* man ikke har hatt besøk på 6 år
* når ingen har reagert at FB profilen er slettet
* eneste gangene man hører fra ungene at det ikke passer denne helgen heller
* man ikke orker å sove i egen seng men har tilbrakt 5 år på sofaen
* alle er opptatt når man prøver å ta kontakt
* du ikke gleder deg til i morgen
Da ville nok jeg vurderer hvordan jeg er og oppfattes som person.
Hva slags tiltak gjør du selv for å komme deg ut av dette uføret? Du er nok blitt deprimert av dette, og da er du ikke på ditt mest karismatiske, som igjen gjør at man innbyr til lite sosial kontakt.
Du trenger hjelp.
Dette var vondt å lese. Sender deg en klem herfra. Ikke gi opp håpet!
Håper ikke dette er sant, eller i det minste overdrevet... Men her må du bare kaste gamle tanker over bord og sette igang med et prosjekt du kan bli stolt av. Kom deg ut blant folk. Få opp blodsirkulasjonen. Det ene drar det andre med seg og om et år er avtaleboken din smekk full.
Ready - set - go!🏁
Dette var ikke noe greit å lese. Råder deg til å ta kontakt med legen din, for slik skal man ikke ha det. Det finnes alltid noe positivt i ens liv. Det gjelder bare å få øynene opp for det. Det trenger man noen ganger hjelp til. Ta vare på deg selv
Vi er er her og vi reagerer:)
ts
Du er like verdifull som alle andre, og alle er elsket.
Mange som føler seg svake ender opp som de sterkeste...))
Gå til fastlegen, også gir du oss en oppdatering. Tenker på deg i kveld.
Livet krever aktive handlinger. Det finnes mange unnskyldninger for å ikke ta kontakt, ikke gå ut, ikke tro en er verdt noe.
Det er garantert andre i din krets som føler eller tenker på samme måte.
Det er aldri for sent. Start med å legg på nytt sengetøy. Nyt det å ligge i sengen din igjen. Kom deg opp og ut i dagslys neste dag. Start med å kontakte én person som du er trygg på og forklar situasjonen.
Start med dette og husk at livet er best når det deles med andre.
Du ER verdifull
Ta kontakt med "mental helse" og fastlegen. Dette er ikke ment nedverdigende, men da trenger du hjelp og det er ingen skam å kontakte de!
Alt det beste til deg!
Bra innlegg Bosserosse! Interessant å se empati skalaen her.
Det har ikke m feiling å gjøre,- noen ganger kjører man seg fast, og trenger hjelp til å komme løs. Jeg Vet hvordan det er, har vært nede, men fikk hjelp til å se lys i tunellen igjen. Et skritt av gangen, så kommer du dit. Gode tanker sendes til deg!
Søk opp selvhjelpsgrupper på nett. Ta mot til deg og oppsøk disse. Finn turvenner på dnt. Du har ikke feilet. Du er bare litt på stedet hvil. Nå må du bestemme at det er på tide å ta grep. Og du... kast ut senga. Mal soveromsveggene, kjøp nytt sengetøy, nye bilder, lampe og ny seng...
Jeg kjenner en kar... Jeg vet ikke hva som er den bakenforliggende årsaken hos deg, men jeg vet den bakenforliggende årsaken hos han. Quickfix'n er å bryte alle rutiner som fikk deg dit du er nå, men det smerter som et helvete om du skal gjøre det alene!
Tilbake til denne karen jeg kjenner...han ringte meg en kveld. Var flere år siden vi sist hadde pratet. Han var god og full, og hadde behov for å blåse ut! Beskrivelsen han ga var noe i retning av din - isolert, nettverket var brutt sammen, og han hadde gravd seg godt ned i sin egen elendighet!
Jeg tror, det at han gadd ta den telefonen (til en fyr han ikke hadde snakket med på mange år) var avgjørende! De fleste vil hjelpe deg om du bare våger være ærlig! Det sporet du virker å være på er som regel selvforsterkende. Og det er aldri greit å stå i slikt alene!