Hei. Når du prater med ei dame og alt virker bra helt til hun får vite at du ikke har jobb, så hører du ikke mer. Noen som kan gi noen gode svar på dette?
Jeg har opplevd det flere ganger. Det har sine årsaker til at jeg ikke jobber, men jeg skulle ønske at jeg kunne jobbe. Vet at mange tenker "sofasliter" med en gang.
Du har vel egentlig svart på ditt eget spørsmål.
I en ideell verden er det kun kjemi og fysisk/mental match som teller.
I den virkelige verden vil mange ha kriterier som f.eks ha en jobb, egen leilighet, faste treningsrutiner, godt forhold til familie, etc.
Kanskje endre i profilteksten din, så jentene vet hvem de snakker med. Hadde nok "lagt på røret" kjapt selv hvis jeg hadde blitt oppdatert om selvfølgeligheter som burde stått i profilen. Når du sier at det har sin forklaring, så takler vel "den rette" det.
Det kommer helt Ann på hvordan situasjonen er.. Er man under en utredning ol med tanke på hvilke jobber som passer en av hensyn til en evt sykdom så ser jeg ikke problemet.. Det jeg blir litt skeptisk til er dem som har værti utallige div jobber men ikke får bestemt seg for hvilke jobb de ønsker .. Ei heller de som har jobba noen Mnd blitt gravid... Begynt å jobbe litt etter et par år igjen og Samma leksa igjen og igjen .. Da kjenner jeg blir litt skeptisk..
Takker for svarene dere gir.
Skjønner det.
Jeg har ikke noe vondt å si om damene, for alle har sine meninger og ønsker om en partner.
Trodde de fleste var på utkikk etter den ene...?
Ja nettet er en nådeløs sjekkearena. Den enorme mengden av potensielle gjør at det blir veldig overfladisk, nærmest en audition. Er kandidaten er bra nok, pen nok, vellykket nok etc. Så det å være uten jobb gjør det nok mye tøffere å nå fram, dessverre.
Er nok mer vanskelig ja, men jeg har ikke gitt opp håpet.
I feel your pain klumpen, I know the feeling.
Ja det finnes helt sikkert noe jeg kan gjøre :-).
Jeg har alltid vært glad i å jobbe, så det er veldig rart når en ikke får gjort det nå pga helsen. Men håper etter div undersøkelser og behandlinger at jeg skal komme ut i jobb igjen.
Jeg ble sammen med en arbeidsløs mann fra sukker en gang. Det plaget meg ikke at fortalte at pga. finanskrisen mistet han med flere jobben og at han nå lette etter noe nytt å gjøre. Likevel var det problematisk at han ikke jobbet. Ikke pga. status. Ikke pga. økonomi. Men rett og slett fordi han hadde så mye ledig tid. Tid til å sende meg meldinger, svare på dem med en gang gjerne hele dagen…. Tid til å stå klar og opplagt og ville finne på noe når jeg var ferdig på jobb og sliten.
Tolket alt jeg sa…. det hadde han jo tid til!
Så derfor ville jeg nølt lmed å legge opp til romantikk med noen som har så mye ledig tid.
Ok, men gjorde han ingenting i huset mens du var på jobb?
Ordne med hverdagslige oppgaver å ha middagen ferdig da dama kommer hjem fra jobb er da så koselig da. Så kan begge slappe av og kose seg resten av dagen :-)
Tenk at du sitter i en sånn situasjon og opplever dette selv. Hva hadde dine tanker vært da?
Nettdating er muligens den mest kyniske datingen som finnes.
Det skal bare en ting til før man går videre.
Selv så kan jeg si at jeg og har blitt mer "selektiv" med årene, det er pga egne erfaringer, så da velger og ikke gå videre med noen.
Ikke at det strømmer over med meldinger hos meg, men føler jeg at den personen ikke er den jeg ser etter, så kan jeg likegodt avslutte det først som sist.
Vet ikke hvor lenge du har vært her inne, men ikke ta det for tungt om du ikke får svar. :)
Uansett så er det FREDAG!
God helg!
Jeg kan skjønne at folk tenker slik om dem som ikke har jobb. Det er nok mange grunner til det.
Jeg hadde nok også vært skeptisk til en som ikke jobbet.
Innlegg slettet av bruker
Jeg synes det bør stå i profilen under "Jobb og interesser". Noe ala "Jeg er pr i dag ikke i jobb". Enkelt og greit, da er det på bordet med en gang.
Igjen så takker jeg for deres meninger.
"uten jobb" tyder, for meg, på diverse problemer jeg ikke nødvendigvis ønsker å involvere meg i. Forklaringen bør være veldig, veldig god.
Men er det ingen menn som ser gleden og fordelene av å ha en konemor som steller hjemme? Og som likevel er økonomisk uavhengig?
Vet ikke helt hva du tenker på @EnBraFyr,men jeg "pusler" i heimen, og lager mat, baker, og holder det sånn passe rent og ryddig...
Fordelen er jo at jeg som regel har overskudd til å møte de som kommer inn døren, med smil og glede.. Og kanskje noe godt!
Så du kan vel si at jeg gjør forefallende arbeid og oppgaver i hjemmet. Ikke sååå flink til å skifte dekk og henge opp tyngre ting som hyller etc, men det kan man kanskje få hjelp til?
@Voksendame
Høres ut som du "dodged a bullet" med han der da :-).
Jeg vil ikke like at min partner har en jobb. Jeg skal være forsørgeren, og dersom hun har en vanlig jobb så virker det som at jeg ikke gjør min jobb som forsørger.
Jeg vet. They are few and far between :-) Jeg trenger en kvinne som tør å være kvinne. Det er ikke uten grunn at 50 shades of grey er så hot :-D
Hehe :-) Enbrafyr. Jeg ser den med å være et troll. Men jeg er bare gammeldags. Jeg ser at det var en dårlig formulering. Men jeg vil ha et liv med minimalt med stress. Vil ikke ha tidsklemma. Folk stresser så mye. Jeg har et høyt stressnivå på jobb, det får holde.
Mange av damene nå til dags er desverre ute etter bolig, de ser etter en mann de kan lett utnytte i noen tilfeller, eller være en flukt fra skyhøye leie priser. Flytte raskt inn hos "offeret" for så å begå "hellig brødet" å slippe å betale den høye husleia. Ofte søker hun trygghet, omsorg, samt faste rammer!, det er og især det siste ikke så værst !!
På datene så pleier jeg å ikke nevne at jeg har en fin bil, jeg sier det er en gammel bil, å at jeg leier. Sannheten er at jeg har en bil som koster en mill, så leier jeg heller ikke, dette har jeg jobbet knallhardt for , selv pantet flasker i yngre dager å satt pengene inn på banken!!
Det er slik at de skal være glad i meg å ikke pengene, så derfor så er det alltid sex før middag !
Det er ikke så lett det når man får vite at en potensiell kjæreste ikke er i jobb. Jeg ville nok ha forhørt meg litt om det er uførepensjon eller om det er midlertidig, alle kan bli arbeidsledig og det ser jeg ikke på noe problem. Men hvis man ikke skal tilbake i jobb hadde jeg hatt problemer med det. Jeg var sammen med en i 5 år som ikke hadde jobb og det ble jeg som måtte forsørge han, det synes jeg var noe dritt, som alenemor og ikke verdens beste økonomi var dette tøft, spesielt og se alle mine oppsparte penger gikk bort for å få endene til å møtes fordi han ville ofte besøke slektningene sine og familien som bodde i Skottland. Men det verste var at det var til slutt ingenting å snakke om. Det ble om vær og vind og om å rydde hjemme da han ikke hadde noe sosial omgang med hverken arbeidskolleger eller venner. Heller ingen forståelse for at jeg var sliten, mens han hadde hvilt seg hele dagen og var klar til å gjøre noe. Hoppet nesten på meg verbalt når jeg gikk inn døra eller gjerne vill at vi skulle finne på noe sammen. Nå sier jeg ikke at alle er slik, men det får i alle fall meg til å tenke godt over om jeg er villig til å møte en som er uføretrygdet. Men som sagt er man bare arbeidsledig og er på søk etter noe, blir jeg situasjonen en helt annen. Det kan skje den beste. :) Man finner fort ut om det er en sofasliter som ikke ønsker seg tilbake til jobb eller en som ønsker å jobbe.
@skaramanga
Jeg tror de fleste jenter i dag klarer seg selv og ikke har noe behov for en med penger, jeg driter langt oppi hva slags bil han har så lenge han har en jobb og kan forsørge seg selv :) Men jeg har opplevd flere mannfolk som nesten hadde flytta inn hos meg i tankene på første date...fordi de eier ikke nåla i veggen og vil spare leieutgifter, det er ikke mye moro. Men jeg har ikke noe i mot å dele mine sparepenger eller eiendeler med en jeg blir glad i så lenge det går litt begge veier :) For det verste jeg veit er de som skal dele på alt helt ned til krona hver gang man skal handle noe sammen.
Innlegg slettet av bruker
Ikke alle kvinner er ute etter at mannen skal ha egen bolig/god råd.
Selv skal jeg kjøpe egen leilighet i år etter å ha spart opp egenkapital i mange år. Har vært økonomisk uavhengig og jobbet mange år i samme bransje.
I dagens samfunn hvor det er høye levekostnader, så må man faktisk bidra begge to hvis man vil ha en fin fremtid sammen. Det er realiteten i dag.
Klart man kan bli arbeidsledig av ulike grunner, men som folk nevner her, så er det viktig å vite om det er varig eller midlertidig. Hvordan man håndterer situasjonen har mye å si. Søker man på nye jobber og stiller opp på jobbintervjuer, så viser man i hvertfall at man ønsker å ha en jobb og komme ut av situasjonen.
Jeg skjønner også at enkelte ikke ønsker å ha forsørgeransvar for den andre og at det oppleves som en belastning.
@Linheia
Jeg har stor forståelse for det du sier. Jeg har også vært sammen med noen uten arbeid som oppførte seg sånn. Men jeg har også vært sammen med en som hadde full jobb (en kjedelig jobb fra 7-15 som han kunne i blinde og hvor det ikke var noe miljø). Bortsett fra at han hadde mer penger, oppførte han seg helt likt. Han var klar til å møtes halv fire og var opplagt til å finne på noe hele tiden. Verden hans besto ikke av andre elementer, det var knapt familie og nesten aldri snakk om venner og da føltes han like arbeidsledig som han som faktisk var det.
Så det med å ha en egen verden som man kan fylle på egenhånd er noe jeg kommer til å se etter framover - enten de har jobb eller ikke!
Jeg tror at en kort forklaring vil være smart i profilen din.
Lykke til med å finne en trivelig dame.
Det er vel ikke uvanlig at man ønsker en partner på samme nivå.
Dette kan være på mange områder, der også arbeid er en av flere årsaker.
Jeg har møtt jenter som ikke jobber, og selv om jeg gjerne drømmer om en hjemmeværende kone, er det neppe det jeg vil ha. Det handler om sosial adspredelse, følelsen av å bygge noe sammen. Skal man klare å få et forhold til ting sammen må man føle at man er del av noe, og ikke en byrde. Begge må føle at de har ting sammen, det er ikke så lett når en ikke har jobb.
Ved ikke å jobbe er det jo naturligvis det økonomiske som blir mer krevende, men også mangel på sosial omgang med andre, likeledes mangel på krav i hverdagen, og evnen til å presse seg selv til å yte lit ekstra synker.
Erfaringsmessig blir altså de jeg har møtt uten arbeid fort litt mindre med på hva som skjer i verden, ofte er dette mennesker som ikke selv har ansvar for noe, det er gjerne alle rundt som har skylden. Alle legene, NAV, sykehuset, Systemet, etc etc. Min erfaring er naturligvis ikke statistisk korrekt, men det er raskt slik at de uten jobb gjerne har en million mer eller mindre dårlige forklaringer på hva som er skyld i deres reduserte evne til samfunnsdeltagelse. Svært få, om noen har sagt, det er min feil.
Gode innlegg @spitfire10 og @Nemls!