"Ferdig med tidligere forhold". ??

Eg ser mange nemner akkurat detta, "ferdig med tidligere forhold".

Som 48 åring, og pappa til to, så har eg ei exkona som eg er meget glad i, og som eg ynskje da besta for vidare i liveet. Eg forlot henna avdi eg såg ho ikkje var lykklig, og da blei rett og slett vondt å sjå korleis hennar kvardag blei forringa. Sjølvsagt er eg ferdig med henna, men eg kjem alltid til å vær glad i ho. Faktisk, alle eg har hatt nær, vært glad i, er eg fortsatt glad i. Eg forventer ikkje att dei skal vær glad i meg, men eg setter pris på att dei veit eg bryr meg om dei. Er eg då naiv når eg seier eg er ferdig med tidligare forhold? I alle år frå tenåro og opp, så har eg aldri vært utro, eg veit eg er ein monogam mann, men eg kjem aldri til å kreva av partner att ho skal væra monogam. Tross alt er forkjellen på enkltindivider stor. Om så ho hopper til køys med ein ex, men så kjem heim t meg, så regne eg med att ho lika vel er ferdig med han i forhold til da å ha eit forhold i samen. Eller er eg naiv då og? Kva forventer dåke i eit forhold? Meiner dåke att eit menneske som har eit anna behov enn deg skal legga da på hyllo, pga att dåke er eit par? Vil dåke att eit menneske dåke har blitt glad i, skal forandra på seg for å tilpassa seg deg? Sjølv så synest eg da høyres heilt forferdeligt ut. Eg er ikkje interessert i å ha ein paertner som eg bestemmer over, eller som eg skal forandra på. Eg ynskje att ho skal leva sånn som ho meinar å leva er. Kva tanka har dåke?

Følsomt det der. Hvis man først har vært glad i noen så er man vel det resten av livet. En man har barn med må man jo ( som regel) forholde seg til resten av livet, men blir vel da mer som et søskenforhold.

Dersom man har sex med ex er man ikke over tidligere forhold og ikke klar for å gå videre, det er ikke følelsmessig avklart. Kanskje man er på vei til å bli det.

Har selv et veldig bra forhold til min barnefar-ex og hadde det vært noe fysisk mellom oss så ville vi jo vært sammen.

Skjønner ikke at du som ikke venter en monogam kjæreste lurer på dette. Åpne forhold er avklarte

De forskjellige behovene avklares tidlig i forholdet slik at man unngår at partner har sex med en ex eller andre.

Mulig jeg krever mye, men en ev kjæreste skal være helt ferdig med tidligere forhold.

Jeg regner med at når folk snakker om å være ferdig med tidligere forhold, så snakker en om at de skal være ferdig med det på et romantisk plan. At en ikke lenger er forelsket i eller puler på eksen sin.

En mener jo ikke at en skal ha brutt all kontakt, osv. Spesielt ikke når barn er inne i bildet.

Ja,pow, det er helt riktig :) Jeg giddet bare ikke å utdype, sent på kvelden :p

Du skal være bra sterk i psyken Bugace om du aksepterer sidesprang fra en du er kjær i.. men.. Det er noen få her i verden som faktisk klarer å skille kjøtt og sjel. Jeg har selv tenkt akkurat samme tanke som deg, jeg har lurt på om man kan ha en partner som har sex med andre men som har gitt hjertet sitt til én spesiell en. Jeg lot det bli med tanken for jeg ble i tvil om jeg var blindet av noe, kansje forelskelsen, kansje blindet av redselen for å miste noen og jeg har landet på at om jeg har en kvinne som har noen på si så gjør hun det fordi hun tenker på seg selv og ikke deg/meg. Det er noen mennesker, oftest eldre som lever åpent slik du tenker og det er noe beundringsverdig med det. Har man en travel hverdag med mye reiser eller andre ting som skiller en i hverdagen så går det ann å leve slik uten sjalusi og det er der det ligger. Man skal være svært trygg og avbalansert for å takle noe slikt. Og én ting til, det er veldig ulikt Norge og nordmenn å gjøre slikt, i utlandet er dette langt mere vanlig. Vi er over gjennomsnittet sjalu og eiesjuke her på berget vet du. Om du er naiv eller har en formidabel blodpumpe bak brystkassen din blir altfor vanskeligt å uttale seg om men noe sier meg at du faktisk mener det uten å være blindet. Men tenk deg godt om, det er ikke bare du som skal være sterk i et slikt opplegg. Kvinnen din må også være av samme kaliber og klare å skille kjøtt og sjel, ellers blir du sittende alene tilbake med skuffet hjerte når hun har forsvunnet. Flott, åpent og ærligt innlegg, det skal ha ha cred for.

Til deg Missb.
Klarer du ikke utdype p..ordet selv sent på kvelden sliter du her på bloggen :p

Takk til alle som har tatt seg tid. Sjalusi er da mest øydleggandes som finnes. Ein ting er att da er ei misstilitsærklæring til partneren, ein anna ting er att om ein ikkje klare heva seg øve sjalusien, så går ein glipp av utrulig mykje morro samen med den ein faktisk er glad i.
Anina, du nemner sex med exen. Eg tenker faktisk motsatt, att da hadde vært betre om da var med ein ex. Om to mennesker som fungere bra samen sexuelt, men så har gått frå kvarandre, så vil eg sei da er voksne mennesker som veit kva dei ynskje av livet. Om så ho, som då er blitt min partner, velger eit sexuelt forhold til ein ex, som då ho tross alt kjenner, og han kjenner henna, så veit eg jo att ho velger trygt. Eg er 48, og er har eit større behov for nærhet, og sex, enn kanskje dei fleste menn på min alder. men eg går ikkje ut å blande meg inn i noko eg evnt. vil angra på. Ikkje for eigen del, men avdi eg ynskje ingen noko vondt, som då ein evnt missforståelse kan føra til. Så no kan eg sei eg lever i sølibat. Eg har vært singel siden Juli 13. Om eg finner ei dama, så er eg ganske sikker på att eg klare å tilfredstilla henna, men......Da er dei som er bifile, og som må få oppleva den delen av sitt behov, og der blir eg jo då heilt feil person. Men da kan og vær eg treffer på ei som er i 30 åra, og har eit enno større behov enn meg igjen, og då vil eg heller ikkje begrensa henna. Ja Ensomme Ulv, tillit kan bita ein i halen, og da har blitt den største grunnen til att eg ikkje søker etter damer utanfor EØS landa. Giftemål kan bli virkeleg eit dilemma om ein går på snørra. Eg er ikkje så opteken av om eg blir såra sjølv, avdi eg veit kor eg setter grensene. Eit forhold der dama har eit større behov trenger nok lengre tid på innarbeida seg, og få til ein open gjenomsiktig dialog der ein kan skilla mellom følelsar,mentalt behov, og sex. Eg skiller på sex og faktisk. Elska kalle eg da, og sex er noko anna. Naivt kanskje da og, men eg velge å tru på att da er to forskjellige ting.

Så du mener at bifile ikke kan være monogame? De har vel ikke noe større behov for flere partnere de enn andre? Og nei, jeg er ikke enig i at alle må få oppleve det de har av behov som du kaller det til enhver tid. Det er fordi jeg tror verdien blir mindre hvis man ikke investerer. Å investere i et forhold betyr også en viss grad av forsakelse.

Jeg har også litt problemer med å tro helt på deg. At du går fra kona di fordi du mener hun ikke har det bra nok sammen med deg? Man skiller seg ikke mot den andre personens vilje bare fordi man mener det er til den andres beste vel? Dersom hun alt hadde brutt sitt ekteskapsløfte, så er det ikke så rart om du lot henne gå.

At du så sier at utroskap ikke plager deg, men at det ikke passer for deg, er veldig rart. Vi kvinner har som regel en følelsesmessig tilknytning til de vi måtte være utro med. Mekanisk sex er ikke verdt prisen for oss. Du snakker og å skille sex og følselser. Kvinner gjør det i mindre grad enn menn, selv om vi vet forskjellen vi og. Men det er en grunn til at det ikke er marked for menn i red light district. Kvinner tenner ikke på menn i et vindu. Vi er ikke storforbrukere av porno. Så dersom du tenker at en jente som ligger med eksen, kan være ferdig med han og likevel velge deg - så er det fordi hun får i pose og sekk og ønsker et forhold til dere begge på hvert sitt plan. I mitt hode er ikke det å være ferdig med tidligere forhold. Om hun så bare har lyst til å ligge med eksen uten å gjøre det, så er hun ikke ferdig med forholdet. Sorry. Men tror du lurer deg selv litt her.

@EnsomUlv: Hva sliter jeg med da? :) Tenker du på at jeg bare skrev pow istedenfor Powpowgutt? :) Det er så fall bare en vane jeg har lagt meg til ;)

Ellers sier @metoo det veldig bra :)

En person man har hatt et lengre forhold til blir vel ikke borte fra tanker og sånn ved et knips, og iallfall ikke der det er barn inne i bildet, men selv om jeg har en vennskapelig tone/forhold til mine x'r kunne jeg aldri hatt sex med dem igjen :) Og iallfall ikke om jeg var i et nytt forhold..
Det er mulig jeg er en egoist, men har jeg en kjæreste ønsker jeg at han skal være bare min på det sexuelle området iallfall :) Ikke at han ikke skal ha frihet til å ha venner og finne på noe med dem, men det er noe med å "studere menyen ute, men spise hjemme".
Jeg vet ikke, men jeg må snakke for meg selv og da vet jeg at menn nok har et større behov for å tilfredsstille seg selv til porno i forskjellige former (blader, filmer osv) og det er greit om han også vet å ha sex med meg...
Jeg var i et forhold der x'n kun tilfredsstilte seg selv med den type media, men han rørte aldri meg og da er det ikke like greit lenger...
Jeg "truet" med å gå ut og dekke behovene mine der, men selv med tillatelse klarte jeg det ikke... Jeg var fortsatt gift og da var det uansett der jeg hørte hjemme...
Nei, vennskap og klemmer med det andre kjønn er helt greit, men ikke nærhet og sex...

Gladmamma, deg skjønne eg. Og da var nok der og min ex var. Dog var da ikkje lysto, men mi ex følte seg utillstrekkelig ift meg sexuelt. For oss var da vel mest kommunikasjon som gjorde att me ikkje fekk tilfredsstillt kvarandre.
Metoo. Så att eit menneske kan ha dårleg samvit fordi ein ser att partneres ikkje har da godt, da trur du ikkje på? Exkona mi var fantastisk, og er fantastisk, men oss to i samen var ikkje fantastisk. Ho var eit konstant smil heilt til unge nr to kom. Då forandra ho seg, som mange foreldre gjer. Me tido så forsvant smilet, og ein måtte trkka godt i henna for att ho skulle få da fram, og tru meg, eg jobba med da kvar einaste dag. prøvde å finna måta som me kunne klara kommunisera på. Ho låste seg fast i sitt løp, og klarte ikkje bryta ut av da. Ho gjorde seg sjølv så oppteken, att ho distanserte seg frå problema. Me gjekk i par gruppa i to år for par der ein sliter med bipoloritet, da er då meg, og me fekk oppgaver me skulle prøva løysa i samen. Ho klarte ikkje då heller å komma seg ut av sitt løp, og avstanden mellom oss blei heller enno større. Når ho seier ho trur me skulle kunna løysa da, men ikkje vær interessert i å snakka om da, gjennom 6-7 år, då er da kjørt. Ironiska blir vell att når da endelig var øve, så var da eigentleg ifm ein tur der me hadde da bedre enn på lenge. Fordi me då var i stand til å kommunisera. Om ein går inn i eit forhold, og er konservativ, så må ein vær i stand til å kommunisera, og vær der for kvarandre. Då er da ingen forsakelsar. Har man da godt, så har man da godt. Om ein begynner slita, og ikkje forteller da til partner, då er jo da ingen tillit til att den andre kan hjelpa til med å få orden på forholdet. Jo, da er heilt sikkert bifile som kan væra monogame, men då går sei og å holde igjen. Forsaker som du seier. No veit eg da att om eg som person har eit behov, men partner seier nei, for eksempel ein hobby, så vil eg ikkje føla meg heil, uansett kor mykje da glede den andre. Å forsaka noko som eigentleg er ein del av din heilhet, da har eg ingen tru på att gjer eit forhold bedre. Då er man ikkje samen med rett type partner. Om ein er glad i eit menneske, så setter man ikkje grenser som går utover heilheten til partneren. Då er man eiesyk.

Jeg sa ikke at man ikke kan ha dårlig samvittighet for at partneren ikke har det bra. Jeg antydet at hvis man selv har det fint i et forhold, så er det lite sannsynlig at man vil skille seg kun for at den andre skal få det bedre. Men nå forklarer du jo at dere ikke hadde det så bra som par, og da blir jo saken en annen.

Det er så mange fine ting i livet som har en pris. En pris vi betaler med glede fordi det må til. Det kan være tungt og lite lystbetont å trene for eksempel, men det kan gjøre kroppen godt på sikt og betale seg. Vi må opp og trøste babyer som hyler midt på natta fordi vi har valgt å få barn og da har det en pris. Jeg kan ikke se at det er så veldig annerledes i et forhold. Du snakker om hobby. Ja, fint å ha en hobby. Men må du drive med hobbyen din hver eneste helg og et par dager og kanskje netter i uka, står forholdet i fare. Man må gjøre komprimisser når to personer skal bo tett.

Det å ikke få tilfredsstilt et hvert behov som oppstår på kort sikt, ser jeg ikke på som å ikke få være hel. Tvert i mot. Det ser jeg på som å vise for seg selv og den andre at man har tatt et valg og står for det. Det ser jeg på som karakterstyrke. Jeg lar være å spise alle de sjokoladene jeg har lyst på. Fordi det ikke er bra for meg. Jeg forsaker hele tiden - for å nå et mer langsiktig mål. Jeg har ikke noe i mot at du mener det er bedre å gi hverandre full frihet og ha et åpent forhold. Men utroskap bak ryggen har jeg noe i mot. Å kreve trofasthet av seg selv og andre er ikke å være eiesyk. Det er faktisk helt frivillig å gå inn i et ekslusivt forhold. Men hvis man gjør det, må man betale prisen - og for de fleste er det verdt det.

Metoo. Der er me enige. Å gå inn i eit forhold er verdt mykje. Men er uenig att ein skal forsake noke for å gå inn i eit forhold. Eg trur heilt og holdent på att ein kan få vær seg sjølv, og att forhold er ein bekreftelse på att noken akseptere ein som ein er. Barn ser eg på som ein bekreftelse, og eg har aldri følt att eg har forsaka noko ifm dei. Er jo da flottaste me kan få igjen frå livet. Sjølvsagt, hobbyar kan vær øydeleggandes om ein lar da gå ut øve samholdet. Då er da bedre att ein lar vær å bli samboara i da minsta. Uansett om ein synest om, eller ikkje om, korleis noken ynskje legga opp eit forhold, så er da kommunikasjon mellom dei to som er i hop som avgjer om da lykkast eller ikkje. Om ein føler ein forsake noko når ein går inn i eit forhold, så ser ikkje eg att da kan vær rett å gjer. Kanskje ein grunn til att ekteskapsbrudd er så vanlige. I begge ekteskapa eg har vært i, så har eg fått lov til å vær meg, men i begge tilfelle har ting underveis blitt heilt feil, og når ein då ikkje klara kommunisera, så bygger problem seg kun opp, ikkje ned. Tillit, respekt , og openhet, da er da eg ynskje om eg går inn i eit forhold. Målet er att begge skal få da livet ein ynskje, uten att ein forsaker noko, kun berike.

Jeg blir mistenksom når ei jente skriver "må være ferdig med tidligere forhold". Mistenksom fordi hun kan være av samme "type" som jeg kjenner meget godt fra to samboerskap. En type som er potensielt sjalu på alle kvinner jeg kjenner og har kjent, på kvinner jeg hadde korte forhold med 20 år tidligere, på kvinnelige arbeidskollegaer som sender meg Godt-nyttår-sms på nyttårskvelden osv. En type som har en sjalusi som ikke kan styres eller justeres; en sjalusi som lever sitt eget liv med sin egen fantasi som fastspikret virkelighet.

Jeg har barn med en ex. Denne ex'en bruker meg som "rådgiver" i lange telefonsamtaler når hun har problemer med sin(e) nåværende partner(e), og jeg har hjulpet henne å flytte, skru hyller og alt det der i nytt hus etter forhold med partner som ikke fungerte.

Mange av oss samler på seg en "storfamilie" av personer gjennom livet. I min storfamilie er flere av personene kvinner jeg har hatt både samboerforhold og elskerforhold med. Det er så verdifulle som mennesker at de står hakket over kategorien venner. En slik storfamilie inngår nok ikke i virkeligheten for mange partnersøkende. I valget mellom min storfamilie og å bli kjent med en kvinne som krever den eneste-ene-virkelighet, tar jeg mistenksomheten til etterretning og styrer unna personer med slike krav. Jeg tenker at det må jo være en grunn til at man langt foran det meste av andre kriterier, har det å være ferdig med tidligere forhold som en av de største tankene.

Mange kloke ord fra Bugace, støtter holdningene dine 100%.

Vel....jeg må også tilstå at jeg reagerer litt når noen skriver.. "må være ferdige med tidl. forhold".....Jeg tenker da, at vedkommende har noen dårlige erfaringer på området, eller er av den sjalu typen, som ikke takler at den han/hun er sammen med har kontakt med fks. tidligere ekser, eller har nære venner av motsatt kjønn!
På den andre siden...hva menes med "kontakt med en eks." hvor mye, og hva går det i?
Som det også heter : To be, or not to be!
....

.....Folk er forskjellige og om noen ønsker å være i et såkalt åpent forhold, så blir det opp til dem å leve med det.
Jeg for min del...og med min humor....;)) Må dra på fliret litt her....
Ser for meg denne situasjonen:
Hei, elskling! Jeg bare tar meg en tur bort til Knut (eks) fordi han er så fryktelig ensom...mulig jeg hiver meg et par runder med han også! Men det er jo ikke no farlig...vi har jo gjort det før, trygt og greit liksom....kyss og klem, er jo deg jeg er gladest i...kremt, fixer du middagen imens?
Eller denne:
Hei elskling...I"m home! ;) Beklager jeg ble så sein, hadde jo tenkt å komme hjem i går, men så traff jeg Knut (eks) på jobben, vi prater jo så bra sammen, og vi har jo delt mye i fortiden vett du...han er bare god...inviterte han hjem til oss på lørdag, du har vel ikke noe imot det?
Eller denne:
Pokker mann du kan jo ikke dette med bil !! Jeg ringer Knut (eks.), han fixer det meste, å du vett hvor mye han betyr for meg!
Eller:
Hm, når skulle vi på ferie sa du? passer dårlig i uke 50, fordi da har jeg lovd å hjelpe Knut (eks) med å male stuen, han har jo stilt opp for meg da jeg var aleine!
And so on......he he....nå mener nok noen at jeg overdriver litt....men er det slik å forstå? Om en har vært sammen med noen, så skal du liksom alltid kunne ta opp igjen et slikt forhold når det passer, uansett hvilken situasjon du befinner deg i , og den andre parten i forholdet skal finne det trygt og greit? Da synes jeg det begynner å bli litt "snålt" det hele, i min verden! :))
Respekt og Åpenhet er noe som de fleste (voksne) bør forstå er en av de viktigste grunnpilarene i et forhold! Det handler ikke å bestemme over den andre, eie noen eller sette begrensinger i noens liv!
Man bør bruke den tiden man har, å ikke bruke den til noe som var!
Ps, tilslutt vil jeg si....de fleste (voksne) har møtt mennesker gjennom livet som har påvirket dem, på godt og vondt....som du kanskje aldri skal eller vil glemme. Men, har man et stort behov for å holde på den intime delen av et slikt vennskap/forhold. Så bør en gjøre det klart for den andre før en går inn i en ny nær relasjon med et annet menneske.
Sitat slutt! :)

Hehe.. @ ragger. Unektelig litt komisk - og må av og til være reelle konsekvenser av å til en hver tid stå fritt og ikke gjøre forsakelser i et forhold.

Har også lyst til å skyte inn:

En mann som prøver å være snill mot meg ved og si at han synes det er helt ok å dele meg med ekser og andre hvis jeg har lyst til det, forbinder jeg med svakhet. Svakhet er usexy.

Kommunikasjon er viktig, det er vi enige om. Men for å dele sine innerste tanker, kreves det at man respekterer hverandre. Jeg kunne ikke respektert en mann som gjerne delte meg med andre på den måte, og hadde neppe investert all verden i kommunikasjon eller noe annet. Men understreker her at det er min personlige holdning til det.

Don't ask, don't tell..

En grei filosofi i et forhold som er tenkt å vare over tid. Eiesyke og sjalusi er helt naturlige følelser, ingen vits i å helle bensin på bålet.

Hva noen kaller svakhet er det andre kaller styrke. Synes Bugace spesiellt men også Voksenmann og Dr Dude fortjener en High Five for kloke ord.

Hmmm...det var en tråd(det ts startet med, har ikke lest resten) til ettertanke....må jeg rett og slett tenke litt på. Prinsipielt er jeg egentlig helt enig med deg, men tror for min del, det ville bli vanskelig i praksis. Altså at dama har seg med en annen, fordi denne andre dekker disse behovene i større grad enn meg som da er samboer(eller tilsvarende). Nja...hadde ikke funket tror jeg...selv om jeg sånn ellers ikke kan begrunne det, eller angripe argumentasjonen din...ville bare ikke funket for meg!

Njet.....ville ikje funka! ;))
Joe Bonamassa "Driving Towards The Daylight" Official Music Video ! ;)