Fordi av dere som feirer jul og nyttår alene med barn, føler dere at dere klarer å skape den riktige stemningen.
Ofte feirer jeg julekveld og nyttårskveld alene med barna de gangene jeg har dem. Jeg pynter og diller, men jeg føler det er noe som mangler, føler at jeg ikke klarer å skape den rette atmosfæren alene.
Er det andre som kjenner litt på dette ?
Har bare hatt en jul med datteren min til nå etter skilsmissen, og da feiret vi sammen med andre i familien. Av praktiske årsaker så ble ikke julen feiret hjemme, selv om vi hadde juletre hjemme også. Synes det var god julestemning før både meg og datteren min.
Nyttårsaften ble det "bare oss", men bor i et stort borettslag med flere barnefamilier, så det ble greit med liv ute både tidligere på dagen og da vi dro ut for å fyre opp raketter. Datteren min koste seg kjempemye, så det skal gjentas i år.
Har sjeldent kjøpt fyrverkeri i min tid, men har kjøpt når jeg har feiret med unger som er ikke helt små, der jeg er usikker på om det var noe særlig med fyrverkeri å se på for dem.
Og første nyttårsaften sørpå feiret jeg sammen med venner fra høyskolen jeg gikk på, som var sammen og hadde en liten flokk. Regnet med de ikke hadde mye penger til slikt, så da kjøpte jeg litt stjerneskudd til de, og noen raketter vi kunne fyre opp.
Den nyttårsaften var jeg favoritten. De hadde vært så glad at de var på gråten, for foreldrene hadde av naturlige grunner prioritert det vekk. Og de hadde også satt pris på det.
Ungene storkoser seg, men så er de da også vant til at det bare er oss. Selv kjenner jeg jo på savnet etter en kjæreste, skjønt den følelsen er der hele året, ikke spesielt i julen.
Her blir det bare meg og de to voksne barna i jula. Men gud som vi gleder oss alle 3. Skal storkose oss 😊