Dette er den eneste dagen i sitt slag. Tider frem og tilbake kan minne om hverandre. Vi skriver ikke bok om hver eneste dag - og fattige enkeltord kan ikke få frem nyanser nok uten å koble tusener sammen. Alt er uansett helt forskjellig.
- - - -
Men innad kontrastene rundt nyansene blåser en stabil vind. Rundt jorden holdes et fast grep.
- - - -
Idag skal jeg treffe venner. Imorgen også. Gleder meg. Og det skjedde noe unikt imorges som gjør at jeg gleder meg enda mere.
Det har stått et lite lekestativ ute i hagen i borettslaget noen måneder. Iblant brukes det. Imorges kom en mann med en 3-årig jente ut i hagen for å lufte seg. Og jeg fikk lov til å sitte inne og fryde meg over det lille barnet som utforsker omgivelsene. Det kriblet i meg.
Barna er oppskriften. Frø. Lys. Varme. Mirakel. Hemmeligheter. Mening.
(Hvorfor? Det er jeg ikke så opptatt av. Det bare Er sånn.)
Det ville i alle tilfelle bli kjempeflott å møte alle voksne venner idag og imorgen, men nå er min indre kraft ytterligere stimulert. Bare noen minutters beskuelse utenfor vinduet...
Jeg vet ikke hva barnet tenkte på. Jeg vet ikke hvordan humøret var. Hun sa ingenting trur jeg. Men bare hennes tilstedeværelse gjør så det spirer i meg. Og jeg trur jeg sender noe tilbake også.
Takk for alt. Ønsker alle andre en like herlig dag :-)