I de senere år har verden endret seg raskt. På godt og vondt. I vår lille avkrok av verden, for mange verdens beste land å bo i har det i alle henseende stort sett vært på det gode. I våre nærområder har de samme endringene kommet om enn kanskje langsommere. De største farer er fortsatt helse, trafikken og ens nærmeste som tipper over. Dette blir vi ikke helt kvitt, men flertallet har lært å leve i sine liv.
Jeg vil skrive om noe annet:
Dagen før forumtreffet var jeg ute for å hente ved i skjulet sent på kvelden, ca 01.15. Jeg bor ved en hovedfartsåre til en stor bydel, og det er trafikk hele døgnet. Akkurat denne kvelden er det en bil utenfor min festningslignende søyskjerm som starter og stopper flere ganger med korte mellomrom. Nysgjerrig som jeg er går jeg mot porten for å kikke ut for å se hva dette er. Før jeg rekker komme så langt ut at jeg ser noe som helst hører jeg en sint mannsstemme og en gråtende kvinnestemme komme ut av bilen som har stoppet helt. Jeg øker farten og kommer rundt hjørnet i samme øyeblikk som mannen får øye på meg. Han kaster seg i bilen og forsvinner baklengs ned veien. Utenfor bilen står en gråtende kvinne som forsøker ringe med mobiltelefonen sin.
Kvinnens gråt skyldes at hun er forsøkt antastet av en drosjesjåfør. I en bil i fart kommer en ikke langt med et slikt forsøk om en er sjåføren, så det gikk henne etter forholdene bra. Men hun er synlig vettaskremt, og forsøker desperat å få kjæresten til å komme fort. Med mine ringe evner roer jeg henne ned så hun kan snakke sammenhengende både med meg og kjæresten. Vi går rolig opp veien før kjæresten kommer henne i møte og jeg kan snu og gå hjem.
Glemmer selvfølgelig veden på vei inn.