I respekt og sympati

Jeg ser at mange av mine Facebook venner har satt det franske flagget foran sitt profilbilde. Aviser er full av dekning av hendelsen i Paris, det samme er TV.
Det er flott å se på. Det er også flott å se på alle støtteerklæringene til det franske folk, for det er en tragedie det som har skjedd.
Jeg ble naturligvis også sjokkert over det som hadde skjedd, men jeg har ikke satt noe fransk flagg på profilen min. Ei har jeg uttalt meg i større grad om det som har skjedd.

For jeg begynte å tenke....

Hvorfor har ikke dere flaggene til de andre landene som opplever terror? Ikke mange dagene siden siste terror i Beirut, Bagdad ja eller alle andre steder/land der det er terror! Noen steder er det terroranslag ukentlig mens andre opplever det neste daglig.
Hva gjør livet til en franskmann så jævla mye mer verd en livet til en fra la oss si Bagdad?
Jeg ønsker ikke svar på den! Det var et retorisk spørsmål!

Jeg kan vel skjønne at vi setter det norske flagget på profilen etter han vi ikke snakker om drepte mange her, på samme måte som at jeg skjønner at franskmenn setter sitt flagg på profilen etter det som skjedde i Paris.

For all del, dere må gjerne velge å vise støtte til de dere ønsker, men vit det! Det drepes langt flere i terroranslag andre steder en hva som er tilfelle i Paris!

Tror jeg forstår hvor du kommer fra. Det franske flagget på facebook kan antyde at det er forskjell på ofre, alt etter hvor i verden de befinner seg. At vestlige liv ses på som mere verdt. Hvis den flaggingen kjennes som å stille seg bak den, så forstår jeg godt de som avstår. Likevel så forstår jeg også at mange ønsker å vise sin ektefølte medfølelse, og at flagget er en måte å gjøre det på. Nå har vel også facebook sagt at denne flagg-funksjonen er helt ny?

Jeg reagerer sterkere om en kollega dør av kreft enn om 100 stk. i finnmark eller oslo gjør det. Er det galt?

Uansett hvor/når vi begynner å vise sympati finnes det noen som har hatt det værre.

Jeg synes det er flott at folk bryr seg om våre europeiske naboer.

Jeg synes det er helt ok å diskutere, og kritisere, de strukturelle årsakene til at det blir sånn, men helt feil å kritisere enkeltindivider for at de velger den måten å vise sympati på. Facebook kommer nok til å se på dette, særlig fordi de har medlemmer over stort sett hele verden.

I møte med maktesløsheten tyr vi ofte til helt meningsløse, symbolske ting for å i alle fall markere at vi bryr oss, når det er alt vi kan gjøre. Det kan være både meningsløst, platt og virke lite oppvakt når man vet hvor mye annet som hadde fortjent samme oppmerksomhet, men det er ikke noe å kritisere enkeltpersoner for.

Ok, @perla, da snakket ikke facebook helt sant. Jeg synes likevel det er ok å bruke det franske flagget som et symbol. Det blir noe samlende ved det. Folk står sammen mot terrorisme. Jeg tillegger det den meningen, derfor blir det ok for meg. Jeg tillegger det ikke at noen ofre er mer verdt enn andre.

Jeg skjønner poenget ditt, men det er vel helt naturlig for alle å ha størst engasjement for det og de som står nærmest. Først familie og venner før fremmede landsmenn osv. Vi heier på Norge i en landskamp mot Sverige, Sverige i en kamp mot et land lenger unna osv. Ingen kan klare å ta inn over seg alle verdens katastrofer på samme måte som de kstastrofene som rammer våre nærmeste. 22. juli berørte oss ekstra fordi det skjedde her, og syriere blir sterkere berørt av det som skjer i Syria enn i andre deler av verden. Det handler dypest sett om å beskytte seg selv og sine, og det må være lov. Når det er sagt, er jeg imponert over engasjementet mange nordmenn viser. Jeg var på Tøyen igår og donerte vintertøy til noen frivillige. De mottok nesten mer enn de kan håndtere. Ingen kan redde verden alene, men alle kan gjøre noe, og vi bør ikke kritisere noen for å bry seg ekstra om det som skjer med mennesker veldig nær oss. Noe annet ville vært unaturlig.

Jeg tok det franske flagget med glede for å vise min sympati til det franske folk ! franske viste oss stor sympati når vi opplevde det grusomme i 2011 så skulle bare mangle at vi ikke viser tilbake at vi slår ned på terror !!!!

Å bruke det franske flagget på FB var for min del både en sympatierklæring til det franske folket, men også et symbol på avstand mot terror i seg selv. Jeg syntes det var sterkt å se hele FB farget i rødt, hvitt og blått - et solid statement og visuelt virkemiddel mot terror. I tillegg brukte jeg et bilde av jordkloden hvor alle land var dekket med ordet "peace" som en sympatierklæring overfor alle i verden som lider nød.

Har registrert akkurat den samme diskusjonen på Facebook. Trist at noen skal vinkle et ektefølt engasjement dithen at man ikke bryr seg om resten av verden.... Blir det samme som å si: javel, du støtter Røde Kors, men hva med leger uten grenser, fattighuset, Unicef, Frelsesarmeen etc. Må man velge alt eller ingenting? Er glad det finnes et engasjement jeg. Fort gjort å bli nummen og følelseskald i disse dager..

Kanskje i motsetning til noen skribenter oppfatter ikke jeg innledningen til tråden som noe klander av flokkmentalitet rundt Frankrike. Jeg oppfatter den som et betimelig spørsmål - er franskmenn individuelt verdt mer enn hvemsomhelst andre rundtom i verden? Svaret er enkelt - nei.

Jeg har på et vis besvart spørsmålet i en tråd her opprettet lørdag under tilnærmelsesvis samme tittel.Svaret var at jeg giftet meg i Paris, og slutter meg til Erna Solberg når hun gråtkvalt kalte den "lysets by".

Så blir neste spørsmål hvorfor gifte seg i Paris - er det bare for fjolleri og å være et unntak?

Svaret er vel at både min xfru og jeg er frankofile. Jeg kan bare svare hvorfor frankofil for egen del: Jeg er europeer på min hals - er nordmann ja, men det er et sted jeg er født, er oppvokst og er forlagt, og selvsagt er stolt av og glad i - selvsagt, selvsagt (og glad i å forandre).

Men intet sivilisert Europa uten Frankrike. Europa er Frankrike, Frankrike er Europa. Frankrike har etter Romerriket alltid vært sentral i sivilisering av kloden (FN, EU, NATO m/egen vri, WTO, mm.). Under feile valg og brutalitet ja (ingen er vaksinert mot dårlige ledere). Men for noen makeløse fremsynte politikere (m/feil) av internasjonalt format de har fostret, som vi går i fotefar av ennå i dag, eksempelvis Napoleon og de Gaulle.

Sammen med kultursivilisasjonene Italia, Tyskland (og stakkars Hellas) er jo Frankrike også de facto demokrati (med skavanker ja), som har kvittet seg med anakronismen styrende fyrstehus og er republikker. Påfugltroner som f.eks. griner seg til å være overhoder for staskirker (og får lov til det) er tatt bort fra styringssystemet og staten er gjort sekulær. En viktig undervurdert premiss for utvikling av en ennå bedre verden.

Dette er ingen sympatikonkurranse (whataboutism), men kloden - Norge inklusive - ville vært et langt underligere sted uten den evige inspirasjon fra den Franske nasjon.

Vive la Republicque, Vive la France.

Nasjonalt motto:
Frihet, likhet, brorskap
(fransk: Liberté, égalité, fraternité)

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frankrike

PS - akkurat debattert på Dagsnytt Atten.

Sideavsporing:
@undre lit:
Jeg ble også nysgjerrig på hvem du er! Det burde vært en magisk funksjon på forumet for å indikere kuriositet 😜

Jeg syns det er fint folk stopper opp og tenker litt, uansett om de velger å vise synlig solidaritet via fb eller ei.
Syns i hvert fall ikke noen skal ha dårlig samvittighet for at de valgte å bruke flaggfilteret.

@undrer.lit

incroyablement bien écrit @ demander ; ) ) donc je crois qu'il est approprié de montrer France la grande sympathie dont ils obtiennent maintenant ; ) tout ce que vous avez écrit est incroyable pièce reflète :-) ) très bon écrit à viva la France : - ))

Jeg røper heller ikke. ;-)

Innlegget var aldri ment som å kritisere de som brukte/bruker det franske flagget, som jeg da også startet innlegget og avsluttet innlegget med!

Men dette engasjementet savn jeg for resten av terroren også. Det var det jeg ville få frem!

Da vi ble angrepet (av en norsk) fikk vi støtteerklæringer fra hele verden, de sitter der og opplever terror nærmest daglig, når det skjer i en europeisk by ser de at hele den europeiske befolkning hiver seg over dette som om det er noe helt nytt (satt på spissen) (det er da ikke rart at de føler seg litt glemt er det?)

Såklart er det fint at vi viser sympati, og så klart kan vi ikke "redde" hele verden. Men det ER betenkelig at vi auser oss slik opp for noe som statistisk sett foregår sjelden i Europa.

Og ja så klart er det "jævligere" å miste en venn eller familie en hva det er å miste en fremmed. Men om en skole ble bombet i Aust-Agder eller Gøteborg så vil jeg ikke ha noen bekjente noen av stedene og finner handlingen like jævlig. Selv om den ene skolen er nærmere!

Nei, man skal ikke ha dårlig samvittighet for å f.eks bare gi støtte til redd barna, du skal faktisk ikke ha dårlig samvittighet om du velger å ikke gi støtte til noen... MEN du burde ha dårlig samvittighet om du gir totalt fan!

@Santonse
Leste det ikke som kritikk heller, men som engasjert og klokt. Og sint og fortvilt.

nå er jo Sverige i terroralarm,så håper virkelig ikke trusselen om terror i morgen skjer ...

Jeg har lagt ut støtte for de andre landene også, syns vel det hadde vært veldig greit med ett flagg/fane eller noe som sto for at vi er imot terror, f.eks peace tegnet, da gjelder det jo alle !

Vi er nok enige de fleste her, Santonse, men det har jo også vært rettet en del kritikk mot de som har flaggfilteret på i sosiale medier. Mange har latt seg provosere av at europeere er Europa nærmest. Ditt innlegg rørte nok litt i følelsene knyttet til den kritikken, som i hvert fall jeg synes er meningsløs. Har selv droppet flagget av samme grunn som deg, men synes likevel det må være lov å kjenne et større engasjement for noe som er nært enn noe som er fjernt uten å bli kritisert for det. Det går ikke på tvers av grunnleggende verdier og en selvsagt erkjennelse av likeverd for alle - på tvers av alt.

Alle har og er sin individualitet men alle har også mulighet til å søke det som strekker seg videre utenfor/innenfor sin personlige begrensning.

Det er forskjellige definisjoner på ulike typer kjærlighet, og betydningen av disse kjærlighetene er særdeles ulike.

De gjengs gjenkjennbare former for kjærlighet kalles ofte
-Eros
-Storge
-Pragma
-Mania

-Agape
Denne form som hever seg over de andre. Ubetinget omsorg uavhengig av bekjentskap, uavhengig av personlige uenigheter, til og med uavhengig av andre parts potensielle ondskap. Ingenting forventes tilbake...

Denne sistnevnte formen er hevet over oss menneskers personlige kapasitet, men vi kan oppsøke den. (Og jeg personlig trur at alle opplever blaff av den en eller flere ganger i løpet av livet.)

@santose
Hva gjør livet til hun eller han eller de eller dem så mye mere verd enn livet til andre?
Folk har i seg mere og mindre av vidt forskjellige kjærlighetsformer.

Dette var såkalt ingen forklaring på spørsmålet ditt, men et forsøk - i den grad det er mulig - å sette noen ord på det.

Mente ikke å kritisere din tilnærming Santonse, den er helt fin. Men denne debatten har jo gått en rekke steder det siste døgnet og litt til, og det er mange som har kritisert enkeltpersoner for å gjøre det. Det er det jeg mener blir feil. Så ditt innlegg som en del av hele debatten, og ikke helt løsrevet fra alle andre innlegg rundt omkring som dreier seg om det samme :)

Det som kanskje skremmer mest er ettervirkningene..
de som har ytret skepsis mot denne flyktningstrømmen som vi opplever har jo med dette dessverre fått mer bensin å helle på bålet med.
Og jeg må si at jeg er til tider skeptisk selv, ikke til flyktningene, men kontrollen av hvem som kommer...

Samtidig er det lurt å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det er jo i overtall muslimer som blir drept i terrorhandlinger av IS og andre.
Jeg er vokst opp med å ikke skjære alle over en kam.
Og håper også at vi ikke glemmer at dette er ikke muslimer, dette er terrorister som er ekstremister.

@msObvious
Og det er en debatt jeg mener er litt viktig å ta..

Selve debatten tenker jeg, ikke enkeltpersoners valg.

@santose 21:48
JA
Viktig.

Franske liv er ikke mer verdt, men folk viser solidaritet med et europeisk land man har noe til felles med og står nært. Jeg hadde flagg pga hva det franske flagget står for, fra den franske revolusjonen til hvordan Europa utviklet seg demokratisk. Flagget også fordi jeg har feriert i Frankrike flere år på rad og føler med dem.

Jeg liker ikke at folk sine følelser skal bli til politikk og til hva som er korrekt å vise. Da er vi på vei til å bli cyklopenes land som Knausgård så treffende skrev om Sverige.

Når dramatiske ting skjer så bruker jeg å lese arabiske og nord-Afrikanske aviser og ser på arabiske Al Jazeera. Og har ikke sett mye solidaritet for Frankrike el. Beirut. Hvorfor setter ingen spørsmålstegn på deres mangel på støtte ala det europeere viser? Tvert i mot så er det mye snakk om sunni og shia. Er europeernes liv mindre verdt der? Europa som er liten får mye moralsk pekefinger uten grunn, og Asia og Afrika blir fritatt for hvordan de opptrer.

Jeg er enig at Facebook skulle ha sett på at verden er mer enn vestlige land, men tror de går etter der pengene er å tjene. Folk som ville støtte Beirut kunne ha lastet opp libanesisk flagg og merket hashtagg på fb, twitter og instagram. Men når vestasiatere og nordafrikanere selv ikke gjør det worldwide så forteller det sitt.

Konklusjonen er at ingen skal gjøre følelser om til politikk, da har noen tatt kontroll over andre og friheten er borte. Verden er også seg selv der folk viser solidaritet og støtte til de som er nærmest.

Leste om buingen under markeringen Paris der Irland-Bosnia spilte. I utenlandske aviser står det at buingen kom fra det bosniske publikum. Så det å kun kritisere den ene parten for at de viser solidaritet er ikke pent. 

Dette er ikke en kritikk til @ts, men til stemningen i deler av den norske befolkningen. Kan også undre på om palestinernes liv er mer verdt en afrikanske liv hvis man skal være konsekvent i det med å vise følelser.

Jeg har ikke satt noe flagg på profilen min. Føler hverken jeg selv eller andre får noe ut av det, og jeg gjør ikke dette kun fordi alle andre gjør det. Men jeg kan dele artikler, statuser, bilder (fredssymbolet forlenget til Eiffeltårnet f.eks) som jeg syns er treffende.

Det betyr ikke at jeg ikke følger med eller syns det er trist det som har skjedd. Sjokkert? Om man har fulgt med på nyhetene de siste årene er det ikke noen grunn til å bli sjokkert lenger.

Folk må selvfølgelig få gjøre som de vil. Ser ingen grunn til å kritisere folk som velger å sette et fransk flagg på profilen sin. Selv ikke når man ser at det er mange andre som blir drept på tragiske måter. Om det er en måte å få utløp for sorg, å vise medfølelse på, eller at det bare viser hvor lett det er å trykke på en knapp og følge strømmen så må det respekteres.