I kveld gikk jeg på en kjempesmell.
Jeg var på en fest for foreldrene i en aktivitet ungene er med i. Jeg er ikke så forferdelig glad i fester, liker best samtaler, men det har vært veldig positiv stemning i foreldregruppen i år, i motsetning til tidligere år, så jeg slang meg med. Exen har ungene denne uken, så jeg regnet med at det skulle være trygt, men der tok jeg feil. Hun møtte selvfølgelig opp kjempedritings, og når hun begynte å henge seg rundt halsen på "alle" mannfolka der mens hun elegant latet som hun ikke merket at jeg var der måtte jeg innse at ett og et halvt år ikke var nok til å komme over henne.
Jeg gikk tidlig hjem, og nå sitter jeg her med vondt i hjertet.
På veien hjem innså jeg at selv om jeg har prøvd å overbevise meg selv om at jeg har det best uten henne, er egentlig det jeg vill aller mest i verden at mine barn skal få foreldre som er glad i hverandre igjen.
Hvis hun bare innser hvilken tabbe hun gjorde, for selv om jeg er en beskjeden fyr (æresord), er jeg helt overbevist om at jeg er den beste hun noen gang kan drømme om.