Vet ikke hva som skjer

Hei.

Jeg dater en for øyeblikket, og vi skal på vår 4. date på lørdag. Vi har ikke snakket noe om følelser med hverandre, og jeg er litt forsiktig med å prate om følelser, fordi jeg er redd for at han skal bli skremt..
Men jeg har ikke fått følelser for han enda, blir det dumt å date han flere ganger når jeg ikke har fått noen følelser for han? Skal jeg snakke om hva som skjer mellom oss, eller hva bør jeg gjøre? Jeg er ikke så flink til å prate om følelser.
Vi har flørtet og kysset litt, men vet ikke om han har følelser eller bare vil ha en flørt.

Håper på noen tips!

Ser du for deg at dette er en mann du _kan_ få følelser for da? Det har jo en del å si for hvordan du legger det frem og hva slags konsekvenser det kan få å ta det opp. Jeg har aldri datet noe, men etter fire dater uten antydning til følelser så ville jeg antagelig begynt å se etter noe annet.

Det hjelper lite å 'prate' om følelser, de skal liksom komme av seg selv. Enten er de der eller ikke. Men for din egen del ville jeg ha pratet med han om hvordan du kjenner det. Selv om det er vanskelig, så kan det jo hende at han har det på samme måte? Kanskje en dypere samtale kan løse noen floker?

Du burde kunne kjenne etter om han interesserer deg nok siden du har vært på 3 dater! Har du ingen sommerfugler, tenker du ikke på han og ikke nysgjerrig på å bli mer kjent med han, så hadde jeg avlyst 😞

Som gutt / mann ville jeg satt pris på at du sa i fra, da slipper en å kaste bort tid. Er d ikke følelser etter 4 dater, så nullstill, og kom deg på sjekkern igjen:))

Ha ha ha @Gravlax æ tog an😂

Joda, men må innrømme at tanken streifet meg da jeg leste innlegget. Men lot være å kommentere, i frykt for å virke vulgær😂

Greit å ha en syndebukk☺️?

Hei, våt!

Ikke tro på at ting skal "skje av seg selv"; det gjelder kun for barn og dumme. Og de som ender opp som enslige.

For oss litt mer voksne, modne og selvstendige enn skive loff, må det jobbes, villes og tilrettelegges. Det virker kanskje veldig lite "romantisk", men det er et faktum for - jeg tror: - oss aller fleste.

Så hvordan "jobbe" og tilrettelegge for det?
Det er et spørsmål jeg forsøker å komme helt til bunns i selv for tiden, men en må ha et utgangspunkt. Gjerne overfladisk utseende, gjerne noe annet. Flott hvis det er mer enn én ting (pluss selvfølgelig helheten)!
En må ville ville få det til å funke; en må ville bli forelsket i denne personen. En må ville elske denne personen!

Når er det vi, vanligvis, finner noen som passer godt nok på alle punkter? Jo, når det er étt punkt som (tilsynelatende) utelukker mulighetene. Eksempel er bostedsavstand på Sukker. Klassiske vendinger i meldinger for min del er "...hadde det bare ikke vært for den forbaska avstanden..." og "..skulle ønske du bodde i nabohuset...".
Ikke gå i den romantiske fella! Romantikere ender alltid opp alene og, mer eller mindre, ulykkelige. Forsøk å kickstarte dine egne følelser! Tenk over hva Stockholm Syndrom egentlig er og forsøk å relater deg (og ham) til dette. Forsøk gjerne også med andre. valgfrie, syndromer. Helt seriøst.

En andre klassisk gang en finner noen som passer helt "bare-hadde-det-ikke-vært-for-den-ene-tingen" er når en har "hatt" noen (ikke bare sex, men faktisk vært helt og ordentlig kjæreste med), men ikke har dem lengre. Det kalles savn og funker fint som en vekker til kjærlighet til denne personen. Dette har jeg opplevd også.
Hva er galt med å bare hoppe i det? Hvis alt annet enn "sommerfuglene" finnes, hvorfor ikke lete etter dem?

---
Jeg anser meg ikke som ferdig med svaret mitt, men jeg har ikke mer tid å investere akkurat nå. Heller ingen konkrete metoder. Ikke enda, i alle fall; jeg er i forskningsstadiet selv.
Det kan være rådet mitt ikke treffer deg i det hele tatt, men oppdagelsen av dette har revolusjonert min tilnærmelse til dating.

Veldig enig med @1234 her. Man må ville det - dette med at noe bare skal skje av seg selv er tull. Da er det villet underbevisst i så fall. Kjemi? Ikke annet enn resultat av flørting. Og man flørter vel (u-)bevisst med en man liker? Ble kyssene litt anstrengt eller var det fint og naturlig der og da? Høres ut som at du vipper litt frem og tilbake. Personlig ville jeg gitt det litt tid :)

Noen trenger litt tid på seg, andre ikke. Du kjenner vel deg selv best - men siden du spør antar jeg at du med andre kjærester før har fått følelsene på et tidligere tidspunkt? Hvis det er første gangen du driver med (nett-)dating så er det jo litt nybrottsterreng. Selv synes jeg det er lettere å snakke med folk på nettet, men når jeg møter dem IRL starter jeg på en måte litt på scratch. Det hele blir litt rart siden man kjenner personen mer eller mindre godt - samtidig som man ikke kjenner dem likevel når man møtes.

Lykke til! :)

Been there... Var nettopp i samme situasjon. Trist når mannen er flott, men kriblingen er fraværende.

Er du i tvil så er du egentlig ikke i tvil. Hodet ditt forteller deg gjerne at du bør gi det en sjanse, kroppen har talt sitt. Hvis det ikke klør i nysgjerrigheten og genuin lyst etter å være sammen med dette mennesker så hadde jeg satt strek. Selv ville jeg følt meg holdt for narr hvis en mann fortsatte å treffe meg uten at han egentlig brydde seg/hadde et snev av følelser. Men slik er jeg og vi er alle forskjellige.