg med musikk i bakgrunnen når jeg holder på med ting, og kan sitte å høre på tonene og tekstene igjen...
Nå er det like før jeg gråter....
Buhuuuuuuuu....
I år har jeg kjent på melankoli og tristhet litt mer i jula,- mulig det egentlig bare er at jeg jobbet så mye i desember , at jeg ikke fikk gjort alle de hyggelige førjulsgreiene, og at jeg var alene (uten ungen) på juleaften. Men det er jo ikke farlig, og det gjør godt å slippe ut litt innimellom. Livet går videre, og det blir lysere for hver dag 😍😊
Ikke gråte, Apollonis ! Klem til deg, hvis det hjelper 😊😍
Takk gille. I tankene legger jeg hodet på "koseputa"..den øverste koseputa..)
Vi skal være glade for at vi har et følelseregister å spille på.
Jeg har grått mer det siste året enn jeg gjorde i de første 50 i mitt liv.
Og, nei, det har ikke vært av selvmedlidenhet eller tristhet..)..tvert imot..
Ja, det er veldig sant det du sier der, @Appolonis; det er veldig bra at vi har et sånt følelsesregister. Det gjør jo også at vi er kapable til å bli forelsket, og så inderlig glad i noen.... :)
Apollonis,-Luringen 😍 .. følelser er fint, man må være innom "bunnen" for å glede seg over "toppen".. og alle nyansene midt i mellom 😘
De mest rørende jeg har sett på TV er de siste minuttene av Shindlers list,
der Shindler angrer på at han ikke også solgte klokka si for å kunne kjøpe fri et fanger til....det er sterkt...
Rørende..
http://www.wingclips.com/movie-clips/schindlers-list/one-more-person