Familie.

Prøve å sette opp et scenario her;
Du har datet en dame/ mann en stund og er veldig forelsket. Du har allerede snakket om fremtiden med vedkommende. Men du har ikke presentert henne/ han for familien enda.

Dagen kommer for presentasjonen og du merker fort at h*n ikke går overens med et par av medlemmene i familien din. Dette skyldes ikke at din kjæreste oppfører seg dårlig, men kjemien dem imellom blir bare dårlig.

Hvor viktig er det for deg at familien liker kjæresten din? Blir du påvirket av familiens mening om din kjæreste? Skifter du mening om kjæresten din på grunnlag av det familiemedlemmer mener om han/ henne? Hvis du skifter mening om kjæresten, er det nok til å gjøre det slutt med han/ henne?

Hvis jeg liker kjæresten min og er stolt av ham kan andre mene hva de vil...

Det er ingen som kan ha kjemi med alle, så det betyr ingenting for meg om ikke kjemien er på plass med familien, men han må ha kjemi med mitt barn, det er veldig viktig :-))

Oi. Det kommer litt an på hvilke(-t) familiemedlem(-mer).
For meg går det omtrent sånn: stebrødre/stemor < far < mor/søster.
Jeg hadde nok spurt meg selv hva som gjorde at noen i familien ikke hadde likt henne, men de få jentene jeg har presentert hjemme har vært velkomne. Søster er den første jeg går til når jeg trenger litt råd og vink - siden hun ikke har på seg rosa kjærleiksbriller. Hadde hun sagt det var en dårlig idè hadde jeg nok tatt det mye mer til meg enn om stefamilie sa det.

Første samboer tror jeg nok var litt mindre likt enn nummer to. Skyldtes nok etnisitet- eller rettere; faren hennes. Spesielt på min fars side var det nok litt bekymring for at hun og jeg skulle bli utsatt for æresdrap eller noe i den duren... Men, skal innrømme at det tok halvannet år før svigerfar anerkjente min eksistens. Da ble jeg til gjengjeld veldig godt mottatt (svigermor likte meg fra dag èn uansett).

Så hvis familiens skepsis baserer seg på noe de ikke er vant med; (sub)kultur, etnisitet, religiøs bakgrunn (partners eller egen), politisk ståsted osv med de forutinntatte holdninger alle har om alle - da spørs det om jeg hadde brydd meg så fryktelig mye. Da er det tross alt gjerne at man bare trenger å bli litt bedre kjent så man ser personen bak.

Det jeg ikke helt skjønner er hva du mener om jeg også hadde skiftet mening om kjæresten? Altså at de påpeker noe "feil" og så endrer jeg synet mitt på at det går fra noe positivt eller nøytralt ved henne til at det plutselig er noe negativt?
Kan jo hende at familien påpeker noe som jeg ikke har tenkt over og så tar jeg det mer til etterretning - men spørs jo da hvor mye man vektlegger det selv, og tror det vil ha å si for fremtidens forhold sammen. Er uansett ganske stor takhøyde i familien min heldigvis. Samtidig gjør det at jeg nok ville tenkt meg litt om hvis de hadde påpekt noe negativt ved en ny kjæreste, med mindre det kun gikk på personlig kjemi. Far giftet seg jo med en jeg ikke liker - men vi er (blitt) voksne mennesker så vi oppfører oss for det meste som nettopp det.

Er det ofte man er sammen med familien da? Hadde jeg flytta til Tromsø og truffet egen familie 3 ganger i året spiller det nok mindre rolle enn hvis jeg skulle tatt med meg kjæresten hjem annenhver helg og brukt 3 uker av sommerferien sammen. Blir rimelig slitsomt med folk som ikke kommer overens

Enig med Lisalinn når det gjelder søsken, foreldre og eldstepoden, men er nok litt mer vár når det gjelder minstemann. Men igjen, jeg ville ikke involvert meg i en som ikke hadde likt barnet mitt. Men det er en annen sak. Han jeg kommer til å møte er selvsagt en likanes mann som kan omgås de fleste med letthet 😉

Jeg tror det i min vurderingsevne ligger en liten stemme som sier "kunne du tenkt deg å presentere han er for faren din eller sønnene dine?". Hvis jeg ikke kunne tenkt meg det så er han ikke "hel ved" og da er han ingen kjærestekandidat uansett.

Vi har snakket om hvor vi legger lista tidligere her på forum.
Lista mi ligger nok der at om han ikke er presenterbar for de viktigste i livet mitt så er han ikke mannen for meg uansett.

Dette blir for hypotetisk til at jeg klarer å ta stilling til det. 😊
Min familie tar imot alle nye med åpne armer.

Hvis jeg hadde vært forelsket og så for meg en fremtid sammen med han så hadde ikke familien min sin mening betydd mye for meg. Nå bor jo jeg langt fra familien min og ser de bare noen ganger i året, så derfor vil min egen lykke komme foran.

Når jeg var ute på lørdag var det ei dame som fortalte at typen hennes hadde kjølnet betraktelig etter at hun hadde truffet søsteren hans. De hadde et nært forhold (kanskje litt vel mye nært) og så hverandre ofte. Det gikk kun kort tid før typen slo opp med henne. Var ikke det litt vel drastisk? Hun følte seg verbalt angrepet av søsteren flere ganger, men fikk ikke noen som helst støtte av typen som heller holdt med søsteren. Synes dette hørtes drøyt ut. Håper jeg slipper å oppleve det.

der er vel jeg heldig slik sett,pga jeg har ingen fam pga mamma er død etc, kun en søster som jeg har minimalt kontakt med pga store klasseskilnader (fra hennes ord)

så han som får meg som en partner trenger å bare forholde seg til meg og mine 3 barn, men bare ett som bor hjemme nå ;) at min fremtidig partner tar min datter i mot med åpne armer er meget viktig for meg, siden min datter ikke ser sin far så allverden ;) må ha en mann som behandler min datter med samme respekt som han gjør med sine ;))

så han må nå igjennom min datter hehe ;)

til gjenngjeld får hans mor en flott svigerdatter haha ;))

Jeg husker jeg ble meget sjalu/irritert med en gang vi bror fikk seg kjæreste, mye fordi hun var like gammel som meg. Likte jo ikke at noen tok ifra meg storebroren min, og at han skulle flytte ut og hele pakka. Tok ikke mange månedene før jeg tok meg sammen, og virkelig gikk inn for å bli kjent med henne. Vi er nærmest bestevenninner idag, prater om alt og møtes både hjemme og ute. Tenker ikke lenger over at hun er samboer til min bror.

Utover det så har ingen av mine to ekser(selvom begge forhold varte 3 år) rukket å møte familien mer enn en gang eller to, og jeg vet kun at de likte første...

Jeg kan ihvertfall ikke si annet en: Gi det tid!!!:)

@Villrosa
Ja det hørtes slik ut ja. Hun hadde visst kommet med noen ganske krasse uttalelser.

@karenina
Nå slipper hun å ta stilling til dette da siden det ble slutt pga dette (hennes ord).

Ja Perla, nå har jeg jo bare fått hennes versjon. Jeg rehner med at det var noe mere enn bare søsteren som gjorde utslaget, men hvis det er sant det hun fortalte meg (hun fortalte om noen utsagn søsteren hadde kommet med) så er det mer enn nok til at jeg ble skeptisk. Man sier ikke slikt som den søsteren gjorde.

barna mine betyr alt for meg, og siden det bare er prinsessa som bor hjemme nå er jeg totalt avhengig at det går bra på den fronten,pga hun kommer først bestandig ,hun er livet mitt, (også de 2 store sønnene mine) så er det null kjemi mellom min evt partner og mitt barn må jeg tenke på min datter først ;) ingen mann kan ta hennes plass ,så betyr det at jeg må gi han opp så gjøre jeg det ;)

Det forstår jeg thelady. Han skal tross alt bo sammen med dere (mest sannsynlig), og da er det nødvendig at de går bra sammen.

@Hoven
Hadde jeg bare vært 10 år yngre nå... sukk...

Dette har aldri skjedd, og jeg tviler på at det kommer til å skje.
Jeg liker gjerne de foreldrene mine også liker.

Men OM det skulle skje, er mine foreldre kloke nok til å skjule dette og omfavne ethvert menneske som gjør meg lykkelig. Faktisk.