I skyggen av eksen...

Nå begynner det å bli noen år siden jeg ble skilt... Så på face at eks ble fridd til... Og der var det utrolig mye likes :). .. Samt fest med mange av det som var mine venner.... Føler at jeg først ble sviktet den gang... men værst er det med det lille miljøet og yndlinsfaktoren hennes. Nå 5 år etter, kjenner jeg at jeg sitter med litt nag, og føler meg litt på utsiden og i skyggen....
Flere som har litt sånn mulefunkne tanker innimellom ? :)

Jeg mener dette i absolutt aller beste mening:

https://www.youtube.com/watch?v=moSFlvxnbgk

Enig med Chris her, let it go :)

Du må huske på at venner blir i midten de skal ikke velge side.De er bare glad på hennes vegne. Ja flere kan ha slike tanker, tror nok ikke du er alene om det. Jeg selv hadde slike tanker i etter bruddet, selv om det var jeg som gikk, følte jeg ett stikk når de kontaktet han i stedet for meg, men de viste jo ikke om hvordan han hadde vært da jeg ikke hadde fortalt noen hvordan jeg hadde hatt det og de syntes jo selvfølgelig synd på han som ble "dumpet." Jeg valgte å legge det bak meg å gå videre med livet i stedet for å begynne å snakke stygt om han. Så prøv heller å ta bort disse vennene på face så slipper du å se dette som gjør at du får slike tanker innimellom :)

Så er spørsmålet om du fortsatt er venn med eksen på Face? Bud 1 er å fjerne ekser som har betydd mye og som man reagerer følelsesmessig i forhold til.

Det er vel ingenting i veien for at du kan kontakte de vennene dere hadde felles? Jeg tenker at de aller fleste venner var i utgangspunktet den ene eller den andre sine da dere ble sammen. Det er naturlig at han holder seg mest til den man kjente før paret oppsto. Hvis man bare menger seg med kjærestens venner over år, er det lett å gå i fella og sitte ensom tilbake ved et brudd. Var det det som skjedde?

Hun har kontakt med mine som ble hennes, ellers kjenner hun alt og alle og er en yndling rundt om... Jeg er vel bare litt bitter og vonbroten :) Har da et greit forhold med barna, derfor hun er på face.. Nei mye ramlet sammen den gang... var syk en stund, sleit med lite jobb.. hadde ingen som brydde seg noe særlig. Vanskelig å få tak i noen ny her på bygda og...bundet med barn osv... Men hun svever igjennom alt,, Kommet over henne sånn kjærlighetsmessig... Sliten litt med helsen og... så jeg er vel bare drittlei... Skulle ønske jeg bare kunne klippe alle tråder, og starte på nytt.. En tanke som streifer,, Men det hadde vel ikke vært så greit det heller :D

Barna antar jeg dere klarer å avtale uten face. Det er sjelden at det gjør noe godt, overhodet, å ha en eks på face om det fortsatt er noe som helst med bruddet som er vondt.

Folk tror det er så lett.. Som om man bare kan manne seg opp og trykke på en knapp, så er det ferdig.
Er dessverre ikke slik alle av oss funker.

DA oppfatter jeg det som at noe i deg VIL følge med på hva hun gjør?
Ellers er det bare å droppe henne på Face. Du kan for øvrig være venner med henne der, men velge å fjerne henne fra dine oppdateringer - så ser du ikke det som plager deg. Er det NOEN grunn til å ikke gjøre det?

Du sier hun har kontakt med dine venner. Det er forskjell på det og på å stjele dem helt, slik at du ikke har noe kontakt og ikke blir bedt på fester der hun er osv. Jeg skjønner at man kan føle et stikk av noe ubehagelig når dine tidligere venner hyller hennes nye menn og forhold. Men igjen - hvorfor be om å få det i fleisen?

@skeptisk
Det er vel ikke noen her som har sagt at det er enkelt, for det er det ikke.

Men sånn er nå livet det presser i mot, og vi må bare presse tilbake for å skape et godt liv, noen ganger får du et skikkelig slag i trynet, og da har du to valg, du kan legge deg ned til å grine å bli liggende. eller du kan børste av deg å gå videre. Hvordan en gjør dette er individuelt, men første steg må vel være å kutte tråder som facebook og liknende. (som flere har sagt før meg)

@TS
Jeg skjønner av hva du skriver at jeg er betydelig eldre enn deg. Det hindrer ikke at følelser regjerer på samme måte.

For det første vil jeg råde deg til å holde deg ute av alle steder hvor du vet at hun er medlem. Nødvendig kontakt kan du holde via mail. Uansett i hvilken sammenheng du finner ting som minner deg på henne, så får du et støkk, og det trenger du ikke utsette deg for.

Det finnes mange veier ut av dette, men du må forsøke å gjøre noe konstruktivt. Det finnes mange som kurser i samlivsbrudd. Det finnes steder på nettet hvor du kan komme i kontakt med andre i samme situasjon, og det finnes grupper i kirkene som arbeider med slikt, uten at det er forkynnende.

Begynn i det små, og forsøk å løfte deg frem. For min del hjalp det å skrive meg ut av ting. Skriv et brev hvor du oppsummerer alt du synes er vanskelig. Slikt klarer tankene og setter ting i perspektiv. Når du er ferdig, så brenner du brevet og forteller deg selv at nå er du ferdig med dette. Det virker ikke med en gang, men etterhvert begynner depresjonen, ja, jeg tror det er en depresjon du har, å gi seg.

Gjør ting for å glede deg selv. Gå på en utstilling, se en konsert, oppsøk miljøer hvor du trives, og snakk med folk. Nei, det er ikke lett, men det er DU som må gjøre det.

Lykke til
Hilsen Gammer`n

Om det er 5 år siden så er det kanskje på tide å ønske henne lykke til på veien videre?
Husk en gang i tiden ville du gjøre alt for henne. Du ville gått igjennom ild og vann for henne. Du ville ofret ditt eget liv for henne.
Den gangen ønsker du henne alt godt. hva har skjedd?
Om du virkelig elsket denne kvinnen i ditt liv så ville du henne alt vel, hvorfor vil du ikke det lenger?

Om du virkelig ønsket henne alt vel så må du vel ønske henne det også når det gode ikke innbefatter deg?
Det siste jeg sa til x'en før jeg fikk vite at hun hadde ligget med en annen kar det siste halve året var "Jeg elsker deg og vil deg bare det beste"
Jeg mente det, fra hele mitt hjerte. At hun ikke hadde de samme følelsene for meg var ikke hennes feil. Når vi så gikk videre hvert til vårt så var det bare å være ærlig. Jeg ville henne bare godt.
Tenk nå på deg selv, ønsket du kjæresten/kona bare godt?
Om du gjorde det, og det tror jeg vel du gjorde. Ønske henne bare godt nå også.
At du er sjalu eller føler deg pjusk er bare en tanke, slå den bort og fokuser på at du ønsker henne alt godt.
Du burde egentlig glede deg over at en du er så glad i nå får livslang lykke. Se det som at din jobb i hennes liv er over, nå er jobben din å sørge for barna. Din jobb er å sørge for at barna har det så godt de kan. Hennes lykke er nå noen andres ansvar, men gled deg over at hun har det bra. Når du kan slippe fokuset på at du har det så fælt, men heller ha fokus på hvordan du selv skal få det bra så snur livet ditt.

Jeg kjenner selv at jeg har litt misunnelse når jeg ser den nye kjæresten til x'en, og jeg jo går alene, men da tenker jeg på de siste ordene jeg gav henne som kjæreste, "Jeg vil deg bare det beste" Den neste halvdelen av den settningen burde lyde "også når det ikke er det beste for meg"
Husk på at kjærlighet er ikke noe som er enhetlig, jo mer du sprer av kjærlighet jo mer får du og jo mer har du å gi. Husk at du er en bra kar som må jobbe med ditt liv.

Takk for sympati de av dere som gav meg det,, Jeg var ganske tidlig ferdig med henne som en ønsket kjæreste, ganske enkelt fordi hun hadde en ny etter 3 måneder.
Jeg gikk på en smell(bygge hus,2 bleieunger,startet firma, begynt på hytte prosjekt, dårlig oppvekst) og gikk ned for telling,,,, da etter noen måneder skulle hun dra. Et år etter vi giftet oss, når jeg trengte henne som mest. Ja jeg brukte litt tid på å svelge den.

Jeg føler alt blir så amputert, i forhold til det familielivet man ønsker,,, unger annenhver uke,,, savnet når de ikke er der og stresset den uken man har alt alene. I noen settinger kan man tenke fy f... så uheldig jeg har vært, til å ha stått på å" jobbet" så mye. I forhold til det så føler jeg i min situasjon en frustrasjon noen ganger fortsatt, ikke en daglig plage, men dog.

Dette kan man kjenne litt på, "urettferdighetsfølelsen", når alt later til å bli suksess på andre siden, mens man selv fikk endel utfordringer på flere områder.
Det finnes ikke kjærlighetssorg, det var bare et av øyeblikkene med litt selvmedlidenhet som ga meg en impuls til å poste ;)

@ EnBraFyr

At du klarer å lese utfra mine innlegg at jeg ikke er "lykkelig" eller fornøyd med situasjonen, skjønner jeg godt.
Jeg sitter ikke å surmuler foran Facebook hver kveld, og tro meg, jeg er typen som tar tak i ting og jobber med de. Men med litt mye stang ut, så kan den beste bli lei og undre seg over hva som kommer :)